Motivasjon for samarbeid
Samhandling mellom kommuner kan ha klare fordeler knyttet til økonomi, kompetanse, kvalitet og offensiv samfunnsutvikling, spesielt for de minste kommunene. Interkommunalt samarbeid er en mulighet hvor mindre kommuner kan høste noen av de stordrifts- og kvalitetsfordeler større enheter gir, samtidig som det gir kommunene mulighet til å differensiere mellom ulike typer kommunal virksomhet og legge de tjenester hvor nærhet er ønskelig til de opprinnelige kommunene.
Når to eller flere kommuner inngår en avtale på frivillig basis om å løse en eller flere oppgaver sammen, er ofte de viktigste motivasjonsfaktorene:
- Å etablere kompetanseenheter og mer attraktive arbeidsplasser.
- Å heve kvaliteten og drive tjenesten mer effektivt.
- Bygge en region og styrke identiteten slik at den framstår som en attraktiv og konkurransedyktig region.
- Ivareta den enkeltes rettsikkerhet ved utøvelse av tillagt myndighet.
- Å stanse den pågående statliggjøringen av tjenester og samfunnsoppgaver.
- Omfattende interkommunalt samarbeid i ulike organisasjonsformer kan også innebære uoversiktlighet både for innbyggerne og kommunene.
Hvorfor samarbeid?
Det er flere spørsmål som kommunepolitikere bør stille, før de velger å starte et nytt samarbeid eller utvider eksisterende samarbeid:
- Hva skal kommunen oppnå med samarbeidstiltaket?
- Hvilke forhold må være avklart før et interkommunalt samarbeid settes i gang?
- Hvordan blir behovet for demokratisk styring og politisk eierskap ivaretatt for samarbeidstiltaket?
- På hvilke samarbeidsområder er sterk politisk forankring nødvendig, og hvilke samarbeidsområder kan drives som mer reine administrative ordninger?
- Hvilket omfang og dybde skal det aktuelle samarbeidet ha?
- Hva er behovet for langsiktighet for samarbeidstiltaket og når kan evt. samarbeidstiltaket avsluttes?
Type samarbeid
Kommunene står fritt til å samarbeid med andre kommuner uten en såkalt organisatorisk overbygning gjennom f eks kompetansenettverk eller kjøp av tjenester. I tillegg kan kommunene delta i samarbeid med en formell organisatorisk overbygning, enten hjemlet i kommuneloven eller selskapslovene. Les mer om de ulike samarbeidsmodellene i diverse rapporter nedenfor.
Suksesskriterier
Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan man lykkes med interkommunalt samarbeid. Det er mange forhold som spiller inn. Men det finnes noen lure grep man kan ta, både i forhold til ytre og indre forutsetninger. Les mer om dette i rapport fra Telemarksforskning: Hvordan lykkes med interkommunalt samarbeid? som kan lastes ned nedenfor.
Demokrati og styring
En utvikling mot økt omfang av samarbeid mellom kommunene på sentrale tjenester og samfunnsutviklingsområder, har klare utfordringer knyttet til demokratisk styring og kontroll. Bekymringen retter seg spesielt til velgernes manglende mulighet til å påvirke gjennom direkte folkestyre. Avstanden mellom velgere og besluttende organer blir lengre og uklare.
Kommunestyrerepresentantene rolle som generalistpolitikere med et bredt sektorovergripende ansvar for prioriteringer, svekkes fordi oppgaver og ansvar løftes ut av kommunestyrene. I realiteten kan en forvaltningsmodell basert på omfattende interkommunalt samarbeid innebære at dagens generalistkommunesystem uthules. En annen prinsipiell innvending er at samarbeid ofte er lagt til organer som ikke er pålagt å følge lovbestemmelsene om åpenhet, saksbehandling mv. som regulerer kommunenes virksomhet.
Derfor bør den videre utviklingen av interkommunalt samarbeid på velferds- og utviklingsområdet basere seg på samarbeidsmodeller som sikrer politisk styring og kontroll i samarbeidet, samtidig som samarbeidet må være beslutningsdyktig. Modellene må ha egenskaper som sikrer åpenhet og innsyn.
