Ny rapport fra Civitas og Møreforsking til KS gir en oversikt over aktuelle brukere av et nasjonalt fond. Den gir dessuten oversikt over områder med et vesentlig potensial for utslipp av klimagasser, eksisterende virkemidler og behovet for nye.
Rapporten gir også en oversikt over aktuelle tiltak på disse områdene, hvilke finansieringsformer som finnes og hvilke virkemidler og tiltak et eventuelt fond kan støtte.
Klimpordningen
Hovedinnretningen på den svenske ordningen Klimp er å finansiere kostnadseffektive klimatiltak gjennom lokale klimaprogrammer. Enkeltkommuner er den desidert vanligste hovedaktøren i slike programmer med 105 av 126 programeierskap. På bakgrunn av store variasjoner blant norske kommuner anbefaler forskerne en ordning som er fleksibel med hensyn til valg av programeiere, men vurderer likevel at offentlige klimaaktører er best egnet til å gi klimatiltak en nødvendig langsiktighet og helhet.
Små kommuner gir vesentlige utfordringer for Norge
Utredningen viser at den store andelen små kommuner i Norge byr på vesentlige utfordringer. Små kommuner har generelt lavere kapasitet, mindre kompetanse og færre samarbeid enn kommuner med flere innbyggere. Dette forholdet forsterker seg når man ser på klimaområdet.
Regional oppgaver
Fylkeskommunen fremstår som det mest aktuelle alternativet til kommunene som program/prosjekteier. Både regionale/ interkommunale samarbeid, samt offentlige-private partnerskap er svært utbredt.
Et fond bør innrettes på en måte som:
a) utfyller det eksisterende virkemiddelapparatet,
b) unngår konflikter med eksisterende ordninger,
c) kan forsterke eller skape synergier med eksisterende ordninger.
En mulig løsning på er å lage en ordning som spiller på kommunenes tverrsektorielle potensial. Gjennom PBL har kommunen et sterkt juridisk virkemiddel som gir en enestående mulighet til å realisere koordineringsgevinster på tvers av sektorer.
Lokale klimaprogrammer
Kommunenivået gir sannsynligvis også de beste mulighetene til å samordne lokale klimatiltak med tiltak finansiert av andre virkemidler på en måte som reduserer konflikter og realiserer synergier. Det kan være mulig å realisere dette gjennom en lokale klimaprogrammer etter svensk modell, men med større grad av innebygget fleksibilitet.
Et eksempel er areal og transportområdet som er en viktig arena for lokalt klimaarbeid. Områdetegner seg svært godt som et utgangspunkt for samordning av tiltak innen andre sektorer. Både kommunen og fylkeskommunen besitter sterke juridiske og økonomiske virkemidler her.
Landbruket
Kommunen har et vesentlig handlingsrom innen landbruk, som forventes å øke i nær fremtid. Dette er forankret innen Plan og bygningsloven, samt jordloven, konsesjonsloven og skogbruksloven. Kommunen behandler også søknader om ordningene SMIL (Spesielle miljøtiltak i landbruket) og NMSK (Nærings- og miljøtiltak i Skogbruket). Sistnevnte vil sannsynligvis bli en viktig kanal for betydelige midler til klimatiltak innen skogbruket i nær fremtid.
Avfall og renovasjon
Avfall er en sektor der kommunesektoren har flere sterke virkemidlene til å kunne gjennomføre klimatiltak. To forhold som begrenser kommunens handlingsrom i forhold til avfall er konkurranselovgivning og et spredtbygd bosettingsmønster som både reduserer muligheten for stordrift på innsamling, behandling og energiutnyttelse.
Potensialet i samordning
Det er stort potensial knyttet til en samordning av virkemidler og tiltak mellom ulike sektorer. Det mest naturlige utgangspunktet for en slik samordning er areal og transportområdet, der man gjennom fortettingsstrategier, tilpassede kollektivløsninger, tilrettelegging for fjernvarme og tilknyttede forbrenningsanlegg og/eller biogasstilførsel, kan begrense fremtidig utslipp fra stasjonære og mobile energikilder. Virkemiddelet klimaledelse vil spille en viktig rolle i dette arbeidet.