Publisert: 19.09.2019

Endret: 18.09.2019

Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon

Nærmere om beregnet utgiftsbehov

  • Les mer

    Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern.

    Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom. Kriterieverdiene skal ikke kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester. Samtidig vil antall innbyggere 90 år og over ikke være direkte påvirket av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen.

    Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,00. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,90 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet.

    I Grønt hefte for 2017 ble det innført såkalt gradert basistilskudd. Det vil si at det er forsøkt å gjøre et skille mellom «frivillige» og «ufrivillige» smådriftsulemper. I analysene i denne rapporten er det de faktiske smådriftsulempene som har betydning. Vi har derfor sett bort fra beregningene av gradert basis som er gjort i Grønt hefte.

    Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra Grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2017 er basert på data i Grønt hefte for 2018 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Det blir imidlertid mer komplisert å bruke Grønt hefte et år frem i tid når det gjennomføres kommunesammenslåinger. Grønt hefte for 2018 er inndelt etter kommunestrukturen i 2018, mens regnskapstallene følger kommunestrukturen i 2017. Vi har foretatt en sjablonmessig oppdeling av dataene i Grønt hefte 2017 og 2018 for de kommunene som har slått seg sammen disse årene. ASSS-kommunene er så langt bare indirekte berørt av dette.

    Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov.

Beregnet utgiftsbehov per innbygger

Samlet sett har Bærum et utgiftsbehov per innbygger som ligger litt over landsgjennomsnittet og det har vært små endringer de siste tre årene. I 2018 var utgiftsbehovet i Bærum 0,3 prosent høyere enn landsgjennomsnittet

Bærum har et relativt høyt utgiftsbehov til barnehager og grunnskole. Dette har sin motvekt i et relativt lavt utgiftsbehov til sosialtjeneste, kommunehelse og pleie og omsorg.  Dette viser at Bærum har en forholdsvis ung befolkning. Bærum ligger også relativt lavt på kriterier som ligger til grunn for utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste. Det betyr at Bærum har relativt få aleneboende, uføre 18-49 år og har relativt lav opphopning av skilte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt.

 

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Bærum kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni 2018. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2013 – 2025, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 2019. Oppdaterte befolkningstall for 2019 er innarbeidet.  Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2019 = 100.

Utvikling i folketall

Bærum forventes å få noe lavere befolkningsvekst frem mot 2025 enn de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2025 på om lag 5 prosent, mens veksten i Bærum er anslått til 3 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,5 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 529 personer per år.

Dette er klart lavere enn Bærums befolkningsvekst fra 2013 til 2019. Da økte befolkningen i gjennomsnitt med 1,4 prosent per år, noe som tilsvarte 1 594 personer per år. I denne perioden hadde Bærum også en noe sterkere befolkningsvekst enn de øvrige ASSS-kommunene.

SSBs befolkningsframskrivinger har flere ganger undervurdert befolkningsveksten i Bærum. I befolkningsframskrivingene fra juni 2016 ble befolkningsveksten i Bærum fra 2017 til 2018 anslått til 1 000 personer, mens den faktiske veksten var på 1 446 personer. Samtidig som SSB undervurderte veksten i Bærum med 446 personer, overvurderte SSB befolkningsveksten på landsbasis med over 20 000 innbyggere.

Selv om SSB tidligere har undervurdert befolkningsveksten i Bærum, er det ikke gitt at befolkningsveksten i Bærum er undervurdert også i de nye framskrivingene. Her vil kommunens egne analyser, der det også tas hensyn til informasjon som ikke inngår i SSBs anslag, være et viktig korrektiv/-supplement.    

Utvikling i folketallet i Bærum innenfor ulike aldersgrupper

Det anslås at antall personer aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha klar vekst, mens veksten i aldersgruppen 6-15 år vil bremse opp. Det har vært små endringer i antall innbyggere 0-5 år de siste årene og det antas at antall innbyggere i denne aldersgruppen vil gå ned frem mot 2025.

Antall personer 67 år og over forventes å øke med vel 14 prosent frem mot 2025. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,2 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 430 personer per år frem mot 2025. Fra 2013 til 2019 gikk antall personer 67 år og over opp med 467 personer per år.

Fra 2019 til 2025 forventes antall innbyggere 0-5 år å gå ned med 4,8 prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på 0,8 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig nedgang i antall innbyggere 0-5 år på om lag 75 personer per år frem mot 2025. Det ventes imidlertid en vekst fra 2024 til 2025 i antall innbyggere mellom 0-5 år. 

Utvikling i folketall innenfor de eldre aldersgruppene

Det ventes sterk vekst i aldersgruppen 67 til 79 år i årene frem mot 2025. Over perioden er økningen i i denne aldersgruppen på 16,9 pst. Det tilsvarer en årlig vekst på 2,6 pst.  

Både aldergruppen 90 år og over og 67-79 år viste sterk vekst fra 2013 til 2019, men veksten i antall innbyggere 90 år og over er anslått å flate ut og avta noe fra mot 2025. De nærmeste årene er det antatt små endringer i antall innbyggere 80-89 år, men det ventes en vekst fra 2023 til 2025.

I figuren under ser vi på hvordan SSBs MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Bærum frem mot 2024. 

Om beregningsopplegget

Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager.

Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2017, og forutsatt at produktiviteten er konstant. 

Befolkningen er delt inn i 13 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunen med om lag 372 600 kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen 23-29 år vil øke utgiftsbehovet med om lag 16 600 kroner.

Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene.

Merutgifter som følge av befolkningsendringer. 2019 = 100

Frem til 2025 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Bærum at brutto driftsutgifter må øke med om lag 1 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2019. Den relative sterke veksten i forventet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg på om lag 7,8 prosent frem mot 2024 blir motvirket av en nedgang i forventet utgiftsbehov innenfor barnehager og grunnskole på henholdsvis om lag 6 og 3 prosent.  

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2019-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.

Merutgifter som følge av befolkningsendringer. 1000 kr. 2020-2025

Ifølge disse beregningene vil Bærum de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 24 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2019. Det er pleie og omsorg som bidrar til økt utgiftsbehov, mens utgiftsbehovet innenfor barnehager og grunnskole antas å gå ned. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 39 mill. kroner per år, mens det er anslått en gjennomsnittlig årlig nedgang på 11 mill. kroner innenfor barnehager og en årlig nedgang innenfor grunnskole på 10 mill. kroner.

Dersom utviklingen i utgiftsbehov blir som anslått, vil kommunen i årene fremover være avhengig av å kunne redusere utgiftene til barnehager og grunnskole for å kunne finansiere det økte utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg.  

Tabellen under viser en mer detaljert oppstilling for neste år.

Merutgifter som følge av befolkningsendringer fordelt på sektorer. 2020

Samlet sett kan demografikostnadene i 2020 for disse sektorene anslås til om lag 33,8 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 36 mill. kroner, mens det er en nedgang i barnehager om lag 6 mill. kroner og i grunnskolen på knappe 4 mill. kroner.  I de påfølgende årene forventes en sterkere økning i utgiftsbehovet til pleie og omsorg, mens utgiftsbehovet til grunnskole forventes å gå ned.

Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene.

Ressursbruk

I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Bærum sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Bærum har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Bærum anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

Nærmere om ressursbruk

I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Bærum avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. Se egen boks om utgiftsbehov.

I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Bærum og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. 

Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller mellom ny og gammel kostnadsnøkkel. Årsaken til at vi korrigerer disponibel inntekt for forskjeller mellom ny og gammel nøkkel er at mens den nye kostnadsnøkkelen er tatt i bruk fra 2017, så er kommunenes tilskudd i 2016 basert på den gamle nøkkelen.

Analyseresultatene vises i figurer med avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Bærum og beregnet utgiftsbehov for Bærum korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Det brukes tall for kommunekonsern.

Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov.

Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc.

Disponible inntekter og ressursbruk

Forskjeller i frie inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Bærum har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. I 2018 var inntektene i Bærum 1 916 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en merinntekt på 242 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Bærum har fordelt disse merinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik merinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Vi ser at Bærum ligger særlig høyt når det gjelder netto driftsresultat. Motsatt lå Bærum under landsgjennomsnittet når det gjelder utgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Bærum opp med om lag 140 kroner per innbygger fra 2017 til 2018. Samtidig gikk netto renteutgifter og avdrag opp med om lag 2 230 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. I motsatt retning gikk netto driftsresultat ned med 2 356 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet.   

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Bærum utgjorde om lag 54 200 kroner per innbygger i 2018. Bærum kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 2 012kroner lavere per innbygger enn dette. Bærum hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 254 mill. kroner.

Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Kr per innb.

Figuren over viser hvordan Bærum har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor grunnskole og barnevern gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor pleie og omsorg.

Fra 2017 til 2018 gikk Bærums utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 10 kroner per innbygger sammenliknet med beregnet utgiftsbehov. Nedgangen kom innenfor grunnskole og administrasjon, mens det var en økning innen barnevern. 

I figur BÆR 4.4.2 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur BÆR 4.4.3 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Prosent.

Samlet sett lå Bærums utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 3,7 prosent under beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til barnevern som lå lavest med 15,3 prosent under beregnet utgiftsbehov. I tillegg var utgiftene til administrasjon 11,9 prosent lavere enn beregnet utgiftsnivå og utgiftene til grunnskole var 12,4 prosent lavere. Motsatt var utgiftene til pleie og omsorg 4,6 prosent høyere enn beregnet utgiftsbehov og utgiftene til helsetjenesten var 4,1 prosent høyere. 

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

I dette kapitlet ser vi på Bærum ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2018.

Korrigeringer i datagrunnlaget

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 400 kroner per innbygger i 2018. Bærums utgifter var 705 kroner høyere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en merutgift på 86 mill. kroner.

Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Kr per innb.

Figuren over viser hvordan Bærum har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig næring, fysisk planlegging og VAR som rekker utgiftene opp, mens Bærum har forholdsvis lave netto driftsutgifter innenfor bolig og brann. 

Fra 2017 til 2018 gikk Bærums utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet opp med om lag 200 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Økningen kom hovedsakelig innenfor kultur og idrett.

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Figuren under viser hvordan Bærum anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Bærum bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Bærum må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Bærum og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Fordeling av korrigert disponibel inntekt på ulike anvendelser. Avvik fra landsgjennomsnitt. Kroner per innbygger

Bærum skiller seg særlig fra landsgjennomsnittet gjennom et høyt netto driftsresultat, lave utgifter til grunnskole. Dersom Bærum i 2018 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsresultat vært 276 mill. kroner lavere og netto renteutgifter og avdrag vært 90 mill. kroner lavere, mens netto driftsutgifter til grunnskole 272 mill. kroner høyere.

Bærums netto driftsresultat avtok fra 2017 til 2018, og samtidig økte renteutgifter og avdrag. Fra 2017 til 2018 har netto driftsresultatet gått ned.

Produksjon og effektivitet

Analysene av produksjon og effektivitet skiller seg fra analysene av ressursbruk på noen viktige områder:

I analysene av ressursbruk måles alt i forhold til beregnet utgiftsbehov/landsgjennomsnitt, mens analysene av produksjon/effektivitet måles alt i forhold til ASSS-gjennomsnitt (veiet med innbyggertall)

I analysene av ressursbruk ser vi på netto driftsutgifter, mens i analysene av produksjon/-effektivitet bruker vi brutto driftsutgifter

Mens analysene av ressursbruk har med alle kommunenes netto inntekter og utgifter, ser vi på et begrenset antall tjenesteområder/sektorer i analysene av produksjon/effektivitet

Mens analysene av ressursbruk hadde med alle kostrafunksjoner innenfor hvert tjenesteområde, vil det i noen tilfeller være med færre kostrafunksjoner i analysene av produksjon/effektivitet.

I dette avsnittet ser vi på Bærums produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Bærums produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2018

Figuren over viser at i 2018 var Bærums produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 1,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor grunnskole som var 2,6 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens produksjonen var lavest innenfor barnevern med 18,4 prosent under ASSS-snittet.

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2018 var effektiviteten i Bærum 0,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 1,9 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,5 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Bærum hadde mest effektiv produksjon innenfor grunnskole med 11,1 prosent over ASSS-snittet, mens produksjonen var minst effektiv innenfor barnevern som lå 13,0 prosent under ASSS-snittet.

I figuren har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Bærum hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Bærum 0,7 prosent lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Det var bare Oslo og Trondheim som hadde lavere administrasjonsutgifter enn ASSS-snittet.

Prosentvis endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2017 til 2018

Tabellen over viser at produksjonen i Bærum gikk opp med 3,9 prosent fra 2017 til 2018. Produksjonen gikk mest opp innenfor pleie og omsorg med 8,5 prosent. Produksjonen gikk mest ned innenfor barnevern med 3,6 prosent.

Fra 2017 til 2018 økte beregnet utgiftsbehov i Bærum med 0,9 prosent. Det vil si at produksjonen i Bærum økte med 3,0 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 2,2 prosent, mens utgiftsbehovet gikk ned med 1,4 prosent innenfor barnevern. Innenfor barnevern økte produksjonen mindre enn utgiftsbehovet.

Mens produksjonen i Bærum gikk opp med 3,9 prosent gikk brutto driftsutgifter reelt sett opp med 1,6 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2017 til 2018 på 2,2 prosent. Effektiviteten gikk mest opp innenfor pleie og omsorg med 5,9 prosent. Norm for lærertetthet har trolig påvirket ressursinnsatsen innen grunnskole.

Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter.

Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Sandnes for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 3,8 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre.