Tidlig innsats, langvarig andrespråksopplæring og betydelig kompetanseutvikling i alle deler av opplæringssektoren er sentralt for at minoritetsspråklige barn, unge og voksne skal kunne få fullt utbytte av sin opplæring.
Utvalget mener at flerspråklighet må sees som en verdi for den enkelte og for Norges muligheter for å lykkes i et globalt arbeidsmarked.
Utvalget har i sin gjennomgang sett nærmere på hva barnehage, skole, voksenopplæring og høyere utdanning kan gjøre for at flerspråklige barn, unge og voksne skal få fullt utbytte av sin opplæring.
Nedenfor følger en oppsummering av hovedelementene i utvalgets innstilling.
Barnehage/førskoletid
- Tidlig språkkartlegging, også for de som ikke går i barnehage
- Øke barnehagedeltagelsen for minoritetsspråklige
- Fase ut kontantstøtten
- 20 timer gratis tid i barnehagen for alle.
- Inntektsgradering og rekrutteringskampanje for å øke deltagelsen i barnehage.
- Økt bevissthet på foreldresamarbeid – veiledningsmateriell utarbeides.
Grunnskole
- Økt og variert bruk av virkemidlene særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig opplæring i fag.
- Ta i bruk digitale verktøy for at disse virkemidlene skal være reelle for alle.
- Styrke morsmålsopplæring uten å lovfeste det som en individuell rett.
- Se på løsninger som morsmål som annet fremmedspråk gjennom hele opplæringsløpet.
Utvalget anbefaler at læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter benyttes som hovedregel, dog opprettholdes skoleeiers valgfrihet i forhold til valg av plan med den begrunnelse at opplæring skal være tilpasset den enkeltes behov.
Utvalget tar til ordet for at det bør være innføringsklasser for nyankomne elever. I visse tilfeller kan det også være hensiktsmessig med innføringsskoler.
Videregående opplæring
Utvalget foreslår et 0. år i videregående skole for sent ankomne elever.
I tillegg foreslås det at vg 1 skal kunne tas over 2 år.
For elever som kommer sent på ungdomstrinnet med mangelfull skolebakgrunn, mener utvalget det bør tilbys konsentrert grunnskoleopplæring for ungdom etter modell fra grunnskoleopplæring for voksne. Elevene vil på denne måten få et bedre grunnlag for å starte i videregående opplæring.
Voksenopplæring
Utvalget ser behov for et voksenløft.
Denne opplæringen må være fleksibel og målrettet, for å gi voksne en vei inn i arbeidsliv eller videre studier.
Implementering
Utvalget ser at det kan være utfordrende å implementere tiltak i hele vårt langstrakte og mangfoldige land.
Bruk av digitale læringsarenaer i stor skala vil lette implementeringen uansett hvor elevene bor.
Kompetansebehov
Utvalget konkluderer med at det er et betydelig kompetansebehov i opplæringssektoren.
Dette gjelder ikke bare lærere/førskolelærere, men også ledere og skoleeiere.
Det flerkulturelle perspektivet må tydeligere inn i lærer/førskolelærerutdanningene og rektorutdanningene.
.
