FoU: Omstilt, ikke innstilt - erfaringer med flat struktur

12.05.2010

Send tips på e-post

Din e-postadresse:
 
 

Mottakerens e-postadresse
 
Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma. 

Melding

En lenke til artikkelen vil bli lagt til e-posten.



Flat struktur er den dominerende organisasjonsmodellen i norske kommuner. Stadig flere kommuner delegerer mer myndighet nedover i organisasjonen. Makten flytter fra sektorsjefer til ledere for tjenester som rektor, sykehjemsstyrer og barnehagestyrer.

Den store utbredelsen av flat struktur som organisasjonsform i norske kommuner, gjør at det er svært viktig å bidra til å videre­utvikle modellen, skriver Agenda Kaupang i en rapport til KS.

Forskerne ser spesielt på erfaringene Lom, Ringsaker, Sørum, Stord, Harstad og Vestvågøy har gjort.  Dette er kommuner som er ulike både i størrelse og hvilke tiltak de har tatt i bruk for å sikre styring og koordinering av tjenestene. Tilfredsheten med dagens organisering er generelt høy. Få ønsker å få tilbake etatssjefene.

Rapporten viser tydelig at man ikke kan organisere seg vekk fra behov for ledelse. Ni av ti kommuner med flat struktur har kommunalsjefer med sektoransvar. Blant prosjektkommunene har det vært en sterk tendens til å innføre sektoransvar etter noen års forsøk uten. Kommunalsjefer med sektoransvar virker som en enkel og sikker metode for å koordinere driften.

 Hva er flat struktur? 
”Flat struktur”, ”tonivåmodell” eller ”enhetsmodell” er tre noe upresise begreper som skal fange opp en viktig utvikling i kommunal organisering de siste ti årene. Antall ledernivåer består ofte av rådmann og enhetsleder, derav begrepet ”tonivåmodell”. Rektor/enhetsleder har dermed fått delegert et betydelig ansvar for drift.

Resultatrettet ledelse
Organisasjonsendringene bygger på prinsipper om resultatrettet ledelse hentet fra næringslivet. Myndighet og ansvar flyttes nedover i administrasjonen til tjenesteytende nivå.  Begrunnelse for delegeringen er at dette skal utløse mer engasjement, gi mer kunde/brukerorientering og føre til bedre bruk av knappe ressurser. Organisasjonsmodellen stiller krav til klarhet og en ny styringsform. Ansvar og roller må klargjøres. Ledelsen skal skje gjennom mål, ikke ved instrukser.

Styringsteknikker
Flat struktur innebærer at antallet ledere med fullmakter øker sterkt i en kommune. Rapporten beskriver en del tiltak for koordinering, utvikling og politisk styring som rådmannen bruker for å binde det hele sammen.

Ett av tiltakene å ha mange kommunalsjefer. Sørum har flest toppledere og de mest fornøyde informantene i undersøkelsen. Trolig henger dette sammen.. Dette er en meget effektiv måte å sikre resultater. Agenda Kaupang mener mange kommuner bør vurdere å ha flere kommunal­sjefer enn de har i dag.

Resultatrettet ledelse forutsetter klare mål. Storparten av norske kommuner driver med målstyring. Balansert målstyring er blitt et viktig styrings­redskap for alle rådmennene i prosjektkommunene. Sørum har lang erfaring med å utvikle egen målstyring. Kommunenes målstyring er konkret og gir god tilbakemelding på oppnådde resultater.

Politisk styring
Resultatrettet ledelse gjelder også politikerne. De skal sette klare mål for driften, delegere gjennom­føringen til administrasjonen og få resultatrapporter tilbake. Rapporten ser på tiltak for godt samspill mellom administrasjon og politikk. Her er noen av de virkemidlene som er utviklet for å støtte dette samspillet:

Sektorisert politisk ledelse: To av tre norske kommuner har avviklet sektorstyrene sine etter 1992. To av prosjektkommunene har gjeninnført sektorstyring de siste årene. Komiteer og utvalg med sektoransvar bidrar til å gi politikerne den faglige kompetansen de trenger. Utvalgene ser ut til å fungere best når også administrasjonen har en sektoransvarlig. Sektor­utvalgene kan gjerne få større oppgaver.

Politisk målstyring: Det er politikerne som skal sette målene for kommunen, ikke administrasjonen. Det er tydelig i alle prosjektkommunene at politikerne deltar lite i arbeidet med å lage målene. Lom kommune har en interessant ordning. Der jobber det politiske budsjettutvalget med handlingsprogrammet i et halvt år.

Valgmuligheter: For at politikerne skal bestemme, bør de få alternative løsninger å velge mellom. I Sørum er saksbehandlerne pålagt å utrede flere løsninger på sakene. I de andre prosjektkommunene kan det virke som om dette mer er unntaket enn regelen.

Bedre politikeropplæring: Kompetansekravene til politikere stiger etter hvert som de kommunale tjenestene blir stadig mer sammensatte, teknisk innviklete og regelstyrte. Lom har utvidet politikeropplæringen til omtrent en uke pr. valg­periode.



 
 
 
 
Bunntekst
  © KS
Ansvarlig redaktør:Jørn I. Baade
Tekniske problemer? webmaster@ks.no