Kan kutte mer CO2 enn antatt

20.02.2012

Send tips på e-post

Din e-postadresse:
 
 

Mottakerens e-postadresse
 
Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma. 

Melding

En lenke til artikkelen vil bli lagt til e-posten.



Kommunene er mye viktigere klimaaktører enn tidligere antatt. Det viser utprøvingen av et helt nytt verktøy for effektberegning av lokale klimatiltak.

Med dette verktøyet, som er utviklet av KS, vil det være enkelt å få svar på spørsmål som:

Hva gir de største klimakuttene, kjøp av el-biler eller å senke billettprisene på bussen? Hva oppnår vi ved å fase ut fossil energibruk i egne bygg?  Hvor store utslipp sparer vi med parkeringstiltak i sentrum?

KVIKKT
Verktøyet, kalt KVIKKT (Kvantifisering av kommunale klimatiltak) er verdens første i sitt slag, og er nå blitt testet ut i 35 små og store kommuner.

Til sammen ble det kvantifisert 127 tiltak i de 35 kommunene, og bare disse tiltakene ville gitt en årlig innsparing på 240 000 tonn CO2-ekvivalenter fram til 2020.

Mens alle tidligere anslag over potensialet for klimatiltak i kommunesektoren er beregnet ut fra sektor- og bransjetall for hele landet, kan det nå for første gang dokumenteres hva som oppnås med bestemte tiltak i en enkelt kommune. Det gir mer nøyaktige og troverdige oversikter.

Areal- og transporttiltak
Med KVIKKT kan det også beregnes effekt av areal- og transporttiltak. Slike tiltak inngikk for eksempel ikke i den store statlige Klimakur-utredningen fra 2010, ettersom rapportforfatterne ikke hadde metoder for å beregne areal- og transporttiltak.

I KVIKKT gjøres alle beregninger i egne beregnings- og dokumentasjonsmoduler, såkalte sjekklister. Modulene er standardisert for hver enkelt tiltakstype, som for eksempel “køprising” eller “metanoppsamling på avfallsdeponi”. Foreløpig er det laget 20 slike sjekklister. Listene omfatter tiltak innen alle de viktigste tiltaksområdene i kommunesektoren: fossil energibruk i bygg, areal og transport, landbruk og avfall.

For å dekke handlingsrommet for klimatiltak i kommunesektoren vil det være behov for et betydelig større antall sjekklister, trolig mellom 100 og 200.

1,3 millioner tonn
Ut fra prøveresultatene er potensialet for utslippskutt bare gjennom tiltak i de 20 sjekklistene beregnet til 1,3 millioner tonn årlig for hele landet fram til 2020. Til sammenligning ble det i Klimakur-rapporten anslått at hele kommunesektoren kunne bidra med 1,1-1,2 millioner tonn på egenhånd, og med 3-4 millioner tonn sammen med statlige tiltak.

Det er i rollen samfunnsutvikler, koordinator, myndighet og eier av kollektivtrafikk at kommunesektoren kan bidra med de største utslippskuttene. Bortsett fra avfallstiltak, er det areal- og transporttiltakene som gir flest tonn, med bompenger og vegprising/køprising som de mest effektive tiltakene.

Klimakur
Tallene fra utprøvingen og fra Klimakur-rapporten er fullt sammenlignbare ettersom alle beregninger i KVIKKT og i Klimakur er utført i tråd med FNs regelverk, som blant annet omfatter krav til addisjonalitet og systemavgrensning.

Av de 127 tiltakene som ble beregnet i de 35 kommunene, var 30 prosent igangsatt eller fullført, 20 prosent vedtatt og 50 prosent ikke politisk behandlet. Alle var foreslått og ble beregnet av den enkelte deltakerkommune selv.

Verktøyet er utviklet i to KS FoU-prosjekter av Civitas med bistand fra ledende norske fagmiljøer.



 
 
 
 
Bunntekst
  © KS
Ansvarlig redaktør:Jørn I. Baade
Tekniske problemer? webmaster@ks.no