Publisert: 19.09.2019

Analyseopplegg

  • Analyseopplegg

    Det er betydelige forskjeller mellom ASSS-kommunene med hensyn til inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk. I dette kapitlet ser vi nærmere på disse forskjellene. Alle analyser bygger på konserndata.

    I og med at ASSS-kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag, kan de heller ikke ha samme nivå på de kommunale tjenestene. ASSS-kommunene med de høyeste inntektene kan gjennomgående ha bedre tjenestetilbud enn ASSS-kommunene med de laveste inntektene.

    ASSS-kommunene har også forskjellig utgiftsbehov. Forskjeller i utgiftsbehov skyldes forskjeller i befolkningssammensetning, forskjeller sosioøkonomiske forhold og forskjeller i bosettingsmønster. En kommune med mange eldre må nødvendigvis bruke mer penger på eldreomsorg enn en kommune med få eldre, dersom tjenestetilbudet skal være det samme. Utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal fange opp forskjeller i beregnet utgiftsbehov. I våre analyser har vi brukt gjeldende kostnadsnøkler i inntektssystemet til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov når vi sammenlikner ressursbruken kommunene imellom.

    Kommunaldepartementet foretok store endringer i kostnadsnøklene i Grønt hefte for 2017. I denne rapporten har vi brukt de nye kostnadsnøklene i beregningene av ressursbruk etc for samtlige år. 

    I tillegg til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov har vi korrigert ressursbruken for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift gir kostnadsforskjeller kommunene imellom, og vil dermed påvirke hvor mye tjenester den enkelte kommune kan få ut av hver krone.

    Når vi sammenlikner inntektsgrunnlaget kommunene imellom bruker vi et inntektsbegrep vi har definert som korrigert disponibel inntekt. Korrigert disponibel inntekt er lik den inntekten kommunen har anvendt til netto driftsutgifter, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat, der netto driftsutgifter er korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov og for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Forskjeller i korrigert disponibel inntekt skal dermed gjenspeile at de ulike ASSS-kommunene har forskjellige muligheter til å yte det samme tjenestetilbudet.

    I analysen ser vi på hvordan inntekter, utgifter og netto driftsresultat i de enkelte ASSS-kommunene avviker fra landsgjennomsnittet i kroner per innbygger. Kommuner med frie disponible inntekter over landsgjennomsnittet kan ligge over gjennomsnittet innenfor alle anvendelser, mens kommuner med frie disponible inntekter under landsgjennomsnittet nødvendigvis må ligge under gjennomsnittet innenfor minst en anvendelse.

    I analysen viser vi også hvordan ressursbruken i kommunene varierer når vi tar hensyn til forskjeller i fri disponibel inntekt. På denne måten kan vi for eksempel få frem at en kommune med lave inntekter kan bruke relativt mye av inntektene sine på grunnskole til tross for at kommunen bruker mindre på grunnskole enn landsgjennomsnittet.

    I dette kapitlet er gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene vektet med folketallet i hver kommune.

    I tillegg til å vise forskjeller i ressursbruk (input) ser vi i dette kapitlet også på forskjeller i produksjon (output) og effektivitet. Produksjon måles ved hjelp av produksjonsindekser som i hovedsak er utarbeidet av Senter for økonomisk analyse (SØF)[1].  Produksjonsindeksene er nærmere beskrevet i vedlegg 6.



    [1] «Bedre måling av tjenesteproduksjonen i kommunene», Lars-Erik Borge, Ole Henning Nyhus, Per Tovmo (SØF-rapport 06/11)

Frie inntekter og hvordan de brukes

I dette kapitlet ser vi på hvordan ASSS-kommunene anvender sine frie disponible inntekter korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Vi ser her på samlet anvendelse fordelt på netto driftsutgifter til tjenestesektorene som inngår i inntektssystemet, administrasjon, andre sektorer, premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Tjenestesektorene som inngår i inntektssystemet er grunnskole, pleie og omsorg, helsetjeneste, sosialtjeneste, barnevern og barnehager.

(1) Forskjeller i korrigert disponibel inntekt

Figuren viser forskjeller i korrigert disponibel inntekt ASSS-kommunene imellom. De forskjellene som fremkommer i denne figuren skal i prinsippet vise hvor store forskjeller det er ASSS-kommunene imellom med hensyn til hvilke muligheter de har til å gi et tjenestetilbud på linje med landsgjennomsnittet.

Korrigert fri disponibel inntekt. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger

Figuren viser at av ASSS-kommunene var det Tromsø som hadde høyest korrigert fri disponibel inntekt i 2018, mens Sandnes hadde lavest. Korrigert disponibel inntekt i Tromsø var 4 467 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens Sandnes hadde 4 930 kroner mindre i inntekt per innbygger enn landsgjennomsnittet. I tillegg til Tromsø hadde Bærum, Oslo og Stavanger korrigert disponibel inntekt over landsgjennomsnittet, mens Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Bergen og Trondheim hadde korrigert disponibel inntekt under gjennomsnittet i tillegg til Sandnes.

I 2018 lå korrigert disponibel inntekt per innbygger i ASSS-kommunene i gjennomsnitt 194 kroner over landsgjennomsnittet.

For ASSS-kommunene samlet gikk korrigert disponibel inntekt opp med om lag 260 kroner per innbygger fra 2017 til 2018 sammenliknet med landsgjennomsnittet. Økningen var størst i Stavanger, Oslo og Tromsø, mens Fredrikstad hadde størst nedgang. Fra 2017 til 2018 hadde fire ASSS-kommuner nedgang i korrigert disponibel inntekt, mens seks ASSS-kommuner hadde oppgang.

(2) Netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet

Netto driftsutgifter tjenestesektorene innenfor inntektssystemet Avvik fra korrigert beregnet utgiftsbehov. Kroner per innbygger

Figuren viser at i 2018 var ressursbruken innenfor tjenestesektorene som omfattes av inntektssystemet størst i Tromsø og lavest i Drammen. Tromsøs netto driftsutgifter til disse sektorene var 5 257 kroner høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Drammens netto driftsutgifter var om lag 5 411 kroner per innbygger lavere enn utgiftsbehovet. I 2018 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor disse sektorene i gjennomsnitt 122 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Det var fem ASSS-kommuner som hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens fem kommuner hadde høyere.

Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter opp med om lag 190 kroner per innbygger fra 2017 til 2018 sammenliknet med utgiftsbehovet. Oppgangen var størst i Tromsø, mens Kristiansand og Fredrikstad var de eneste kommunene med nedgang.

(3) Netto driftsutgifter til administrasjon

Netto driftsutgifter administrasjon alle funksjoner. Avvik fra korrigert utgiftsbehov. Kroner per innbygger

Figuren viser at i 2018 var ressursbruken innenfor administrasjon størst i Fredrikstad og lavest i Oslo. Fredrikstads netto driftsutgifter til administrasjon var 574 kroner høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Oslos netto driftsutgifter var 1 184 kroner lavere per innbygger enn utgiftsbehovet. Arbeidet med kommunereformen kan ha bidratt til å trekke opp landsgjennomsnittet i 2018. I 2018 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til administrasjon i gjennomsnitt 559 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Det var fem ASSS-kommuner som hadde netto driftsutgifter til administrasjon som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens fem ASSS-kommuner hadde høyere. Administrasjonskostnadene

Tallene viser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til administrasjon ned med om lag 25 kroner per innbygger fra 2017 til 2018 sammenliknet med utgiftsbehovet. Kristiansand og Drammen hadde størst økning og Trondheim hadde størst nedgang. Reduksjonen i Trondheim skyldes regnskapsmessige forhold. Fra 2017 til 2018 hadde fem ASSS-kommuner økning i netto driftsutgifter til administrasjon i forhold til utgiftsbehovet, mens fem ASSS-kommuner hadde nedgang.

Mens figuren over viser summen av alle funksjonene som går inn under administrasjon, ser vi i figuren under kun på funksjon 120 Administrasjon.

Netto driftsutgifter på funksjon 120. Avvik fra korrigert utgiftsbehov. Kroner per innbygger utgiftsbehov. Kroner per innbygger

Profilen mellom kommunene i figuren er om lag den samme som forrige figur . For de fleste kommunene er avvikene fra beregnet utgiftsbehov lavere regnet i kroner per innbygger. Dette er naturlig i og med at vi ser på en mindre del av utgiftene. Når vi bare ser på funksjon 120 er det Fredrikstad og Kristiansand som kommer ut med høyest netto driftsutgifter

(4) Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet

I figuren under ser vi på hvor store netto driftsutgifter ASSS-kommunene hadde på sektorene utenfor inntektssystemet sammenliknet med landsgjennomsnittet regnet per innbygger. Tallene er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Det må presiseres at vi her ser på netto driftsutgifter, det vil si forskjeller i hvor mye som finansieres gjennom de frie inntektene. Sektorer utenfor inntektssystemet er i stor grad finansiert av egenbetaling og gebyrer. Omfanget av slik finansiering kan variere mellom kommunene, og for den enkelte kommune vil det her også være store forskjeller mellom netto og brutto driftsutgifter.  

Netto driftsutgifter sektorene utenfor inntektssystemet Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger

Figuren viser at i 2018 var ressursbruken i sektorene utenfor inntektssystemet størst i Stavanger og lavest i Fredrikstad. I 2018 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet i gjennomsnitt 143 kroner over landsgjennomsnittet per innbygger. Seks ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner hadde lavere.

Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter ned med om lag 55 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet fra 2017 til 2018. Økningen var størst i Drammen. Sandnes og Fredrikstad hadde størst nedgang. Fra 2017 til 2018 hadde fem ASSS-kommuner økning i netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet, mens fem ASSS-kommuner hadde nedgang.

(5) Netto renteutgifter og avdrag

Netto renteutgifter og avdrag. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger

Figuren over viser at i 2018 var netto renteutgifter og avdrag høyest i Tromsø og lavest i Stavanger, Bergen og Sandnes. Tromsøs netto renteutgifter og avdrag var 1 644 kroner høyere enn landsgjennomsnittet per innbygger, mens Stavangers netto renteutgifter og avdrag var 2 038 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2018 lå ASSS-kommunenes netto renteutgifter og avdrag i gjennomsnitt 377 kroner under landsgjennomsnittet per innbygger. Fem ASSS-kommuner hadde netto renteutgifter og avdrag som var lavere enn landsgjennomsnittet, mens fem ASSS-kommuner hadde høyere.

Vi ser at fra 2017 til 2018 avtok ASSS-kommunenes netto renteutgifter og avdrag med 270 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Oslo og Bergen hadde størst nedgang, mens Bærum og Trondheim hadde størst oppgang. Trondheim hadde økning i netto renteutgifter som følge av lavere avkastning fra kommunes kraftfond. Fra 2017 til 2018 hadde sju ASSS-kommuner økning i netto renteutgifter og avdrag i forhold til landsgjennomsnittet, mens tre ASSS-kommuner hadde nedgang.

(6) Netto driftsresultat

Netto driftsresultat. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger

Figuren viser at i 2018 var netto driftsresultat per innbygger høyest i Bærum og Oslo og lavest i Tromsø og Fredrikstad. I 2018 lå ASSS-kommunenes netto driftsresultat i gjennomsnitt 889 kroner over landsgjennomsnittet per innbygger. Seks ASSS-kommuner hadde netto driftsresultat som var høyere enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner hadde lavere.

Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsresultat opp med om lag 263 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet fra 2017 til 2018. Økningen var størst i Oslo, mens Bærum, Trondheim og Tromsø hadde størst nedgang. Fra 2017 til 2018 hadde åtte ASSS-kommuner nedgang i netto driftsresultat i forhold til landsgjennomsnittet, mens to ASSS-kommuner hadde oppgang.

(7) Forskjeller i produksjon og effektivitet i 2018

I figur HOV 4.1.8 viser vi hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2018.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.

Sum tjenester består av sektorene grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenestetjeneste, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. 

Tjenestesektorene i inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2018

Figur over viser at produksjonen av sum tjenester i 2018 var størst i Tromsø og lavest i Sandnes. Tromsøs produksjon av sum tjenester var 13,7 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens produksjonene i Sandes var 2,3 prosent lavere. De fleste kommunene avviker lite fra gjennomsnittet.

Figuren over viser at i 2018 var det Drammen som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet, mens Stavanger hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Drammen var 13,1 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Drammen var 0,2 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 11,7 prosent lavere. Effektiviteten i Stavanger var 3,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Stavanger var 1,2 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,2 prosent høyere enn ASSS-snittet.

I figur ovenfor har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Administrasjon inngår ikke i produksjonsindeksen da administrasjon ikke produserer tjenester direkte, men administrasjon vil likevel være en forutsetning for produksjon innenfor de ulike tjenesteområdene. Kommuner med høye administrasjonsutgifter vil således isolert sett ha dyrere tjenesteproduksjon enn kommuner med lave administrasjonsutgifter, og vil dermed isolert sett være mindre effektive.

Tabellen nedenfor viser hvordan effektiviteten varierer mellom ASSS-kommunene når vi også tar hensyn til forskjeller i netto administrasjonsutgifter fratrukket avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Kommuner med administrasjonsutgifter under ASSS-snittet får et bidrag fra administrasjon som er større enn 1 og vice versa. I 2018 var det bare Oslo og Trondheim som hadde lavere administrasjonsutgifter enn ASSS-snittet.

Forskjeller i effektivitet inklusiv administrasjon

Når vi inkluderer administrasjon var det fortsatt Drammen som hadde høyest effektivitet nå med 10,9 prosent over ASSS-snittet, og det er fortsatt Stavanger som hadde lavest effektivitet nå med 4,6 prosent under ASSS-snittet. Det at vi har tatt med administrasjon har gjort at alle kommunene unntatt Oslo og Trondheim har fått lavere score for effektivitet.

(8) Endringer i produksjon og effektivitet fra 2017 til 2018

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet (eksklusiv sosialtjenestee og administrasjon) fra 2017 til 2018. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 2017 til 2018.

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved inflateringen av 2017-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune og sektor. Det er tatt hensyn til at lønnsandelen varierer mellom de ulike sektorene, mens det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene innenfor hver sektor. Det er brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester innenfor alle sektorer.

Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSS-kommune.    

Endring i produksjon, effektivitet og behov. 2017-2018

 Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 3,0 prosent fra 2017 til 2018. Produksjonen økte mest i Bergen med 10,7 prosent, og i Bærum med 3,9 prosent og Trondheim med 3,2 prosent. Ingen kommuner hadde nedgang i produksjonen. 

Fra 2017 til 2018 økte beregnet utgiftsbehov i ASSS-kommunene med 0,8 prosent. Utgiftsbehovet økte mest i Trondheim med 1,3 prosent. Utgiftsbehovet gikk ned i Drammen med 0,3 prosent.

Produksjonen i ASSS-kommunene økte dermed ned med 2,2 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Produksjonen gikk mest opp i forhold til utgiftsbehovet i Bergen med 10,2 prosent og Bærum hadde en økning på 3,0 prosent. Produksjonen i Sandnes gikk ned med 0,4 prosent sett opp mot utgiftsbehovet.

Mens produksjonen i ASSS-kommunene økte med 3,0 prosent, økte brutto driftsutgifter med 2,3 prosent. Dette ga en oppgang i effektivitet på 0,7 prosent fra 2017 til 2018. Effektiviteten gikk mest opp i Bergen og Kristiansand. Effektiviteten gikk mest ned i Drammen, Stavanger og Sandnes.



Når vi ser på effektivitet bruker vi brutto driftsutgifter, mens vi i analysen foran har brukt netto driftsutgifter.

Når vi måler forskjeller i produksjon og effektivitet ser vi på avvik fra ASSS-gjennomsnittet, mens vi i analysen foran har sett på avvik fra landsgjennomsnittet (beregnet utgiftsbehov).

Sektorene utenfor inntektssystemet omfatter VAR, fysisk planlegging, kultur og idrett, kirker, samferdsel, bolig, næring, brann- og ulykkesvern, interkommununale samarbveid og oppgaver utenfor kommunenes ansvarsområde.

F100 Politisk styring, F110 Kontroll og revisjon, F120 Administrasjon, F121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, F130 Administrasjonslokaler, F180 Diverse fellesutgifter og F190 Diverse serviceenheter

Tjenestesektorene innenfor inntektssystemet omfatter grunnskole, pleie og omsorg, helsetjeneste, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. Inntektssystemet omfatter også administrasjon, men administrasjon er utelatt når vi ser på tjenestesektorene innenfor inntektssystemet