Gjennom å etablere oppreisnings- ordninger tar kommunene moralsk ansvar og gir unnskyldning til tidligere barnevernsbarn som har opplevd omsorgssvikt og overgrep mens de stod under offentlig omsorg, skriver Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS), Universitetet i Oslo i en kartleggingsstudie av kommunale oppreisningsordninger for tidligere barnevernsbarn.
|
Hovedfunn
- 124 kommuner har etablert oppreisningsordning til tidligere barnevernsbarn
- Omlag 1,3 MRD kroner er så langt utbetalt i oppreisning til tidligere barnevernsbarn
- 2637 av 3987 søkere er tilkjent oppreisning
- Maksimalt oppreisningsbeløp varierer fra 100 000 kroner til 750 000 kroner
På oppdrag fra KS har Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS), Universitetet i Oslo, kartlagt kommunale oppreisningsordninger for tidligere barnevernsbarn. Informasjon om antall søknader, realitetsbehandlede søknader, innvilgede søknader og oppreisningsutbetalinger er innhentet fra 20 ordninger som omfatter 60 kommuner. |
- Til sammen var det 30 ulike oppreisningsordninger. Åtte ordninger gjaldt flere kommuner. Sju fylkeskommuner deltok i slike interkommunale oppreisningsordninger. De øvrige 22 var organisert som enkeltkommunale oppreisningsordninger.
- Ved inngangen av 2010 var 12 oppreisningsordninger som omfattet 59 kommuner avsluttet. 9 oppreisningsordninger som omfattet 48 kommuner var vedtatt, men hadde ikke åpnet for søknader. Over halvparten av Norges befolkning bor i kommuner som har vedtatt oppreisningsordning.
- Gjennom oppreisningsordningene tar kommunene moralsk ansvar og gir en uforbeholden unnskyldning til personer som har opplevd overgrep og omsorgssvikt mens de sto under offentlig omsorg.
Bergen kommune etablert den først kommunale oppreisningsordningen (Billighetserstatningen i Bergen), etter en forutgående gransking i 2003. At omsorgssvikt og overgrep har blitt begått ved mange institusjoner hvor barn var plassert i perioden 1945 – 1980, ble bekreftet av den nasjonale kartleggingen som ble lagt fram i 2004 (NOU 2004:23).
Stor forskjell i oppreisningsbeløp
Den største forskjellen mellom ordningene ligger i den store variasjonen på oppreisningsbeløpet som blir innvilget. Maksimal oppreisningsbeløp varierer fra 100 000 kroner til 750 000 kroner. Innad i flere oppreisningsordninger er det også et betydelig spenn mellom laveste og høyeste oppreisningsbeløp. Det mest vanlige spennet er fra 200 000 kroner til 725 000 kroner. Det er også variasjon mellom oppreisningsordningene i forhold til regler for avkortning av oppreisningsbeløpet. For flertallet av oppreisningsordningene avkortes oppreisningsbeløpet dersom søker er tilkjent rettferdsvederlag fra staten eller oppreisning fra andre kommuner.
Ulik organisering
De fleste oppreisningsordninger har en varighet på to år. Med ett unntak er alle oppreisningsordninger organisert rundt et sett av vedtekter som angir formål, saksbehandling og hvilke kriterier som skal legges til grunn ved behandling av søknad om oppreisning. Flertallet av oppreisningsordningene har utvalg som treffer vedtak om oppreisning. Det er noe variasjon i utvalgenes sammensetning og hvorvidt medlemmene har tilknytning enten gjennom politisk verv eller gjennom arbeidstilknytning til kommunen. Til de fleste utvalg er det knyttet et sekretariat, som har som oppgave å motta søknader, forberede saker og avgi innstillinger til oppreisningsutvalget. Vedtak om kommunal oppreisning kan påklages og omgjøres etter forvaltningslovens § 28. I midlertidig forskrift 2004 (som ble forlenget i 2008) fikk Bergen kommune fritak fra forvaltningslovens klagebestemmelse.
Hvem tar kommunene ansvar for gjennom ordningen?
Oppreisningsordningene er ulikt innrettet. I de fleste ordningene tar kommunen ansvar for de barn som ble plassert av kommunen. Et mindretall er innrettet rundt tilsynsansvaret som kommunen hadde for barnehjem og fosterhjem. Alle ordningene dekker barnehjemsbarn, og med unntak av 4 ordninger gjelder også ordningene for fosterhjemsbarn. To av oppreisningsordningene forutsetter at søker har blitt tilkjent erstatning etter statens rettferdsvederlagsordning for å bli tilkjent kommunal oppreisning. De fleste oppreisningsordninger er avgrenset i tid ut fra det norske barnevernets organisatoriske historie.
Økonomiske oppreisningsordninger særegent for Norge
Norge skiller seg ut i forhold til andre land når det gjelder måten sentrale og kommunale myndigheter følger opp offentlige unnskyldninger med utenomrettslige erstatningsordninger. De siste 10 årene har veien fra symbolske og til dels seremonielle unnskyldninger til etablering av økonomiske erstatningsordninger blitt kortere. Tilpasningen av den tradisjonelle og særegne norske billighetserstatningsordningen (som i dag heter statens rettferdsvederlagsordning) og etablering av kommunale oppreisningsordninger for tidligere barnehjemsbarn er eksempler på dette. Denne utviklingen må også ses i lys av ulike interesseorganisasjoner, media og enkeltpersoners aktive rolle for å sette dette på den politiske dagsorden.
