Kommunesektoren, utdanningsmyndighetene og arbeidstakerorganisasjonene har gått sammen om en fornyelse av avtalen om kompetanseutvikling for lærere og skoleledere. Den nye avtalen innebærer at staten tar en større del av kostnadene slik KS har bedt om.
Gjennom strategien Kompetanse for kvalitet har skoleeiere, lærere og nasjonale utdanningsmyndigheter siden 2009 brukt betydelige ressurser på videreutdanning. Finansieringen og organiseringen av tilbudet har imidlertid vært en utfordring for mange skoleeiere, noe KS har påpekt ved en rekke anledninger. Det har ført til færre deltakere enn ønskelig. Partene har nå blitt enige om prioriteringer for en ny periode 2012-2015 og en modell for finansiering som legger en større del av belastningen på staten. Satsingen skal omfatte all videre- og etterutdanning der staten bidrar med midler, inkludert rektorutdanningen.
Stor variasjon i behov
En viktig forutsetning for elevenes læring er lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse. De fleste lærere har god utdanning, men det er store forskjeller i faglig fordypning i de fagene de underviser i. Behovet for kompetanseutvikling må vurderes ut fra situasjonen i den enkelte kommune og fylkeskommune, på den enkelte skole og hos den enkelte lærer. Normalt skal lærere ved skoler og i fag med store mangler i faglig kompetanse prioriteres.
Om utdanningstilbudet
• Studiet bygger på moduler som til sammen gir 60 studiepoeng i faget (ca. ett studieår), med minst 15 studiepoeng per modul.
• Tilbudet i fagene norsk, samisk, matematikk og engelsk får samme omfang som før
• Tilbudet i leseopplæring og rådgiving blir noe mindre enn før
• Tilbudene innen mat og helse, kroppsøving, musikk, kunst og håndverk justeres ut fra etterspørsel
• Lærere i videregående opplæring får tilbud ut fra skoleeiers behov lokalt
• Arbeidet med å utvikle tilbud til lærere i yrkesfag fortsetter
• Rektorutdanningen skal gi rektor en klarere forståelse av sin lederrolle og få økt styrke til å stå i rollen
• Lærere kan også søke seg til rektorutdanningen
• Med etterutdanning menes systematisk kompetanseutvikling som ikke gir studiepoeng. Prioriterte områder vil være regne- og leseopplæring, klasseledelse, vurdering for læring og andrespråkspedagogikk.
Om finansieringen
• Staten tildeler utvalgte UH-institusjoner midler til å utvikle tilbud
• Staten dekker 50 % av vikarkostnadene per studieplass
• Skoleeier dekker 25 % av vikarkostnadene, i tillegg til reise, opphold, læremidler, m.v.
• Deltakerne dekker 25 % i form av bruk av egen tid
Omforente rammer
Strategidokumentet som partene har undertegnet angir rammene for samarbeidet om kompetanseutvikling. Strategien omfatter statens økonomiske bidrag til skoleeiere i deres arbeid med å oppfylle kravene i opplæringslovens § 10-8. Det er lagt opp til jevnlige møter for å vurdere gjennomføringen og foreta justeringer der hvor det synes nødvendig. Dokumentet og mer om bakgrunnen for avtalen finner du på lenkene under.
