European Centre of Employers and Enterprises providing Public services (CEEP) er en paraplyorganisasjon for både offentlige og private bedrifter og organisasjoner fra hele Europa. Medlemmene opererer på både nasjonalt, regionalt og lokalt nivå i sine respektive land. Disse er enten offentlige arbeidsgivere eller leverandører av offentlige tjenester. CEEP er en av tre europeiske sosiale parter på tverrsektorielt nivå.
CEEP - en viktig del av EU
CEEP arbeider for medlemmenes rammevilkår overfor beslutningstakere på europeisk nivå. EØS – avtalen gjør at Norge må følge de aller fleste direktivene som EU vedtar. Norske organisasjoner har derfor samme interesse som tilsvarende organisasjoner i de øvrige medlemslandene i CEEP av å kunne påvirke beslutningsprosessene i EU. Dette gjøres blant annet gjennom de høringsuttalelsene som CEEP avgir og den lobbyvirksomhet CEEP for øvrig utfører.
Andre sosiale parter
De europeiske partene i arbeidslivet, som på engelsk kalles ”social partners”, spiller en stor og viktig rolle for utviklingen av EU og Europa generelt.
Partene består av arbeidsgiver – og arbeidstakersammenslutninger både i privat og offentlig sektor. CEEP representerer de offentlige arbeidsgiverne, mens Business Europe representerer private arbeidsgivere (NHO er norsk medlem) og European Trade Union Confederation (ETUC) representerer arbeidstakersiden (LO, YS og Unio er norske medlemmer).
Prosedyrer
Det er i Maastrichttraktaten fra 1994 fastlagt prosedyrer for når partene i arbeidslivet skal inviteres til å gi innspill til Europakommisjonens forslag eller initiativ i en prosess – dette kalles konsultasjoner.
Før Europakommisjonen avgir innspill til nytt forslag på arbeidslivsområdet, gjennomføres konsultasjon med arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Partene gis 9 måneder til å finne en felles løsning.
Hvis partene er enige, og det er grunnlag for en avtale mellom partene, kan forslaget ende opp i et nytt direktiv eller aksjonsplan
Hvis partene er uenige: Europakommisjonen tar over og legger saken i den formelle beslutningsprosedyren via Europakommisjonen – Europaparlamentet og Rådet
Prosedyren kan illustreres på følgende måte:
Direktiver/ rammeavtaler/ aksjonsplaner
Siden partssystemet ble formalisert har tre avtaler blitt omgjort til direktiver. Disse har medlemslandene og Norge, Lichtenstein og Island (de tre EFTA – landene som deltar i EØS) implementert i nasjonal lovgivning:
- Avtale om foreldrepermisjon (1995) – denne ble reforhandlet og signert juni 2009
- Avtale om deltid (1997)
- Avtale om midlertidige kontrakter (1999)
Partene har også inngått flere rammeavtaler som ikke er omgjort til direktiver, men som de hver for seg forplikter til å implementere. For Norges del, betyr det at medlemmene i CEEP Norge vurderer inngåtte rammeavtaler opp mot eventuelle endringer i lovgivningen, forhandlingssystemet eller på andre områder av mer informasjonsmessig karakter. Tilsvarende gjøres på arbeidstakersiden og hos NHO. Dette gjelder:
- Rammeavtale om fjernarbeid (2002)
- Aksjonsplan for livslang læring (2003)
- Rammeavtale om forebygging av stress i arbeidslivet (2004)
- Rammeavtale om likestilling (2005)
- Rammeavtale om trakassering og vold på arbeidsplassen (2006)
CEEP Norge
Norge oppnådde fulle rettigheter i CEEP i 2004, og deltar nå i organisasjonens styrende organer. Den norske seksjonen består av KS, Spekter, HSH og arbeidsgiverenheten i staten. Direktør i KS Bedrift er president av den norske seksjonen. Det norske sekretariatet av CEEP ivaretas også av KS Bedrift.
Som fullverdige medlemmer er det viktig at den norske seksjonen deltar aktivt i de arbeidsgrupper og komiteer som er relevante for Norge.
Problemstillinger av stor betydning for CEEP Norge er knyttet til:
- samfunnsansvar
- tjenester av allmenn interesse/ allmenn økonomisk interesse
- offentlig støtte
- offentlig – privat samarbeid
- energipolitiske forhold
- miljø
- pensjon
- arbeidsgiverrelaterte saker
Beslutninger innen disse temaene tas i stor grad av EU, og det er derfor viktig at CEEP Norge benytter denne påvirkningskanalen.
Komiteer i CEEP
Følgende komiteer er etablert i CEEP:
- Communications
- Energy
- Enterprises, Internal Market & Competition
- Environment
- Local Enterprises
- Macro-economic
- Services of General Interest & Statistics
- Social Affairs & Social Dialogue
- Transport
- Water
KS og KS Bedrifta engasjement i komiteene
KS og KS Bedrift valgt å være aktive i følgende arbeidsgrupper:
CEEP Local Enterprise Committee er et diskusjons – og informasjonsforum for representanter fra de 16 000 (lokale) offentlige virksomhetene i EU.
CEEP Social Affairs Committee (SAC) jobber med partssamarbeid på europeisk nivå og europeisk arbeidslivspolitikk. Forhandlinger om avtaler innen arbeidslivspolitikk på tvers av bransjer og sektorer blir ivaretatt av medlemmer i SAC.
SAC jobber bade gjennom plenumsmøter og gjennom følgende arbeidsgrupper:
- The Vocational training and Employment working group
- The Social protection & Mobility working group
- Health & Safety working group
CEEP Energy Committee følger primært arbeidet til de europeiske institusjonene. Små ad hoc grupper jobber med de ulike temaene. Siden energipolitikk stadig beveger seg nærmere europeisk politkk, er denne komiteen bidragsyter til en “energipolitikk for Europa".
I Energikomiteen har vært en del fokus på følgende saker:
- energimarkedspakken
- fornybar energi
- løsninger rundt handelsmekanismer for CO2
CEEP Environment Committee jobber med å påvirke EUs forskjellige miljøinitiativ. Det legges særlig vekt på det tidlige stadiet av utarbeidelsen av direktiver, miljøtiltak og miljømålsetninger.
I miljøkomitéen har det blant annet vært fokus på:
- rammedirektivet for avfall og andre avfallsrelaterte initiativ
- tiltak rundt jordbeskyttelse
- EUs kvotesystem (CO2)
- klimatilpasning
CEEP Water Committee er startet nokså nylig (konstituerende møte 17/12/08). Bakgrunnen var at det indre markedsrelaterte regelverket har stor innvirken på organisatoriske spørsmål og rammevilkår for tjenestelevering og tjenestekvalitet. Hittil har det vært fokus på å utarbeide et dokument som staker ut kursen fremover.
Fokus har hittil blant annet vært på:
- VA-sektorens kjernetjenesters mulige fritak fra det konkurranserelaterte regelverket
- interkommunalt samarbeide
- behovet for benchmarking og gjennomsiktighet rundt tjenestelevering
- gjennomføring av rammedirektivet for vann
For nærmere beskrivelse av aktiviteter i 2008 henvises til CEEP Acitivity Report 2008.
