Den varslede pedagognormeringen med færre elever pr lærer vil koste mye, binde opp kommunenes økonomiske selvråderett og høyst sannsynlig gi lite effekt på elevenes læringsresultater, sier fagleder Jan Sivert Jøsendal.
Internasjonal anerkjent forskning støtter heller ikke opp under at det er et årsaksforhold mellom antall lærere og elevenes læringsresultater.Det varslede høringsnotatet til ny forskrift om pedagognorm for barne- og ungdomsskoletrinnet inneholder to ulike normeringsalternativer, og disse normeringsalternativene er enten lærertetthet beregnet på kommunenivå eller på skolenivå. Innenfor hvert normeringsalternativ er det foreslått tre differensierte nivåer av lærertetthet:
A: 15 i 1-4 trinn, 20 i 5-10 trinn
B: 16 i 1-4 trinn, 20 i 5-7 trinn, 21 i 8-10 trinn
C: 18 i 1-4 trinn, 20 i 5-7 trinn, 22 i 8-10 trinn.
Konsekvensene av pedagognormen kan bli dramatiske for kommune-Norge, og Oslo kommune kan brukes som et illustrerende eksempel i så måte. Dersom regjeringen bestemmer at normtallet skal legges på skolenivå, vil dette kunne bety at lærerressurser må flyttes fra utfordrende områder i Øst til områder med minst utfordringer i Vest. Dette kan eksempelvis bety at mange kompetente lærere flyttes fra Groruddalen til nyopprettede stillinger i Oslo Vest.
KS er opptatt av at kommuner og fylkeskommuner utøver et aktivt eieransvar for å følge opp og utvikle kvaliteten i skolen. I dette arbeidet trenger skoleeierne et reelt handlingsrom, og ikke enda mer statlig detaljstyring, sier fagleder Jan Sivert Jøsendal i KS. Samtidig er det et stort paradoks at Kunnskapsministeren, som står i front for forskning og utvikling, selv ikke velger å lytte til usedvanlig klare forskningsfunn.
