Regjeringen og KS er omforente om behovet for en god dialog mellom staten og kommunesektoren om statlige rammebetingelser og måloppnåelse innen kommunal virksomhet. På denne bakgrunn ble det i 2001 etablert faste møter mellom staten v/regjeringen og kommunesektoren v/KS om kommuneopplegget i statsbudsjettet. Det avholdes årlig fire møter. Fra og med 2011 ble det tredje møtet lagt opp som bilaterale politiske møter med sektordepartementene. KS mener at denne endringen gir bedre mulighet for reell politisk dialog om viktige utfordringer for velferds- og samfunnsutviklingen i kommende budsjettår. I tillegg er det løpende kontakt mellom KS og fagdepartementene mellom møtene.
Formål med ordningen
De faste møtene med regjeringen skal bidra til å nå følgende mål:
- Felles forståelse mellom staten og kommunesektoren om de oppgaver som kan realiseres innenfor en gitt inntektsramme.
- Prioritering av kommunesektorens ressursbruk kan bidra til å redusere statlig styring gjennom regelverk og øremerking.
- Økt lokal frihet i oppgaveløsningen kan gi mer effektiv ressursbruk og styrke lokaldemokratiet.
- Mer stabile og forutsigbare rammebetingelser for kommunesektoren
- Bedre informasjonsgrunnlag for regjeringens og Stortingets utforming av den nasjonale styringen av kommunesektoren
- Gjennomsiktighet ved at metodikk og kalkulasjoner er forståelige, konsistente og etterprøvbare
Hovedformålet med ordningen har vært å komme til enighet om hva som kan oppnås innenfor kommunesektorens inntektsrammer. Da må partene også arbeide seg frem til felles forståelse av faktagrunnlaget, både når det gjelder kostnader og øvrig statistikk. Teknisk Beregningsutvalg (TBU) leverer notater om den økonomiske situasjonen i kommunesektoren og hvordan sektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Videre leverer utvalget også notat om måloppnåelse foregående år. Møtene har bidratt til god dialog og stor grad av enighet om situasjonsbeskrivelsen for kommunesektoren.
Slik foregår arbeidet med de faste møtene:
1. møte (februar)
Hovedtema: Rammene for kommuneopplegget i neste års statsbudsjett
2. møte (april)
Hovedtema: Reformer og enkeltsaker fra departementene
3. møte (august)
Endret ordning fra 2011: Bilaterale politiske møter med sektordepartementene før Regjeringens siste budsjettkonferanse.
4. møte (oktober)
Hovedtema: Regjeringens forslag til kommuneopplegg i statsbudsjettet, oppsummert og klargjort i ”Fellesdokumentet”.
Partene er i stor grad omforent om innholdet i fellesdokumentet, men dersom det er uenighet skal dette synliggjøres.
Kostnadsberegninger
Regjeringen og KS er enige om at kostnadsberegninger av statlig initierte reformer i størst mulig grad bør være omforente. Fra 2007 ble det innført nye rutiner for felles kostnadsberegninger. KS eller enkeltdepartementer kan melde opp saker til kostnadsberegning og staten avgjør om KS skal involveres i disse. Det er utarbeidet rutiner for håndtering av uenighet. Vanligvis vil det bli innhentet beregninger fra nøytrale forskningsmiljøer i så tilfelle.
Status for alle kostnadsberegningssaker legges frem i 4. møte. Dersom KS er uenig i kostnadsberegningene knyttet til reformer som legges frem i statsbudsjettet, skal det gå klart frem av Fellesdokumentet.
Ved kostnadsberegninger har KS vanligvis innhentet ekspertise fra medlemmene i tillegg til egen fagekspertise. KS mener det finnes eksempler på at beregningsarbeidet er kommet for sent i gang og at prosessene har vært unødvendig tunge å håndtere. Det er en utfordring å etablere gode rutiner for beregningene og å avklare om de samme rutinene er egnet for etterberegninger.
Forpliktelse og forankring
Forskning på hvordan ordningen fungerer har vist at det er en utfordring knyttet til forankring. Regjeringen kan ikke forplikte Stortinget og KS kan ikke forplikte medlemmene. Men som Halvdan Skard har påpekt kan regjeringen og KS forplikte seg selv, for eksempel til visse prosedyrer.
KS Landsting 2008 tok forankringsutfordringen på alvor og la til rette for at innspill til KS skulle gis gjennom to årlige Fylkesmøter. Erfaringen er at Fylkesmøtene har bidratt til at KS’ medlemmer har kommet med tydelige mål for det de ønsker oppnådd gjennom de faste møtene. Fra og med 2011 gir også fylkestyrene innspill til KS om saker de ønsker vektlagt i de fire faste møtene.
KS og regjeringen er enige om å fortsette arbeidet med en videre utvikling av et mer forpliktende samarbeid. Kommunesektorens rammebetingelser, kvalitetsheving i tjenesteproduksjonen samt samfunns- og næringsutvikling står her sentralt.
Regjeringen har som målsetting å videreutvikle ordningen og gjøre den mer forpliktende. Regjeringen har også ønsket å arbeide for en opptrappingsplan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. KS på sin side ønsker en velfungerende ordning som forplikter regjeringen og KS i arbeidet for å bedre kommunesektorens rammebetingelser og utviklingsmuligheter.
