Undersøkelse viser at avstanden mellom kvinneandelen i kommunestyrene og lederfunksjonene er opprettholdt på ca 15 prosentpoeng, skriver Østlandsforskning i rapport til KS. Kvinneandelen i kommunestyrene er i dag 37,4 prosent og blant ordførerne 23 prosent. Fra 1991 og frem til i dag har kvinneandelen økt for ordførere, varaordførere og ledere av politiske utvalg.
Samarbeid mellom KS og partiene
KS har i samarbeid med de politiske partiene gjennomført et FoU prosjekt ”Selvsagt – kvinner i politiske maktposisjoner”. Utgangspunktet for prosjektet var et ønske fra KS og de politiske partiene om å øke kvinneandelen både i kommunestyrene og ikke minst i politiske maktposisjoner frem til valget i 2011 til minst 40 prosent. Prosjektet viser at det er tre viktige tidspunkter på veien mot en sterkere deltagelse fra kvinners side.
- Påvirkningen av nominasjonskomiteens arbeid for å få økt kvinneandel på valglistene og helst at en kvinne blir første-kandidaten – her har partiene ansvaret
- Selve valget med de kumuleringsmuligheter som finnes – dette er velgeransvaret
- Valgnemndas arbeid for å tilfredsstille lovens krav om minst 40 prosent, noe som også bør gjelde på ledernivå. Dette har ikke vært tema så vidt vites – ansvaret ligger her til partiet/ordfører som leder av valgnemnda
Demokratidilemma
Rapporten har kommet frem til at det er en rekke viktige avveininger som må tas. Det ene er om velgernes demokratriske rettigheter ved kumulering skal gå foran den demokratiske rett det er å ha lik fordeling av kvinner og menn. Det andre er hvorvidt en skal betrakte demokrati som prosess eller demokrati som resultat. Det tredje dilemma er om partidemokratiet skal gå foran lokaldemokratiet. Det vi i alle fall ser at det er en utvikling på gang for å øke kvinneandelen ved lokalvalg, om enn den går sakte. Det andre viktige er at skal påvirkningen økes må man være bevisst på spørsmål om kjønnsbalanse allerede ved valg av leder av nominasjonskomiteen - noe som blir partienes ansvar.
Befolkningsspeil
Lokaldemokratiet er ikke bare avhengig av kjønnsrettferdige fordelinger. En må ta hensyn til mange ulike sosiale grupper dersom folkevalgte og representative organer skal speile befolkningen i stort, for eksempel etnisitet, nasjonalitet, funksjonsevne, seksuell preferanse, og alder. Vi vil peke på ett sentralt poeng i forhold til utfordringene med inkludering av sosiale grupper i det norske lokaldemokrati: Innenfor hver enkelt gruppe er det både kvinner og menn.
