FoU: Samhandling i gode og onde dager

20.12.2010

Send tips på e-post

Din e-postadresse:
 
 

Mottakerens e-postadresse
 
Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma. 

Melding

En lenke til artikkelen vil bli lagt til e-posten.



Rapport viser at de fleste kommuner og helseforetak er fornøyd med samhandlingen seg i mellom, men ser også forbedringsbehov. Likeverdighet, felles virkelighetsoppfatning og elektronisk samhandling er viktige betingelser for en god samhandlingsreform.

Undersøkelsen, som er gjennomført av PWC på vegne av KS, setter søkelys på status og virkemidler for samhandling mellom helse og omsorgstjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten, og hvilke tiltak som kan bidra til god samhandling fremover. Bakteppet for prosjektet er KS og kommunesektorens forberedelser til samhandlingsreformen i helsesektoren.

Likeverdighet i samarbeidet
Likeverdighet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene er svært viktig for å lykkes. Opplevelse av hvordan samarbeidet fungerer er forskjellig. Her er helseforetakene fornøyde mens kommunene ikke opplever at samarbeidet skjer på likeverdige premisser.

Rapporten bygger på relevant lov- og avtaleverk og forskningsresultater, gjennomføring av spørreundersøkelser til helseforetak og kommuner (svar fra hhv. 18 og 187), intervjuer og dokumentstudier i utvalgte kommuner og helseforetak. Det er også gjort en gjennomgang av relevante erfaringer fra samhandling i helsesektorene i Skottland og Finland.

Spesialisthelsetjenesten må ut i kommunene
Helseforetakene og kommunene ikke har samme virkelighetsforståelse om behov/muligheter. Derfor er det viktig at spesialisthelsetjenesten kommer ut i kommunene. Hospitering og praksisplasser kan gi godt samsyn og samarbeid. Rapporten viser imidlertid at dette ofte skjer en vei, og at sykehuspersonale ofte er lite interessert i å hospitere i kommunenes helse og omsorgstjeneste.

Samarbeids- og koordineringstiltak
Mens alle helseforetakene godt fornøyd med utvalg der kommuner og helseforetak møtes, er kommunenes erfaringer mer blandet. Det kan se ut til at en del utvalg foregår mest på helseforetakenes premisser. Noe av årsaken til dette må kommunene ta på egen kappe. En del kommuner stiller for dårlig representert, forberedt og koordinert.

Tre av fire helseforetak har koordinatorstillinger, mens under halvparten av kommunene har slike erfaringer. Selv om erfaringene overveiende er gode, oppfattes samhandlingssjefen mer som helseforetakenes enn kommunenes ”advokat”.

Størst misnøye med utskrivning
Kommunene og helseforetakenes vurderinger av samhandlingen er stort sett sammenfallende, med unntak av prosessen ved utskriving av pasienter, der helseforetakene er langt mer fornøyd enn kommunene. Utskriving fungerer dårligst, mener kommunene.

Behov for forpliktende avtaler
Mange, både helseforetak og kommuner, har fått på plass både strategiske og operative avtaler. Selv om fleste har gode erfaringer med avtalene, skorter det ofte på oppfølgingen av disse. Kommunene ønsker derfor mer forpliktende avtaler.

Pasientinformasjonen ikke god nok
Når det gjelder sykehuslegers etterspørsel etter pasientinforasjon er det mange som er usikre og har et blandet syn på hvor godt dette er. Det fremgår at problemet mange steder, sett fra kommunenes ståsted, ikke er at kommunenes helse og omsorgstjeneste ikke etterspør informasjon men at sykehusene ikke tilbyr den informasjonen kommunene etterspør. Standardkritikk som fremkommer i undersøkelsen er at sykehusene får kritikk for manglende epikrise og sent varsel ved utskriving. Kritikk som ytres mot kommunene, dels fra dem selv, går på manglende medisinopplysninger.

Samarbeidskultur viktigst
Et hovedinntrykk er at et godt avtaleverk og samhandling, godt fungerende utvalg for topp- og mellomledere og en god samarbeidskultur er forhold som påvirker hvor godt andre virkemidler fungerer. Dette gjelder for eksempel hospitering, koordinatorer og informasjonsutveksling. Samarbeidskulturen er nok det viktigste av alt. Både kommuner og helseforetak mener bedret samarbeidskultur er et helt avgjørende tiltak for å bedre samhandlingen i helsesektoren. Noe ligger på helseforetakene, for eksempel anerkjennelse av kommunenes helse og omsorgstjenestes rolle i helhetlige pasientforløp. På den andre siden har kommunene en vei å gå, i for eksempel prioritering av arbeid med avtaler og utvalg for samhandling med helseforetakene.



 
 
 
 
Bunntekst
 
© KS
Redaktør: Sissel Ambjør
Webmaster: Frank Langva
Kontakt Kontakt ansatte
Nyhetsvarsling Nyhetsvarsling
RSS RSS-strøm
Nettstedskart Nettstedskart
Alfabetisk Alfabetisk oversikt