Foreløpig har vi utviklet syv faktaark på temaene; "En kort introduksjon til EU", "EØS-avtalen og kommunesektoren", "Offentlig støtte", "Partene i arbeidslivet på europeisk nivå", "Utdanning i Europa", "EUs energipolitikk" og "Lisboatraktaten".
En kort introduksjon om EU
Dette faktaarket introduserer institusjonene som EU består av: Kommisjonen, Ministerrådet, Parlamentet, EF-Domstolen, Regionkomiteen og Den økonomiske og sosiale komitee. Det sier også noe om EUs rettsgrunnlag og hvordan politikkutformingen foregår i EU.
Videre forklares lovgivningsprosessen i EU og arbeidsmetoden 'Den åpne koordineringsmetoden' som benyttes på områder hvor EU ikke har lovgivningsmyndighet. Det siste punktet faktaarket tar opp er mulighetene for å formidle kommunesektorens interesser overfor EU.
EØS-avtalen og kommunesektoren
Gjennom EØS-avtalen får Norge tilgang til det indre marked mot at EUs regler for fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer blir gjeldende innenfor Norges grenser. Dette faktaarket tar for seg hovedområdene norsk kommunesektor berøres av i EØS-avtalen: offentlige anskaffelser, offentlig støtte, offentlige foretak/ selskaper, miljøbestemmelser, teknisk sektor og arbeidsliv.
Faktaarket sier også noe om samarbeidet i EFTA, og det gir en kort introduksjon til EU-programmer som er åpne for deltakelse fra norsk kommunesektor.
Regelverket om offentlig støtte
Nøkkelaktører i kommuner og fylkeskommuner må ha godt kjennskap til regelverket i EØS-avtalen om offentlig støtte, fordi det påvirker det offentliges muligheter til politikkutforming. Hensikten med regelverket om offentlig støtte er å sikre like spilleregler og like konkurransevilkår for alle økonomiske foretak i Europa. Støtte-reglene setter derfor klare begrensninger for det offentliges adgang til å gi økonomisk støtte til et eller flere foretak som er i konkurranse med andre.
Faktaarket gir en oversikt over de viktigste sidene ved regelverket for kommunene, som salg av eiendom, støtte til drift av kommunale foretak, og næringslivsstøtte, samt de viktigste unntakene i regelverket.
Partene i arbeidslivet på europeisk nivå
Deltakelse av partene i arbeidslivet i politikkutformingen i EU ble viktig med det indre markeds frie bevegelse. Fra 80-tallet har partene hatt stor innflytelse på utviklingen av EU. Dette samarbeidet, formalisert i Maastrichttraktaten kalles ofte den sosiale dialogen, etter det engelske uttrykket for arbeidslivets parter, social partners.
Faktarket beskriver det europeiske partssamarbeidet og de to forhandlingsdialogene for kommunal sektor: Den tverrsektorielle dialogen, som tar opp spørsmål hva gjelder alle arbeidsgiver-/ arbeidstakerspørsmål i Europa, og Den sektorielle dialogen, som kommunesektoren er en av mange sektorer som har fått godkjent sitt partssamarbeid på europeisk nivå og høres når initiativ fremmes på vedrørende felt.
KS er representert i begge dialogene gjennom våre paraplyorganisasjoner CEEP og CEMR.
Faktarket sier også noe om resultater av forhandlinger mellom de europeiske parter og hvilke vurderinger arbeidsgiver gjør seg ved deltakelse i dette arbeidet.
Utdanning i Europa
Utdanning er et nasjonalt anliggende, og EU har ikke lovgivende kompetanse på dette området. Likefullt er utdanning et av EU's hovedsatsningsområder gjennom utstrakt bruk av den åpne koordineringsmetoden for harmonisering av utdanningssystemene i Europa.
Faktaarket sier noe om Bolognaprosessen for høyere utdanning og Lisboastrategien hvor utdanning spiller en viktig rolle i arbeidet med å nå målet om å bli verdens mest konkurransedyktige kunnskapsbaserte økonomi.
De to hovedfremgangsmåtene EU har innen utdanning introduseres: 1) anbefalinger fra EU og frivillige avtaler mellom medlemslandene og 2) EU-finansiering av en rekke utdanningsprogrammer. Faktaarket sier noe om utviklingen av utdanningspolitikken og eksemplifiserer noe av det som er gjort. Tilslutt gis en kort introduksjon av programmene for utdanning i EU, hvor Norge deltar fullt ut i alle.
EUs energipolitikk
Energipolitikk var alltid en vitkig del av det europeiske samarbeidet, uten at EU var tildelt egne fullmakter på området. I stedet har EU ervervet seg kompetanse indirekte gjennom å ta med energi som en del av indre markedspolitikk og miljøpolitikk.
Faktaarket forklarer kort EUs klima- og energipakke, som ga Kommisjonen fullmakt til å utvikle politikk på energiområdet. Det er i denne pakken EUs statsledere ble enige om de ambisiøse "2020-målene": 20% lavere CO²-utslipp, 20% forbedring i energieffektivitet og 20% av energiforbruket skal komme fra fornybar energi innen 2020. Videre omtales energi som del av det indre marked og EUs arbeid med forsyningssikkerhet.
Det har kommet en rekke direktiver fra EU som omhandler energi og miljø. Kvotedirektivet og fornybardirektivet omtales kort, samt EUs arbeid med biodrivstoff og fangst og lagring av karbon. Faktaarket avrundes med et avsnitt om hvilken betydning EUs energi- og klimapolitikk har for Norge.
Lisboatraktaten
Lisboatraktaten er en traktatsendring som ble fremforhandlet av EUs 27 medlemsland i etterkant av at grunnlovsforslaget til EU ble nedstemt. Faktaarket beskriver noen av de endringene Lisboatraktaten vil medføre i det rettslige grunnlaget til unionen og hvilken innvirkning det vil ha for EØS-avtalen. Faktaarket, som ble laget i 2008, inneholder enkelte feil på grunn av endringer som ble gjort da Irland sa nei til traktaten, blant annet vil ikke antallet kommissærer bli redusert.
Faktaarket gjør kort rede for hvilke nye politikkområder som kommer med Lisboatraktaten, hvilke institusjonelle endringer traktaten medfører, samt hvordan dette berører nasjonalt og lokalt demokrati.
