Samspill og solo – ledelse av primadonnaer
En samtale med:
Agnethe Ellingsen, seniorrådgiver i Visindi, Tom Remlow, adm. dir i Den Norske Opera og Ballett og Helle Hedegaard Hein, forsker ved Copenhagen Business School.
Utgangspunkt:
Dagens fageksperter blir ofte kalt primadonnaer. Fins de i kommunal sektor? I så fall hvordan kan vi lede dem? Og kan de ledes?
Hva er en primadonna?
Helle Hedegaard Hein beskriver i sin forskning 4 typer medarbeidere
- Primadonna er en som arbeider for et høyere formål – en som setter høy standard for sitt arbeid. Primadonnaer er førstedamer – enestående – og de rundt dem er ikke alltid like enestående. Det fins mange myter og historier om primadonnaer. De kan sies å ha et dårlig rykte.
- Prestasjonstripper – mye av det samme, men har bare seg selv som formål.
- Pragmatikere – som skiller mellom arbeid og privatliv
- Bandittene – lønnsmottakerne – som går på arbeid for å tjene så mye som mulig for å gjøre så lite som mulig.
For å finne ut hva man selv er, kan det være nyttig å stille spørsmålene:
Hva var din aller verste arbeidsdag? Og hva var din aller beste arbeidsdag?
Hvordan lede primadonnaer?
Det sies at de er ledelsesresistente, men saken er at de trenger en spesiell type ledelse. De trenger bl.a. noen som skjermer dem mot administrasjon og management språk – som har visjoner og som anerkjenner deres kvaliteter og ferdigheter.
Primadonnaer kan ty til ”bakspill” (avledende kroppsspråk) for eksempel for å forhindre fallet fra primadonna til bare donna. Bakspill stjeler fokus. Hvert samvær og møte kan punkteres av bakspill – dette har overføringsverdi til alle samfunnsområder.
Primadonnaer kan nekte å være på scenen samtidig…
Det må man respektere. Det kan være en god grunn. Ta det på alvor – danne seg en mening - være villig til å ta en konflikt, hvis du er motspiller.
Primadonnaer bruker hver dag til å løse komplekse oppgaver. De elsker å bli og å være frustrert av å bli stilt store krav/forventninger til. De blir motivert av det. Solister må håndteres på en annen måte enn orkester i samspill. For kunstnere handler det om risiko – det er en stor fallhøyde i det øyeblikket man går inn på scenen. Ledelse handler derfor også om å presse og utfordre.
Primadonnaer søker anerkjennelse hos dem de har respekt for (som kan mer/er bedre enn dem selv) og det er ikke nødvendigvis deres leder.
Forskning til Grete Wennes problematiserer det å akseptere ledelse – den administrative og kunstneriske. For eksempel når en verdensstjerne er på besøk, underkaster de seg denne totalt. Her handler det om personer som faktisk evner å se sine medarbeidere – respektere – se godt etter slik at du ser hva de faktisk yter. Personen/lederen vil gjennom dette frita kunstnerne for å måtte bekymre seg for rammene rundt det hele – og får da full tilslutning/ full autoritet.
Fremtidens arbeidstakere – kommer de til å være primadonnaer?
Ja! Det kommer ennå flere enn i dag – de unge søker mot det meningsfulle arbeidet. De er blitt lært opp til at det skal være en høyere mening i arbeidet.
I offentlige sektor er det flest primadonnaer – jobber for et høyere formål.
Når de unge kommer ut i arbeid, kan de av og til få et ”kultursjokk”. Her er det ledernes oppgave å virkelighetsorientere dem. Ledelse er utrolig viktig i denne sammenheng – man har et stort ansvar – også for sine medarbeideres livskvalitet. Man må ta det å være leder veldig alvorlig og stadig trene på å bli bedre. I den kunstneriske verden handler ledelse også om å ha faglig innsikt. Vår oppgave er å realitetsorientere. Gjøre folk bevisst sine talenter – eventuelt manglende talenter og forutsetninger.
Hva er det viktige en leder kan by på i forhold til primadonnaene?
Å vise at de har et hjerte og et moralsk kompass. Det forventer en primadonna. Når man gir tilbakemelding, er ordet ikke helt ubrukelig. Som leder må man få det de byr på til å bli til noe enda bedre og mere. Det er utrolig krevende å se etter det gode som man vil ha mer av. Men det er det man må gjøre.
