Utviklingen i forholdet mellom statlig og kommunalt barnevern bekymrer.
Kommunene melder om uklare ansvarsforhold, overstyring og et voksende statlig
byråkrati. Ressurser kanaliseres gjennom Bufetat i stedet for der barna er, i
kommunene.
Hovedstyret i KS diskuterte barnevern den 15.april, og var enige om følgende:
KS legger til grunn et overordnet mål om at barnevernet må fremstå som en helhetlig tjeneste for innbyggerne. Det er kommunene som har ansvaret for alle barn i barnevernet, og de aller fleste får hjelp der de bor. Kommunene er det egentlige barnevernet; det er der det aller vesentligste av oppgavene utføres, og det er der ressursene må settes inn.
KS mener at en utvikling av det kommunale barnevernet må skje gjennom kompetanseoppbygging og mer samarbeid, tverrfaglig og interkommunalt .Som en konsekvens av økt antall – og tyngre - saker vil det være behov for å øke bemanningen i det kommunale barnevern.
KS ser det som problematisk at lov om barneverntjenester kun gir staten ansvar for å dekke utgifter for barn frem til fylte 20 år (jf bvl § 9-4.). I en situasjon med ønske om et bedre ettervern fører dette til at en del kommuner kommer i et økonomisk dilemma ved overgangen fra 20 til 21 år, og det blir en dragkamp mellom barnevern og NAV om hvem som skal dekke utgifter for videre oppfølging. NAV bør ha dette ansvaret.
KS mener at prinsippet om at avgjørelser skal tas nær brukerne må være grunnleggende for barnevernet. Det gir best utnyttelse av ressursene, det hindrer dobbeltarbeid og det gir en fleksibilitet som barneverntjenesten er avhengig av.
KS mener at kommuner som ønsker det bør kunne overta oppgaver fra det statlige barnevernet, og anser deler av arbeidet med fosterhjem som særlig aktuelt.
KS mener at forståelsen av oppgaver og ansvar mellom statlig og kommunalt barnevern må bli langt tydeligere. I det ligger:
- En vurdering av organiseringa av barnevernet, herunder betalingsordningene mellom stat og kommune, og like rettigheter for fosterhjemsforeldre i stat og kommune.
- Økt kompetanse på barnevern i kommunene.
- Kommunene må få en sterkere og tydeligere rolle som bestiller av tiltak.
- Kommunene må få styrket sin posisjon i valg av tiltak for den enkelte.
