FoU: Kommunenes grep om byutviklingen

22.02.2012

Send tips på e-post

Din e-postadresse:

Mottakerens e-postadresse

Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma.

Melding

En lenke til artikkelen vil bli lagt til e-posten.

Kommunenes rolle er ofte beskjeden både som grunneier, investor og byggherre for boliger og næringsbygg i storbyene. Private utbyggere har fått en tilsvarende framtredende rolle, framholder ny rapport fra NIBR til Program for storbyrettet forskning i KS.

Hvordan sikrer kommunen innflytelse over byutviklingen i en situasjon der markedet har betydelig definisjonsmakt og rår over sentrale implementeringsmidler?

Konkurransebasert byutvikling er en situasjon der mange ulike private og offentlige aktører gradvis former byen gjennom store og små byggeprosjekter.

Fra byspredning til byforedling
Byutvikling finner nå i hovedsak sted i sentrumsnære områder, på tomter som er i privat eie og som allerede er bebygget. Mange av byutviklingsområdene eies av statlige foretak som opererer med rammer som langt på vei tilsvarer private utbyggere. Dette stiller kommunene ovenfor nye utfordringer.

Rapporten består av tre ulike studier:

− En gjennomgang av drivkrefter knyttet til sentralisering, prisdannelse i urbane boligområder og næringslivets lokalisering. Dette er sett opp mot utbyggingsmønsteret i Trondheim og Oslo det siste tiåret.

− En gjennomgang alle planforslag og forslagsstillere i de to byene de siste årene, for å få en forståelse av de mange enkeltsakene som ikke pranger i seg selv, men som er viktige biter i den samlede byutviklingen.

− Dybdestudier av seks byutviklingsområder, 3 i Oslo og 3 i Trondheim. Supplenede informasjon fra Stavanger, Bergen og Kristiansand.

Den politiske siden er utydelig
Byene utvikles også av de mange små prosjektene spredt over hele byen. Gjennomgangen viser et svært stort mangfold i hvem som står bak planene og et like stort mangfold i hvem som er forslagsstillere. Saksframstilling er oftest presis og fyller den juridiske siden ved planene godt, men den politiske siden er det vanskelig å få tak på.

Kommunenes grep
Veien til innflytelse går gjennom samarbeid om visjoner og innflytelse over grunn(eiere). Gjennomgangen viser at kommuneplanens arealdel er et sterkt styringsredskap i byutviklingen, men siden gjennomføringen gjøres av private, er det helt nødvendig at den suppleres med annen innsats. Ettersom kommunen bare unntaksvis er grunneier, er det en forutsetning at grunneiere og utbyggingsinteresser i området trekkes inn i planleggingen. I mange tilfeller er eierskapet fragmentert, og små aktører kan ikke klare å løse de store infrastrukturinvesteringene som ofte må til for å få til utvikling. Både Trondheim, Oslo og Stavanger har utviklet en type planleggerrolle der kommunen organiserer et samarbeid mellom grunneierne. Stavanger er godt kjent med katalysatorrollen og ønsker å videreutvikle denne. De mener dessuten at om kommunen skal være en tydeligere premissleverandør i byutviklingen, må de også eie arealer, slik at de kan bruke disse i samhandling med private utbyggere.

Lovendring som motstykke
Katalysatorrollen og det behovet den fyller, kan både ses som årsak til den nye § 12.7, nr 2 og 13 i Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 2008 og som et alternativ. Det er åpenbart at det er et reelt behov for at kommunene inntar en facilitator-rolle vis-a-vis markedet, dersom de skal nå målsettinger om boligbygging også i områder hvor eierstrukturen er oppsplittet. Slik sett er lovendringen en anerkjennelse av nødvendigheten av utløsingsmekanismer for å få til byutvikling. Når forskerne også hevder at lovendringen er et motstykke ligger dette i at loven flytter prosessansvaret ut av kommunen og over til Jordskifteretten, noe som ikke nødvendigvis er optimalt sett ut fra et byutviklingsperspektiv.

KONTAKTPERSONER FOR DENNE SAKEN

Knudsen, Unni Helene Forskning, innovasjon og digitalisering

unni.helene.knudsen@ks.no

SENTRALE LENKER OG DOKUMENTER

Rapport (pdf-format)
Utbyggerstyrt bytvikling - NIBR

KS MENER

HJELP TIL NAVIGASJON:

FoU: Kommunenes grep om byutviklingen

Send tips på e-post

KONTAKTPERSONER FOR DENNE SAKEN

SENTRALE LENKER OG DOKUMENTER

Verktøy

Hva KS gjør