Rapportens kostnadsanslag bygger på en forutsetning om utvalgets forslag ikke utløser kommunal omsorgsstønad for flere enn de som allerede er dekket under dagens ordninger.
Totalt er de kommunale merkostnadene beregnet til å være 87 millioner kroner i et lavkostnadsscenario, 570 millioner i et middelkostnadsscenario og 1075 millioner kroner i et høykostnadsscenario.
Overgangskostnader
Kostnadene i overgangsperioden kan forventes å være høyere enn de kommunene vil ha på lang sikt, og ikke bare knyttet til de direkte kostnadene av ordningene. Disse kostnadene vil komme i form av timeverk brukt til opplæring av kommunalt ansatte, oppdriving av avlastningsplasser, klagesaker i overgangsperioden og tilpasning av fagsystemene. Dersom det oppstår flaskehalser i systemet som konsekvens av en stor pågang av søkere, som er en kostnad i seg selv, vil de øvrige kostnadene i overgangsperioden også bli drevet oppover.
Omlegging krever tydelig informasjon
Dersom Kaasa-modellen skal fungere etter hensikten uten å påbeløpe kommunene uforholdsmessig store kostnader, er det noen kritiske punkter som må adresseres. Retningslinjene og kriteriene for tildeling av omsorgsstønad og pleiepenger må være klare og tydelige, informasjonsstrømmen og koordineringen mellom stat og kommune må være tilfredsstillende og kommunenes fagsystemer må være oppdatert med denne modellen.
Større rettferdighet overfor pårørende
Rapporten diskuterer også kort de potensielle gevinstene som kan oppstå for kommunene som konsekvens av Kaasa-modellen. Selv om det er rimelig å forvente enklere og raskere saksbehandling og færre klager på noen områder, og dermed visse kostnadsbesparelser, vil Kaasa-modellen med stor sannsynlighet føre til netto økte kostnader for kommunene. De virkelige gevinstene av Kaasa-modellen er dersom den fungerer etter hensikten og gir likere, mer rettferdig og mer kvalitetssikret behandling av pårørende.