Fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år har sykefraværet økt fra 7,0 prosent til 7,3 prosent. Det er særlig sykefraværet blant kvinner og ansatte i offentlig sektor som øker.
Det totale sykefraværet var på 7,3 prosent i 1. kvartal 2011. Det egenmeldte sykefraværet er uendret med 1,2 prosent, mens det legemeldte økte fra 5,8 til 6,1 prosent.
– Svineinfluensaen rammet oss før jul 2009, slik at influensaepidemien var unnagjort før vinteren 2010. I år har vi derimot hatt en vanlig influensavinter, forklarer Arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad, og forteller at omkring 30 prosent av økningen skyldes luftveissykdommer.
Stabilt over tid
Ser vi på sykefraværsutviklingen de siste årene, har fraværet vært relativt stabilt. Siden 2005 har det legemeldte sykefraværet ligget på circa 6 prosent, med unntak av 3. kvartal 2009 og 2. kvartal 2010.
I 3. kvartal 2009 var det legemeldte sykefraværet det høyeste på fem år (6,9 prosent). Økningen skyldtes hovedsakelig svineinfluensa og mange langvarige sykefravær. I 2. kvartal 2010 hadde sykefraværet sunket til det laveste nivået på fem år (5,5 prosent).
– Den kraftige nedgangen kan ha sammenheng med at det høye sykefraværet fikk mye oppmerksomhet både hos politikere og i pressen. Vi har tidligere sett at oppmerksomhet i seg selv kan ha gunstig effekt på sykefraværsutviklingen, sier Lystad.
Selv om sykefraværet totalt sett har økt, er det mange virksomheter som har klart å redusere sykefraværet, sier Lystad. – Når vi går ned på bedriftsnivå, ser vi mange gode resultater. Samtidig ser vi stor variasjon i sykefravær mellom virksomheter innenfor samme bransje, fylke og så videre. Dette sier oss at det er et potensial for å redusere sykefraværet. Hovedansvaret ligger på arbeidsplassen, samtidig som NAV skal være en støttespiller.
Kvinner og offentlig sektor øker mest
Offentlig sektor har den høyeste veksten i det legemeldte sykefraværet. "Offentlig administrasjon" økte mest, med 11,5 prosent. "Helse og sosiale tjenester" økte med 9,3 prosent. Det er også den næringen med høyest sykefravær (8,6 prosent).
"Overnattings- og serveringsvirksomhet" har hatt en nedgang i sykefraværet på 4,2 prosent.
Sykefraværet har økt mest for kvinner, med 7,9 prosent. Oppgangen var størst i aldersgruppen 40-59 år. Menn har en relativt beskjeden vekst på 2,6 prosent.
– Dette er normale svingninger. Variasjoner kan forekomme fra ett år til et annet uten at det finnes noen entydig forklaring, sier Joakim Lystad.
Nedgang i Finnmark
Det legemeldte sykefraværet gikk opp i alle fylker unntatt Finnmark, som har hatt en nedgang på 2,3 prosent. Finnmark (7,0 prosent) har vanligvis hatt det høyeste sykefraværet i landet, men har nå et lavere fravær enn Troms, Østfold og Oppland.
Fylkene med størst økning, er Sør-Trøndelag og Rogaland som har hatt en økning i det legemeldte sykefraværet på over 9 prosent. Rogaland er likevel fortsatt det fylket med lavest legemeldt sykefravær (5,1 prosent).
Store variasjoner i varighet
Det er stor variasjon mellom fylkene i lengden på sykefraværstilfellene. Oslo har den korteste varigheten med gjennomsnittlig 33 dager, mens Aust-Agder har de lengste sykefraværstilfellene med en gjennomsnittlig varighet på 52 dager.
Antall delvis (graderte) sykmeldte har gått litt ned sammenlignet med i fjor, fra 21,5 prosent til 20,8 prosent. Over tid er det likevel en jevn økning i bruken av graderte sykmeldinger.
