Flere kunnskapsbaserte yrker
Europa har mistet om lag 10 millioner arbeidsplasser som følge av finanskrisen. Det ventes å ta 15 år før arbeidsmarkedet får hentet seg inn. Frem mot 2020 vil det skapes om lag 7 millioner nye arbeidsplasser, i all hovedsak i kunnskapsbaserte yrker. I tillegg ventes det at om lag 73 millioner jobbmuligheter vil komme som følge av utskiftninger i arbeidsmarkedet. Utskiftningene vil også i hovedsak trenge høyt utdannede arbeidstakere. Det ventes en minsking av arbeidsplasser i manuelle yrker. I sum vil dette føre til et enormt kunnskapsbehov i Europa som dagens arbeidstakere ikke tilpasset for, i følge en rapport som er gjort av CEDEFOP (European Centre for the Development of Vocational Training).
KKK – Kvinner, Kompetanse og Kontinuerlig oppgradering
Blant annet viser rapporten at:
- Behovet for å få utnyttet kvinners kunnskap bedre, ettersom kvinner er og vil være bedre utdannet enn menn.
- Kartlegging av kompetanse i en yrkesrelatert sammenheng vil være viktig, herunder bedre bruk av validering av uformell og ikke-formell læring, i tillegg til livslang veiledning for å bedre tilpasse ferdigheter til jobb i et arbeidsmarkedet med hyppige utskiftninger.
- Livslang læring og kontinuerlig oppgradering av kunnskap og kompetanse vil være en nøkkel for å få tilpasset arbeidstakere til arbeidsmarkedets behov, særlig ettersom det vil være stor kamp om de høyt utdannede personer med land som Brasil, India, Kina og Russland.
Rapporten kommer som del av EUs agenda om nye ferdigheter til nye jobber (new skills for new jobs).
Samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere
Da utdanningsministrene i EU møttes mai 2009, fremhevet de også behovet for tilpasning av utdanningen til endringene i arbeidsmarkedet. I sine konklusjoner legger de spesielt vekt på samarbeidet mellom arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner. Utdanningsinstitusjonene, fra førskole til høyere utdanning, må bli mer åpne og tilpasningsdyktige. Det Europeiske Unionens Råd oppfordrer således i sine konklusjoner medlemslandene til å etablere plattformer for dialog mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere på nasjonalt og regionalt nivå for å diskutere:
- Tilpasning av yrkesopplæring, høyere utdanning og voksenopplæring til arbeidsmarkedet, og se på relevansen av studieprogrammer for arbeidsmarkedet.
- Hvordan det teoretiske innholdet i utdanningen er relatert og komplimentert med praktisk innhold, samt integrere arbeidsgivers synspunkter når man definerer ønsket læringsresultat.
- Bedre bruk av nye læringsmetoder og læringsteknologi, samt integrere basis kunnskap som er viktig i alle sektorer i yrkesverden, som kommunikasjons- og samarbeidsevner, problemløsning og ta avgjørelser.
- Hvordan utdanningen kan bidra til å gi personer evner og kompetanse til å tilpasse seg og utnytte nye muligheter, dyrke frem nye ideer og innovative løsninger.
- Hvordan livslang yrkesveiledning kan virkeliggjøres
Det Europeiske Unions Råd oppfordrer videre medlemslandene til å ha et tett samarbeid med arbeidsgivere på systemnivå for å:
- Anerkjenne læringsutbytte i formelle og uformelle læringsmiljøer, herunder utvikling av kvalifikasjonsrammeverk.
- Utvikling og forbedring av analyser for arbeidsmarkets utvikling som fokuserer på kompetansebehov på nasjonalt og regionalt nivå.
- Implementere europeiske verktøy, som nøkkelkunnskaper for livslang læring, det felles europeiske kvalifikasjonsrammeverket og studiepoengsystemer, i tillegg til strategier for livslang læring.
- Behov for gjennomgang av hele utdanningssystemet
Flere av de viktigste aktørene i Europa innen utdanning og arbeidsliv var samlet i Brussel 4. februar til en konferanse om ”New skills for new jobs”. KS var tilstede da kommissær for sysselsetting, sosial og likestilling, Vladimir Spidla, kunngjorde at EU måtte doble sin innsats på tilpasning av utdanningen til arbeidsmarkedet. Han mener det er et behov for en gjennomtenkning av hele utdanningssystemet i Europa for å svare på de kunnskapsutfordringene arbeidsmarkedet står overfor. Det må også investeres langt mer i innovasjon, i følge Spidla.
- Behov for sterkere skoleledelse
Generaldirektør for utdanning, ungdom og kultur, Odile Quintin, vektla også behovet for fokus på innovative evner. Hun fokuserte på viktigheten av å begynne tidlig i utdanningsløpet for å gjøre personer mer tilpasningsdyktig og villige til å utnytte muligheter i en situasjon hvor man skifter yrke stadig hyppigere. Det er derfor svært viktig å fokusere på grunnkunnskaper som behøves i en hver yrkessammenheng, samtidig som Europa må få bukt med det høye antallet elever som dropper ut av skolegangen, sa hun. For å gjøre utdanningssystemet mer åpent og tilpasset arbeidsmarkedet er det behov for sterkere skoleledelse hvor man trekker inn parter og interessenter i samfunnet for å definere retningen på utdanningen.
Gjennom hele konferansen ble det henvist til suksessen til de landene som har investert i utdanning og hvor mye investeringer i utdanning gir igjen senere. Europa er i ferd med å tape kampen om kunnskap og kompetanse til land som Brasil, India, Kina, Korea og Russland, hvis det ikke tas store grep nå – var budskapet fra flere foredragsholdere.
En konferanse om samme tematikk ble arrangert av det svenske formannskapet i oktober 2009, og en ny konferanse på temaet arrangeres av det spanske formannskapet i april 2010.
- Tilpasning må skje lokalt
CEEP, interesseorganisasjon for arbeidsgivere som leverer offentlige tjenester i Europa, hvor KS er medlem, har gitt innspill til agendaen ”New skill for new jobs”. CEEP organiserer arbeidsgivere som leverer offentlige tjenester på europeisk nivå og er part i det europeiske partssamarbeidet. CEEP er en tilhenger av EUs fokus på å se utdanningen og arbeidslivet mer i sammenheng for å tilpasse kunnskap og kompetanse til arbeidsmarkedets behov. CEEP ber om en desentralisering av utdanningssystemene i medlemslandene slik at utdanningstilbudet kan bli bedre tilpasset til lokale arbeidsgiveres behov. Spesielt fremhever de viktigheten av samarbeid lokalt mellom utdanningsmyndigheter, privat sektor og utdanningsinstitusjoner, da det er på lokalt nivå man kan få til den beste tilpasningen mellom behov i arbeidsmarkedet og opplæringsinstitusjoner.
