En av kommunesektorens viktigste oppgaver er å gi barn og unge en god utdanning. KS er opptatt av at kommunesektoren skal ha et handlingsrom som setter den i stand til å utøve et godt skoleeierskap til beste for elevene. Hovedstyret i KS har 25. okt 2011, behandlet regjeringens forslag om maksimumsgrense for antall elever per lærer.
KS mener at nasjonale bestemmelser om lærertetthet er et lite treffsikkert virkemiddel for å øke læringsresultatene i skolen. Gode lærere er viktige for elevenes læring, men Regjeringens høringsnotat viser selv til at det generelt ikke finnes noen direkte sammenheng mellom lærertetthet og læringsresultater. Lærertettheten i Norge er blant de høyeste i Europa uten at dette har medført tilsvarende gode læringsresultater. KS ønsker at den enkelte kommune skal kunne benytte sine ressurser mest mulig målrettet for å bedre læringsresultatene. Hvilke tiltak som er viktigst å iverksette og hvordan lærerressurser skal fordeles mellom skolene og på den enkelte skole, bestemmes best lokalt.
I høringsnotatet vises det til overgangsprosjektet i Ny GIV som et eksempel på at økt lærertetthet fører til bedre læringsresultater. KS vil bemerke at vel så viktig er den friheten staten har innvilget seg selv i form av avvik fra opplæringsloven § 8-2 når det gjelder organisering av elevene. Det er et paradoks at samtidig som departementet innvilger seg selv denne organiseringsfriheten, så foreslås det å redusere kommunenes handlingsrom ytterligere ved å gi bestemmelser i samme paragraf om lærertetthet. Kommunene har etterspurt handlingsfrihet i forhold til § 8-2 og har fått avvik ved tilsyn dersom de ut fra eget pedagogisk skjønn har organisert elevene på Ny GIV-måter. KS mener det er uholdbart at staten binder opp kommunene og så fritar seg selv fra de samme bestemmelsene for å få gjennomført god opplæring.
Klassedelingsreglene ble opphevet i 2003. Formålet var å legge til rette for et økt handlingsrom, slik at kommunene og skolene selv kunne styre ressursfordelingen for å øke elevenes læringsutbytte og nå målene i læreplanen. Stortinget la til grunn at endringene ikke skulle brukes som innsparingstiltak. FoU-rapporten “Lokal handlefrihet under statlig kontroll – konsekvenser av nye bestemmelser om klassedeling i grunnskolen” fremhever at skolelederne er seg bevisst sitt handlingsrom og at de utøver skjønnet vedrørende inndeling av elevene med stor grad av profesjonalitet. Rapportens hovedkonklusjon er at kommunene har anvendt klassedelingsreglene i henhold til lovens forutsetninger. (se lenke i boksen nedenfor).
Mange kommuner har allerede problemer med å skaffe nok kvalifiserte lærere. SSB har anslått at det om ti år vil mangle mellom 14 000 og 18 000 lærere. Ser man dette i sammenheng med forslaget om kompetanseregler som ligger til behandling i departementet, forsterkes faren for at man innfører en norm for lærertetthet som det ikke vil være mulig å fylle med kvalifiserte lærere.
Kunnskapsdepartementet forutsetter fullfinansiering av reformen og har anslått kostnaden for innføring til mellom 630 mill – 1,7 mrd kr. for normering på skolenivå, avhengig av hvilke normtall som velges. For normering på kommunenivå anslås merutgiftene til mellom 200 mill og 1,3 mrd kr. for de samme normtallene. KS har meldt inn saken som kostnadsberegningssak til det siste faste møtet med Regjeringen i år. KS vil påpeke at selv om en innføring av nasjonal norm for lærertetthet kan framstå som fullfinansiert i budsjettdokumentene, vil det være vanskelig å dokumentere om kommunerammen faktisk er utvidet tilsvarende i statsbudsjettet. Når samlet kommuneramme uansett bestemmes ut fra budsjettmessige hensyn, vil motstykket til en slik øremerket satsing kunne være en tilsvarende lavere ramme for frie inntekter.
