GNIST-partnerskapets hovedmål er økt rekruttering til læreryrket. Som et ledd i denne satsingen er det gjort en kvalitativ undersøkelse i den såkalte ”reservestyrken” av lærere. Det vil si personer som har formell undervisningskompetanse, men som ikke jobber som lærere i dag. TNS Gallup som har gjennomført undersøkelsen på vegne av GNIST-partnerskapet. Rapporten er finansiert av KD/GNIST-sekretariatet. Utdanningsforbundet og KS har bidratt med innspill til undersøkelsen.
Flere velger seg til læreryrket enn de som velger seg ut
Som basis for undersøkelsen ligger SSB-statistikk som viser at det er et positivt bytteforhold mellom skole og øvrig arbeidsliv. Det innebærer at det er flere som velger seg til læreryrket enn de som velger seg ut. Det er et gledelig utgangspunkt.
For å nå målet om økt rekruttering til læreryrket, kan det i tillegg til økt søkning til lærerutdanningene ligge et potensial reservestyrken. Formålet med undersøkelsen har vært å finne drivere og motivasjonsfaktorer for å få folk fra reservestyrken til å ta jobb i skolen. Undersøkelsen omfatter personer som ikke helt utelukker å gå inn i skolestilling om forholdene legges til rette for det. I hovedsak er det intervjuet folk som p.t. jobber utenfor skolen. Det er også tatt med et lite innslag av lærere som har kommet tilbake til skolen etter yrkesperiode i andre virksomheter, for å få belyst deres erfaring.
I bunn ligger en kvantitativt orientert analyse, basert på tilgjengelig statistikk fra SSB. Tall fra SSB viser at ni av ti lærerutdannede blir i skoleverket fra ett år til et annet (gjelder for 2007-2008 og 2008-2009). SSB statistikken viser at det de siste årene har vært et positivt bytteforhold i skolens favør: Det har vært flere med lærerutdanning som kom inn i skolen fra andre sektorer enn de som forsvant ut av skolen til andre sektorer. Dette samsvarer også med KS sin PAI-statistikk, der lærerne er den yrkesgruppen med lavest «turn over» i kommunal sektor. Dette er en utvikling det er viktig å bevare og videreutvikle. Samtidig vil det være slik at en viss «turn over» både vil være nødvendig og ønskelig.
Den kvalitative delen av undersøkelsen forsøker å belyse nærmere årsaker, motiver og holdninger som ligger til grunn for hvorfor de lærerutdannede i sin tid forlot skolen og hva som eventuelt kan få dem tilbake. Med utgangpunkt i hvem som er intervjuet, er det grunn til å understreke at rapporten har et ensidig fokus på reservestyrkens synspunkter, uten at disse er fulgt opp med problematiseringer.
God ledelse er avgjørende for å komme tilbake som lærer
Reservestyrkerapporten understreker at god ledelse er en kritisk faktor for å at reservestyrken skal vurdere å begynne i skolen. For KS er det viktig å påpeke at dette er i tråd med både KS’ utdanningspolitiske plattform og ledelsesstrategi. Skoleeierne må gjennom systematisk arbeide bygge opp ledelsesstrukturer som er bærekraftige ifht det genuine oppdraget om å bedre elevenes læring. Rapporten viser videre at det er viktig å ha god strukturell styring helt ned i det enkelte klasserom slik at lærer og elev har det optimale miljøet for læring. KS mener at dette kun oppnås gjennom samhandling. Den privatpraktiserende lærer er et hinder for en slik utvikling.
Respondentene i undersøkelsen er opptatt av karrieremuligheter i yrket. KS vil påpeke at slik stillingsstrukturen i skolen er, kombinert med et kompetanselønnssystem, er det vanskelig å se andre karriereveier enn mot formaliserte lederstillinger.
Videre mener KS at det er interessant at undersøkelsen bekrefter forståelsen av at lærernes komprimerte skoleår gir utfordringer blant annet i forhold til å stå i yrket. Når arbeidsoppgavene oppleves å ikke stå i forhold til en komprimert arbeidstid, er det etter KS mening viktig å se fordomsfritt på dette.
Respondentene i rapporten understreker viktigheten av statusøkning for læreryrket. KS vil understreke at en statusøkning er avhengig av mange forhold, blant annet hvordan både lærere selv og arbeidsgivere posisjonerer læreryrket i forhold til andre yrker. Kommuneyrkene vil ikke kunne konkurrere lønnsmessig med yrker i privat sektor. Det er derfor viktig også å finne andre virkemidler for å heve statusen. I den sammenhengen er det ikke minst viktig hvordan GNIST-partnerne velger å fremstille læreryrket og hverandre som partnere. KS vil fra sin side arbeide for en positiv tilnærming til å «snakke yrket opp» blant annet gjennom sitt systemarbeid for godt skoleeierskap.
