I 2010 gikk ca 655 000 årsverk tapt som følge av dårlig helse eller arbeidsledighet. Fra 2005 til 2010 har antall tapte årsverk økt med 38 000. Økningen skyldes at det er blitt flere personer i yrkesaktiv alder, og at det har vært en sterk økning i antall personer i alderen 60–67 år.
I 2010 var det nærmere 1,5 millioner enkeltpersoner som i kortere eller lengre tid mottok en helserelatert stønad fra NAV eller som var arbeidsledige.
– Vi ser at det totalt sett er 2,3 personer bak hvert tapte årsverk. Det vil si at det også er mange personer med korte fravær som bidrar til de tapte årsverkene. Antall tapte årsverk kan altså ikke brukes som et mål på hvor mange som permanent står utenfor arbeidsmarkedet, sier direktør Erik Oftedal i Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Analysen viser også at kvinner står for flere tapte årsverk enn menn.
– En viktig årsak til dette er dårlig helse. Vi ser at flere kvinner enn menn har uførepensjon, og det er også flere kvinner enn menn som har nedsatt arbeidsevne. Sykefraværet er også høyest blant kvinner, forklarer Oftedal.
Mange personer bak tallene
Det er store forskjeller på hvor mange personer innen de ulike trygdeordningene som står bak hvert årsverk.
– Blant uførepensjonistene står 1,2 personer bak hvert tapte årsverk. Det skyldes at uførepensjon er en ordning for personer med varig nedsatt arbeidsevne. Derfor vil få personer gå ut av ordningen før de blir 67 år. Men vi vet også at mange uførepensjonister har en tilknytning til arbeidslivet. Tall fra juni 2009 viser at 17 prosent av dem hadde et arbeidsforhold da, sier Oftedal. I den andre enden av skalaen ligger det generelle sykefraværet. Her står 8,4 personer bak hvert tapte årsverk.
Om analysen
De tapte årsverkene framkommer ved å ta utgangspunkt i varighet og gradering for alle som i løpet av året mottok en helserelatert ytelse, eller som var registrert hos NAV på grunn av arbeidsledighet, og regne dette om til årsverk.
