Publisert: 19.09.2019

(1) Beregnet utgiftsbehov
Figur HOV 4.4.1 viser forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til helsetjeneste.

Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til helsetjeneste per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2018 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 13,0 prosent under landsgjennomsnittet. Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov med 16,9 prosent under landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Fredrikstad med 6,8 prosent under landsgjennomsnittet.

Figur HOV 4.4.1 Helsetjeneste. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1,00.

Vi ser at fra 2017 til 2018 var det for ASSS-kommunene samlet ingen endring i indeksen for utgiftsbehov til helsetjeneste per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Fra 2017 til 2018 hadde fire ASSS-kommuner økning i indeksen for utgiftsbehovet til helsetjeneste per innbygger, to ASSS-kommuner hadde nedgang, mens fire kommune hadde uendret indeks.

(2) Netto driftsutgifter

HOV 4.4.2 Helsetjeneste (”ressursbruk”). Avvik fra korrigert utgiftsbehov. Kroner per innbygger.

Figur HOV 4.4.2 viser at i 2018 var ressursbruken innenfor helsetjeneste lavest i Fredrikstad, Sandnes og Bergen og høyest i Trondheim og Drammen.

Fredrikstad netto driftsutgifter til helsetjeneste var 377 kroner (14,1 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Trondheims netto driftsutgifter var 363 kroner (14,7 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2018 var ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor helsetjeneste i gjennomsnitt 31 kroner per innbygger høyere enn utgiftsbehovet. Fem ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens fem ASSS-kommuner hadde høyere.

Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til helsetjeneste opp med om lag 30 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Økningen var størst i Stavanger og Bergen, mens Fredrikstad og Kristiansand hadde størst nedgang. Fra 2017 til 2018 hadde fem ASSS-kommuner økning i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens fem ASSS-kommuner hadde nedgang. 

(3) Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk

Figur HOV 4.4.3 viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor helsetjeneste på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor helsetjeneste måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

HOV 4.4.3 Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk 2018

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til helsetjeneste enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Det vil si at figur HOV 4.4.3 viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som figur HOV 4.4.2. Forskjellen er at figur HOV 4.4.3 viser avvikene på indeksform, mens figur HOV 4.4.2 viser avvikene i kroner per innbygger.

Vi kan si at kommuner som ligger over 45-graders linjen har prioritert helsetjeneste og vice versa. Figur HOV 4.4.4  viser avvikene fra 45-graders linjen i figur HOV 4.4.3 målt i kroner per innbygger. Det vil si at kommuner som har lavere inntekter enn gjennomsnittet vil få høyere verdier i figur HOV 4.4.4 enn i figur HOV 4.4.2 og vice versa.

Figur HOV 4.4.4 viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til helsetjeneste enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer helsetjeneste i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur HOV 4.4.4 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

HOV 4.4.4 Helsetjeneste (”prioritering”). Avvik fra korrigert utgiftsbehov. Kr per innbygger.

Figur HOV 4.4.4 viser at i 2018 var det Drammen og Trondheim som brukte størst andel av inntektene på helsetjeneste, mens andelen var lavest i Tromsø og Bergen.

Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2018 om lag samme andel av inntektene på helsetjeneste som landsgjennomsnittet. Fem av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på helsetjeneste enn landsgjennomsnittet, mens fem ASSS-kommuner brukte mindre.

Samlet sett har ASSS-kommunene en økning på om lag 20 kroner per innbygger når det gjelder prioritering av helsetjeneste sammenliknet med landsgjennomsnittet. Seks ASSS-kommuner hadde økning, mens fire ASSS-kommuner hadde nedgang. 

(4) Produksjon og effektivitet i 2018
Figur HOV 4.4.5 viser tall for helsetjeneste der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2018.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.

HOV 4.4.5 Helsetjeneste. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2018

Figur HOV 4.4.5 over viser at i 2018 var produksjonen innenfor helsetjeneste størst i Tromsø og lavest i Sandnes. Tromsøs produksjon innenfor helsetjeneste var 7,6 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Sandnes produksjon var 9,1 prosent lavere enn ASSS-snittet. 

Figur HOV 4.4.5 viser videre at i 2018 var det Bergen som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor helsetjeneste, mens Drammen og Stavanger hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Bergen var 14,1 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Bergen var 0,4 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 12,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. Effektiviteten i Drammen var 11,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Drammen var 2,9 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 16,9 prosent høyere.

(5) Endring i produksjon og effektivitet fra 2017 til 2018

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor helsetjeneste fra 2017 til 2018. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehov.

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved inflatering av 2017-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor helsetjeneste. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett.

Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSS-kommune. 

Helsetjeneste. Endring i produksjon, effektivitet og behov 2017-2018

Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1,6 prosent fra 2017 til 2018. Produksjonen økte mest i Trondheim med 6,5 prosent. Produksjonen gikk ned i Kristiansand og Drammen med henholdsvis 0,6 og 0,2 prosent. 

Fra 2017 til 2018 økte beregnet utgiftsbehov innenfor helsetjeneste i ASSS-kommunene med 1,2 prosent. Utgiftsbehovet økte mest i Kristiansand 2,0 prosent. Utgiftsbehovet økte minst i Bergen og Drammen henholdsvis 0,7 og 0,8 prosent.

Produksjonen i ASSS-kommunene økte dermed 0,4 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Det var i Trondheim  at produksjonen gikk mest opp i forhold til utgiftsbehovet med 4,9 prosent. Produksjonen gikk mest ned i forhold til utgiftsbehovet i Kristiansand.

Mens produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1,6 prosent økte brutto driftsutgifter med 4,2 prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på 2,5 prosent. Effektiviteten gikk mest ned i Kristiansand med 6,9 prosent. Effektiviteten gikk mest opp Bergen og Trondhim med henholdsvis 7,0 og 3,1 prosent. Åtte av ASSS-kommunene hadde nedgang i effektiviteten fra 2017 til 2018, mens to kommuner hadde økning.