Eldreomsorgen i Norge - Helt utilstrekkelig eller best i verden?

Tilgjengeligheten til institusjonsplasser er like god eller bedre enn i andre nordiske land. Det er bare danskene som overgår oss når det gjelder tilbudet av hjemmetjenester, sier ny undersøkelse fra Sintef Helsetjensteforskning til KS. Dette er et annet bilde enn medieoppslag som oftest viser syke gamle som må ta til takke med utilstrekkelige eller uverdige tilbud.

Mediebildet av eldreomsorgen
Både riksaviser og lokalaviser bringer mye stoff om omsorgstjenester. På nasjonalt nivå finner vi gjerne generelle politiske debatter, kommentarer og skandaler. I lokalavisene finner vi oftere historier om enkeltmenneskers opplevelser og debatter fokusert på den enkelte kommune. Omsorgstrengende som ikke får det tilbudet de har behov for er hovedtema i mange av oppslagene. En del av historiene dreier seg også om eldre som blir utsatt for uverdig behandling og svikt i omsorgen. Det er mindre plass til historier om det som fungerer bra. Slik sett forteller avisreportasjene bare en del av historien om tilbudet til de eldre.

Diskusjonen bygger på fire delprosjekter: • En analyse av norske og svenske nettavisers dekning av eldreomsorg • En kartlegging av befolkningens generelle holdninger til eldreomsorg • En analyse av brukernes og pårørendes egne vurderinger av tjenestene • En analyse av norsk eldreomsorg på grunnlag av tilgjengelig statistikk og en sammenlikning mellom Norge og noen andre europeiske land

Hva folket mener
Kvinner er mer bekymret med tanke på alderdommen, og har mindre tro enn menn på at de får den hjelpen de trenger. Likevel antar de fleste, over 75 prosent, at de sannsynligvis vil få den hjelpen de trenger. Det kan tyde på at vår bekymring for det å bli gammel og avhengig ikke først og fremst er knyttet til antakelsen om at man ikke får nødvendig hjelp. Å bli gammel kan innebære mindre selvstendighet, og måtte si farvel til former for utfoldelse som er viktige for oss.

Eldre som bruker tjenestene er mest fornøyd
Undersøkelsen viser at både brukere og pårørende er forholdsvis godt fornøyd med tjenestene de mottar. Særlig er de tilfreds med de ansatte som yter tjenestene. Og mens de fleste er godt fornøyde med den praktiske pleien som gis, kommer muligheten for selvbestemmelse og aktivitet dårligst ut.

Sykehjemsbeboerne
Beboere på sykehjem og deres pårørende har et nokså sammenfallende syn på hvordan det er å bo på sykehjem. De aller fleste mener at ansatte behandler beboerne med respekt og høflighet og er påpasselige med å overholde taushetsplikten. Det er også alminnelig tilfredshet på en rekke andre områder av betydning for trivsel og velvære.

Hjemmetjenestene
Brukere av hjemmetjenester er en svært sammensatt gruppe med stor variasjon i hjelpebehov. Likevel er det nokså sammenfallende svar på en del områder. De aller fleste brukere er svært fornøyd med de ansatte og mener at de behandler brukerne med høflighet og respekt og overholder taushetsplikten. De fleste mener også at de ansatte har omsorg for brukeren, gir brukeren en god hverdag i eget hjem og utfører tjenestene med tilfredsstillende kvalitet.

Bemanningen
Målet om 10 000 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren i perioden 2004-2010 er nådd. En betydelig del av de nye årsverkene er fagutdannet personell. Utredningen viser at en stor del av veksten har gått til eldreomsorg. Fra 2005 til 2008 har det vært en økning fra 111 til 122 årsverk per 1000 eldre innbygger (10 prosent økning). Årsverk i brukerrettet tjeneste med relevant fagutdanning økte fra 74 til 83 årsverk per 1000 eldre innbygger. Det vil si at det har vært 12 prosent økning i fagpersonell som har gått direkte til eldreomsorg i denne perioden.

Norge i nordisk sammenheng
Norge har en svært godt utbygd offentlig eldreomsorg sammenlignet med andre land. Ingen land i Europa buker like mye penger per innbygger på tjenester til eldre. Selv om tjenestene i de nordiske landene har mange fellestrekk, er det likevel sentrale forskjeller. I Danmark er det en målsetting at alle eldre skal bo i sin egen bolig, og det er lovforbud mot opprettelse av nye institusjoner for eldre. I Sverige har kommunene ansvar for å gi praktisk hjelp i hjemmet, mens hjemmesykepleie og medisinsk behandling er et fylkeskommunalt ansvar. Norge har det høyeste samlede tilbud av omsorgsboliger og sykehjem i Norden. Tilbudet av praktisk hjelp i hjemmet er høyere i Norge enn i Sverige og Finland, men lavere enn i Danmark og Island.

Ressursbruk i omsorgstjenesten
I løpet av de siste 10-15 årene har pleie- og omsorgstjenestene utviklet seg fra å være en ren eldreomsorg til å omfatte stadig nye grupper av yngre mottakere, dvs. personer under 67 år.
Eldre utgjør 66 prosent av hjemmetjenestebrukerne, og mottar 41 prosent av ressursene. Til sammenligning er 90 prosent av beboerne på sykehjem over 66 år. Samlet sett utgjør eldre 71 prosent av brukerne, og står for 63 prosent av ressursinnsatsen.

Er dette godt nok?
Undersøkelsen gir et sammensatt bilde av norsk eldreomsorg. På noen områder ligger viktige uløste problemer i mange av kommunene, mens andre man på andre områder ser ut til å ha funnet fram til gode løsninger.  Svarene på spørsmålene om hvor mye penger vi skal bruke på kommunale omsorgstjenester, hva slags tjenester vi skal tilby, og hva som må til for at vi skal si oss fornøyd med tilbudet, er i stor grad knyttet opp mot politiske prosesser. Vi har ulike forestillinger om hvor langt det offentliges ansvar strekker seg, og hva som må til for å kunne fastslå at vi dekker et behov på en god måte.