Rådmenn, likestilling og turnover

11.03.2010

Send tips på e-post

Din e-postadresse:
 
 

Mottakerens e-postadresse
 
Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma. 

Melding

En lenke til artikkelen vil bli lagt til e-posten.



Turnover blant rådmenn i norske kommuner har de siste to årene vært 13,7 prosent. Det er som for ledere i private virksomheter.

Kvinnene  er kortere tid i stillingen, skriver Agenda Utredning & Utvikling og PricwatherhouseCoopers i rapport til KS.

Studien legger vekt på å finne svar på hva både tidligere og nåværendes rådmenns bakgrunn og motivasjon for å søke seg til en rådmannsstilling. Tilsvarende hva er viktig for å lykkes i stillingen? Hvordan er hverdagens væren og virke?

Erfarne medarbeidere
Gjennomsnittsalderen for rådmenn er 51 år og de har 19 års erfaring fra kommunesektoren. 1/3 har vært rådmann i annen kommune og mange har ledererfaring fra privat sektor. De møter store krav fra arbeidsgiverne og må samarbeide godt i mange relasjoner. 

Fortsetter som ledere
Yngre rådmenn som slutter, ca 20 prosent av både menn og kvinner, fortsetter som rådmenn i ny kommune. Rådmennene blir ofte rekruttert til andre jobber. Som viktigste motiv for å søke stillingen oppgir rådmennene ønsket om å utvikle lokalsamfunnet og og å utvikle organisasjonen. Mange gir uttykk for at de hadde ambisjoner på vegne av kommunen, og en mindre andel oppgir ambisjoner på egne vegne som motiv. Flere sier at de trives i skjæringspunktet mellom politikk og fag og ved å balansere ulike interesser.

Hvorfor slutter de?
Om man ser bort fra oppnådd aldersgrense, rangeres de viktigste sluttårsaker slik:

1.      Rekruttert til annen stilling
2.      Hensyn til familie
3.      Samarbeidsproblemer
4.      Lønn

Samarbeidsproblemer med ordfører og øvrig politisk ledelse er i følge rapporten årsaken til at ca 30 prosent av rådmennene slutter i stillingen. Rådmennene kan også ha samarbeidsproblemer med andre ledere og ansattes organisasjoner, men dette vektlegges i langt mindre grad.

Ris og ros
Rådmenn opplever stor grad av belastning og liten grad av belønning. 41 prosent av de spurte mente at belastningene er større enn belønningene. Flest kvinner mente dette. 53 prosent mener at det er balanse mellom belastning og anerkjennelse, mens 6 prosent mener at belønningen overgår belastningen.

Langsom likestilling
Kvinneandelen blant rådmenn er lav og utvikler seg sakte, men det går i positiv retning. Forklaringen ligger i at det er rundt 38 prosent av nyansatte rådmenn er kvinner og at kvinner ikke blir like lenge i rådmannsstillingen som menn. Utfordringen ligger i å få flere kvinner til å søke, avklare rådmannsrollen bedre og gjøre arbeidsforholdene så gode at de blir værende i stillingen.

Krevende på toppen
Kommuneorganisasjonenes toppledelse er mannsdominert og kravene til rådmennene er store. Ordførere og opposisjonsledere er som regel menn, mens varaordfører har en kvinneandel på 54 prosent. Politikerne forventer store forbedringer eller god kontroll på alle rådmannens ansvarsområder. Rapporten avdekker at de kvinnelige rådmennene i mindre grad enn de mannlige opplevde at det ved ansettelsen ble uttrykt klare forventninger til rådmannens relasjon til de politiske styringsorganene. Dette er en mulig medvirker til at kvinner blir kortere i stillingen enn menn. Lønn, lange arbeidsdager, manglende lederavtaler er i seg selv sjelden årsak til avgang, men blir faktorer i et knippe av flere årsaker til at rådmenn slutter.

Hvordan lykkes?
Samhandling med ordfører er viktig, men økonomistyring kommer opp som det nest viktigste eller mulig det viktigste forholdet rådmannen må håndtere for å lykkes. Dette samsvarer godt med det politikerne mente de hadde uttrykt av forventning ved ansettelsen. Det fremgår klart at politisk ledelse legger et stort ansvar for kommuneøkonomien på rådmennene.



 
 
 
 
Bunntekst
  © KS
Ansvarlig redaktør:Jørn I. Baade
Tekniske problemer? webmaster@ks.no