Publisert: 19.09.2019

(1) Beregnet utgiftsbehov
Figur HOV 4.7.1 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til barnehager.

Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde høyere utgiftsbehov til barnehager per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2018 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt på 7,8 prosent over landsgjennomsnittet. Sandnes og Bærum hadde høyest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 20,9 og 18,4 prosent over landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var lavest i Fredrikstad med 11,1 prosent under landsgjennomsnittet.

HOV 4.7.1 Barnehager. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1,00.

Vi ser at fra 2017 til 2018 var det for ASSS-kommunene samlet en liten nedgang i indeksen for utgiftsbehov til barnehager per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Kristiansans som hadde størst nedgang i utgiftsbehovet per innbygger fra 2017 til 2018, mens Sandnes og Stavanger var de eneste kommunene som hadde en liten økning.

 2) Netto driftsutgifter

HOV 4.7.2 Barnehager (”ressursbruk”). Avvik fra korrigert utgiftsbehov. Kroner per innbygger.

Figur HOV 4.7.2 viser at i 2018 var ressursbruken innenfor barnehager lavest i Sandnes og Drammen og høyest i Stavanger og Tromsø.

Sandnes netto driftsutgifter til barnehager var 665 kroner (6,5 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Stavanger netto driftsutgifter var 446 kroner (4,7 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2018 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor barnehager i gjennomsnitt 155 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Syv ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, og tree ASSS-kommuner hadde høyere.

Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til barnehager ned med om lag 50 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Oslo og Sandnes, mens Drammen og Fredrikstad hadde størst økning. Fra 2017 til 2018 hadde fire ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens seks ASSS-kommuner hadde økning.

(3) Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk

Figur HOV 4.7.3 viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor barnehager på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor sosialtjeneste måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

HOV 4.7.3 Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk 2018

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til barnehager enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Det vil si at figur HOV 4.7.3 viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som figur HOV 4.7.2. Forskjellen er at figur HOV 4.7.3 viser avvikene på indeksform, mens figur HOV 4.7.2 viser avvikene i kroner per innbygger.

Vi kan si at kommuner som ligger over 45-graders linjen har prioritert barnehager og vice versa. Figur HOV 4.7.4 viser avvikene fra 45-graders linjen i figur HOV 4.7.3 målt i kroner per innbygger. Det vil si at kommuner som har lavere inntekter enn gjennomsnittet vil få høyere verdier i figur HOV 4.7.4 enn i figur HOV 4.7.2 og vice versa.

Figur HOV 4.7.4 viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til barnehager enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer barnehager i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur HOV 4.7.4 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

HOV 4.7.4 Barnehager (”prioritering”). Avvik fra korrigert utgiftsbehov.. Kr per innbygger.

Figur HOV 4.7.4 viser at i 2017 var det Stavanger som brukte størst andel av inntektene på barnehager blant ASSS-kommunene, mens andelen var lavest i Oslo og Bærum.

Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2018 om lag 180 kroner mindre på barnehager per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Tre av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på barnehager enn landsgjennomsnittet, mens sju ASSS-kommuner brukte mer.

Samlet sett har ASSS-kommunene en nedgang på 84 kroner per innbygger når det gjelder prioritering av barnehage sammenliknet med landsgjennomsnittet. Fem ASSS-kommuner hadde nedgang, mens fem ASSS-kommuner hadde økning.

(4) Produksjon og effektivitet i 2018
Figur HOV 4.7.5 viser tall for barnehager der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2018.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.

HOV 4.7.5 Barnehager. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2018

Figur HOV 4.7.5 viser at i 2018 var produksjonen innenfor barnehager størst i Tromsø og Trondheim, og lavest i Oslo og Bærum. Tromsøs produksjon innenfor barnehager var 7,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Oslos produksjon var 4,2 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Figur HOV 4.7.5 viser videre at i 2018 var det Sandnes og Fredrikstad som hadde mest effektiv produksjon innenfor barnehager, mens Oslo og Bærum hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Sandnes var 12,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Sandnes var 0,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 10,3 prosent lavere. Effektiviteten i Oslo var 4,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Oslo var 4,2 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,1 prosent høyere.

(5) Endring i produksjon og effektivitet fra 2017 til 2018

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor barnehager fra 2017 til 2018. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehov.

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved inflateringen av 2017-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor barnehager. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett.

Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSS-kommune.  

Barnehager. Endring i produksjon, effektivitet og behov 2017-2018

Produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 0,6 prosent fra 2017 til 2018. Produksjonen gikk mest opp Bærum og Trondheim. Det var bare Drammen som hadde nedgang i produksjonen.

Fra 2017 til 2018 gikk beregnet utgiftsbehov innenfor barnehager i ASSS-kommunene ned med 0,5 prosent. Utgiftsbehovet gikk mest ned i Drammen med 2,0 prosent.  Det var bare Trondheim som hadde en økning i utgiftsbehovet.

Produksjonen i ASSS-kommunene økte dermed 1,1 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Det var i Drammen at produksjonen gikk mest opp i forhold til utgiftsbehovet med 1,8 prosent. Det var ingen kommune som hadde nedgang i produksjonen sett opp mot utgiftsbehovet.

Mens produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 0,6 prosent gikk brutto driftsutgifter opp med 0,4 prosent. Dette gir en oppgang i effektiviteten på 0,2 prosent. Effektiviteten gikk mest opp i Oslo og Kristiansand med henholdsvis 0,8 og 0,6 prosent. Effektiviteten gikk mest ned i Fredrikstad og Bergen med henholdsvis 2,9 og 1,6 prosent. Seks av ASSS-kommunene hadde oppgang i effektiviteten fra 2017 til 2018, mens fire kommuner hadde nedgang.