Det er forskjell mellom aldersgruppene – de eldre aldersgruppene sier seg mer utrygge enn de yngre på dette spørsmålet. Dette skriver Politihøgskolen i en undersøkelse som er utarbeidet for KS.
Rundt 20 prosent av utvalget på 3200 personer oppgir at de har vært utsatt for vold i det offentlige rom. Det er langt flere menn enn kvinner som har slik erfaring. Andelen med denne erfaring synker med økende alder. De fleste som føler seg uttrygge har allikevel ikke selv opplevd vold i det offentlige rom.
Utvalget besto av innbyggere i:
Bodø, Sunndal, Nord-Aurdal, Lillesand, Skien, Steinkjer, Loddefjord i Laksevåg bydel (Bergen) og Grünerløkka bydel i Oslo.
Kilder til utrygghet
Lokalavisene viser seg å være den klart sterkeste kilden til utrygghetsfølelse. Dernest kommer samtaler i lokalmiljøet, og hva bekjente eller familie har vært utsatt for som tydelige kilder til utrygghet. Hva en selv kan ha vært utsatt for kommer som nummer fire i denne rekken.
Trygghet i kommunen
På spørsmålet om hvordan de spurte vurderer kriminalitetsbildet i kommunen viser gjennomsnittstallene at innbyggerne i Skien – tett etterfulgt av Grünerløkka - har det mest negative bildet. Sunndal kommer i motsatt ende best ut på dette spørsmålet. I Sunndal er det nesten ingen som vil karakterisere kriminaliteten i kommunen sin som et meget stort problem. Sunndal er også den kommunen hvor innbyggerne i størst grad kjenner seg trygge ved å ferdes i sentrumsområdet alene på kveldstid. Befolkningen på Grünerløkka skårer høyest av alle de utvalgte stedene – på følelsen av å være meget utrygg i forhold til ferdsel ute alene sent på kvelden. De kommunene som kommer best ut på de foregående trygghetsmålingene skårer også lavest på unngåelsesatferd. Det gjelder først og fremst Sunndal, Nord-Aurdal og Lillesand. At Grünerløkka og Skien kommer dårligere ut enn mindre steder var som forventet. Utrygghet har i stor grad sammenheng med grad av urbanitet.
I så godt som alle de 8 utvalgte stedene viste det seg at det er gater med dårlig belysning, folketomme gater og parker som det knytter seg mest utrygghet til. Kvinner håndterer opplevelsen av utrygghet ved å unngå eller omgå steder og situasjoner de kan oppleve som utrygge i langt større grad enn menn.
Bekymring for hendelser i det offentlige rom
Tallene viser at det er tyveri og andres fyll og uro som vekker størst grad av bekymring for befolkningen i de utvalgte kommunene og bydelene. Seksuell trakassering er det som i gjennomsnitt skaper minst bekymring av de utvalgte hendelsene. Dette forteller antakelig lite om hva respondentene ser for seg som det mest alvorlige å bli utsatt for, men snarere hva som oppfattes som mest sannsynlig. Kvinner viser en større grad av bekymring for alle de utvalgte hendelsene enn det menn gjør. Kjønnsforskjellene er som forventet størst når det gjelder frykt for seksuell trakassering, noe menn i meget beskjeden grad bekymrer seg for. Når det gjelder seksuell trakassering, truende oppførsel og andres fyll og uro går bekymringen tydelig ned med stigende alder, men ikke når det gjelder ran: her stiger frykten noe med økt alder. Det kan se ut som et paradoks når aldersgruppen over 60 år er mer utrygge enn de yngre ved ferdsel ute alene i sentrumsområdet, samtidig som de uttrykker mindre bekymring for de utvalgte steder og hendelser. Dette kan ha sammenheng med at de eldre i langt mindre grad oppsøker stedenes sentrumsområder på de mets utrygge tidspunktene.
Konklusjoner:
- Økning i antall politipatruljer utpekes som det viktigste tiltaket for å skape trygghet, med en knapp margin til vektleggingen av bedre belysning.
- Halvparten av respondentene mener at flere vektere enten er ganske- eller meget viktig for tryggheten.
- To av fem mener at kameraovervåkning er ganske eller meget viktig for tryggheten.
- Vedlikeholdte uterom, møteplasser og fjerning av tagging som vesentlig for trygghetsfølesen.
- En relativt stor andel av befolkningen finner at det offentlige spiller en meget viktig rolle i det trygghetsskapende arbeidet – og troen på tiltak fra det offentlige ser ut til å tilta med økende alder.
