Kommunene er derfor svært viktig i arbeidet med å redusere klimagassutslipp og tilpasse samfunnet til de forventede klimaendringene, påpeker forskerne, skriver Civitas i en utredning gjort for KS.
Klimagassutslipp i kommunene
Vegtrafikken står for rundt 49 prosent av utslippene. Alle transportkilder til sammen utgjør en andel på om lag 60 prosent hvis man inkluderer arbeidsmaskiner, traktorer, m.v. Landbruksutslipp utgjør cirka 20 prosent. Mens utslipp fra stasjonær energibruk og produksjon utgjør om lag 13 prosent, og avfallsdeponier utgjør rundt 6 prosent. Utenfor kommunesektoren er det utslipp fra prosessindustri, sjø- og lufttransport samt fra oljevirksomhet som har betydning.
Tallenes tale
- 40 prosent av kommunenes utslipp stammer fra kommuner med folketall større enn 20.000 (11 prosent av landets kommuner).
- 37 prosent av kommunes utslipp stammer kommuner med folketall mellom 5.000 og 20.000 (34 prosent av landets kommuner).
- 23 prosent kommunenes utslipp stammer fra kommuner med folketall under 5.000. (000 (55 prosent av landets kommuner).
Fremtiden
Kommune-Norges utslipp har i perioden 1991 til 2007 økt med 11 prosent. I framskrivingen av klimagassutslipp antas ikke utslippene samlet sett å øke fram til 2030. Utvikling er riktignok svært forskjellig for de ulike kildene. Utslipp fra mobile kilder vokser sterkt gjennom hele perioden, mens utslipp fra de andre kildene enten går ned eller holder seg omtrent på 1990-nivået.
Utviklingen i den enkelte kommunes fra 1990 til 2030 er også svært ulik. Noen kommuner vil fortsatt ha fraflytting og mindre aktivitet, og dermed reduserte klimagassutslipp. Andre kommuner vil få en sterk befolkningsvekst, økt aktivitet og trolig økte klimagassutslipp.
Status og framdrift av klimaarbeidet i kommunene
Det er en betydelig aktivitet og relativt rask utvikling i klimaarbeidet i kommunene, men det vil fortsatt ta mange år før hovedtyngden av norske kommuner har fått utarbeidet og politisk vedtatt sine klimaplaner.
3 av 4 kommuner har klimaspørsmålet som en del av kommunens arbeid. I ulik grad har disse kommunene satt seg mål, utarbeidet planer og tiltaksutredninger, eller i det minste gjort vedtak om å starte opp dette arbeidet.
Det har vært en sterk økning i antall politisk vedtatte planer de siste årene, om lag en dobling fra 2007 til 2009. Veksten i antallet kommuner med klimaspørsmålet som del av sitt arbeid har hatt en enda sterkere vekst med om lag en firedobling i samme periode.
Kommunenes rolle i klimaarbeidet
Det er sannsynlig at kommunene har en reell påvirkningskraft og styringsmulighet til å redusere klimagassutslippene i størrelsesorden 2,5 – 7 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Kommunene kan ivareta oppgaver i klimapolitikken, men ansvaret faller på staten. Stat, fylkekommuner og kommuner må ses som et samlet system, der kommunene trenger både krav og støtte. Idealisme er ikke tilstrekkelig til oppnå resultater i den størrelsesorden som kreves.
