Ansatte med kompetanse som fysioterapeuter, spesialsykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer og andre med høyere utdanning gir høyere kvalitet og lavere kostnader i eldreomsorgen, skriver Telemarkforsking Bø i en rapport for KS
Reultater av analysen er:
- Fagutdannede årsverk er mer produktive enn ikke-faglærte.
- Kommuner med mange yngre brukere har mindre tilbud i eldreomsorgen.
- Ulike i tjenesteprofiler lokalt er ikke avgjørende for brukernes tilfredshet.
- Inntektsforskjeller er den viktigste forklaring på varierende tilfredshet med eldreomsorgen i ulike kommuner.
Det er fire tjenestekategorier innen eldreomsorg:
1. Langtidsopphold i institusjon
2. Korttidsopphold i institusjon
3. Omsorgsbolig med heldøgnsbemanning
4. Hjemmetjenester
Øvrige: for personer under 67 år
Tjenesteprofilene
Det er store variasjoner i hvordan kommunene setter sammen tjenestetilbudet, men de aller fleste kommunene har en profil som kjennetegnes av mye hjemmetjenester. Analyser av sammenhengen mellom tjenesteprofilen og dekningsgrad viser at kommuner som har mye hjemmetjenester også har god dekningsgrad av omsorgstjenester (dekningsgrad betyr her hvor stor andel av innbyggere over 67 år som mottar tjenester -red.anm.).
Tjenesteprofilene synes ikke å ha stor betydning for brukertilfredsheten. Den enkeltfaktor som har størst betydning for forskjeller i dekningsgrad og i brukertilfredshet mellom kommuner av lik størrelse, er forskjeller i kommunenes frie inntekter.
Høyere inntekt – mer effekt på omfanget
Rapporten påpeker at høyere frie inntekter har en klar og sterk positiv effekt på omfanget av tjenestene. Dette er den enkeltfaktoren som har størst betydning for forskjellene i dekningsgrad mellom kommuner.
Når inntektsforskjeller mellom kommuner gir ulikheter i kvantitet og kvalitet i tilbudet, kan dette gi opphav til ubalanser i kommunesektoren. Dette er fordi man samtidig har et mål om likhet i tjenestetilbudet mellom kommuner. Ubalansene mellom rike og mindre rike kommuner gjør det vanskelig å etablere konsensus om hva som er et tilfredsstillende.
Netto driftsutgifter har en klar negativ effekt på dekningsgraden
Jo mer kommunen må bekoste selv desto færre mottar også tjenester. Resultatene tyder også på at vederlaget som betales av brukerne av institusjonsplasser, påvirker tjenesteomfanget negativt, det vil si at jo mer innbyggerne må betale i vederlag, desto mindre omfattende er tjenestene.
Økt spesialisering av pleie- og omsorgstilbudet vil være kostnadsgunstig
Analysen finner store ikke-utnyttede stordriftsfordeler for alle de fire tjenestekategoriene. Med det menes at man kan senke kostnadene per omsorgsplass ved å øke omfanget av hver enkelt mens en holder hver av de resterende tre konstant.
Flere kostnadsbesparelser
- Langtids- og korttidsopphold koster mest – hjemmebaserte tjenester koster minst
- Det er kostnadsfordeler ved overflytting av beboere fra langtidsopphold til heldøgnsbemannede omsorgsboliger
- God kapasitet på korttidsopphold vil kunne gi gunstige kostnadsmessige effekter