Vi trenger ingen ny intensjonsplan, men en konkret plan for finansiering og etablering av nye felles IKT-løsninger. Vi må nå få på plass de tiltakene som allerede er påtenkt og igangsatt. Det gjelder blant annet eResept-formidleren, Nasjonal kjernejournal og ELIN-meldingene. Meldingsløftet bør styrkes og utvides i omfang slik at flere kommuner involveres raskere.
Arbeidet med utvikling av standarder og felles komponenter må styrkes, og det bør stilles sterkere krav til leverandørene om implementering av standardene. Kapasiteten hos leverandører og helseaktører er imidlertid for liten, og det er derfor avgjørende at staten går inn med finansiering av utvikling av nasjonal infrastruktur og stimulering til implementering. Helsenettet er en slik nasjonal infrastruktur og bør finansieres av staten.
For å lykkes må det inngås avtaler om elektronisk samhandling mellom helseforetak og kommuner. KS og Nasjonal IKT har sammen utarbeidet en ”Veileder i organisering av samarbeid mellom helseforetak og kommuner om elektronisk samhandling”.
Velferdsteknologi og telemedisinske tjenester må tas i bruk i større grad. Det bør vurderes nasjonale virkemidler, som risikoavlastning, for å få fart på utvikling og bruk av teknologi i pleie og omsorgssektoren.
Kompetansen i bruk av elektroniske hjelpemidler og samhandling er ikke god nok i helsesektoren. Dette må stimuleres hos alle aktører, både de som i dag jobber i helsetjenesten og i helseutdanningene.
