Programmet har invitert til samarbeid og aktivt engasjement. Styrken i programmet er dialog og refleksjon mellom ledere og ansatte om hva man kan gjøre for å kunne gi gode tjenester, hva som kan gi et større eierforhold og varig endring i tjenestene, skriver forskerne i en evalueringsrapport til partene.
I alt har 138 kommuner deltatt i programmet. Evalueringen viser at kommunene har fulgt oppfordringen om lokalt samarbeid mellom politikere, administrative ledere, og ansatte og deres organisasjoner.
|
Samarbeidsrapport: NIBR/NOVA/IRIS Kvalitetskommuneprogrammet er et samarbeid mellom Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, KS og forhandlingssammenslutningene Akademikerne, LO-kommune, YS-kommune og UNIO. Programmet har som mål å bedre kvaliteten på tjenestene og redusere sykefraværet i kommunene.
Programmet har særlig fokusert på dialogen eller møtet mellom kommune og innbygger. Programmet har dessuten hatt spesiell oppmerksomhet på arbeid for å bedre kommunenes omdømme. Samarbeid og læring i nettverk er viktige arbeidsformer i programmet, både sentralt og lokalt.
Evalueringen bygger på spørreundersøkelser både til prosjektlederne i kvalitetskommunene og til medlemmer av de lokale styringsgruppene og prosjektdeltakere i et utvalg av deltakerkommunene. I tillegg er det foretatt intervjuer med medlemmer av administrativ styringsgruppe for programmet, intervjuer og gjennomgang av dokumenter fra fire pilotkommuner, data om sykefravær fra KS’ PAI-register samtrapporter fra deltakerkommuner, programsekretariatets prosjektdatabase og programdokumenter. |
Vellykket samarbeid og stor bredde i tiltak Kvalitetskommunenes prosjekter viser stor variasjon, både i bredde, innretning og organisatorisk innpakning. Tiltakene både for kvalitetsforbedring og sykefravær, favner ofte bredt og dypt. Mesteparten av tiltakene har likevel vært rettet mot brukerne og tjenestene, både innenfor pleie- og omsorgssektoren og i oppvekstsektoren.
Kvalitet – vellykket metodikk og forsiktig optimisme
Mye tyder på at kvalitetskommunene i mange tilfelle har lykkes i å bedre kvaliteten i samhandlingen mellom tjenesteyter og bruker. Kvalitetskommunene tilskrives noe av æren for dette. Evalueringen tyder på at kvalitetskommuneprogrammets metodikk er vellykket, i den mening at der en har lykkes å få til godt lokalt samarbeid og der en har involvert og myndiggjort medarbeiderne i første-linjetjenesten, så har en oppnådd mest i form av bedre kvalitet.
Sykefraværet – moderat, men gunstig utvikling
Kvalitetskommunene har hatt en gunstigere utvikling i sykefraværet enn andre norske kommuner. Dette skyldes at sykefraværet har økt i andre kommuner og i arbeidslivet ellers, mens det har vært stabilt i kvalitetskommunene. Det har også sammenheng med at kvalitetskommunene hadde høyere fravær til å begynne med. Men forskjellen har blitt redusert. Det er først og fremst pleie og omsorg som har redusert fraværet. Oppvekstsektoren har ikke klart å redusere fraværet, verken i barnehager, skoler eller SFO. Generelt er fraværet høyt i pleie og omsorg og lavt i skoleverket.
Det finnes også gode eksempler på kommuner som har fått gode resultater som:
Rana: nedgang på 3.1. prosentpoeng på to år - frå 12.7 % i 2007 til 9.6 % i 2009
Vågå: nedgang på 3.6 prosentpoeng på eit år - frå 10.7 % i 2008 til 7.1 % i 2009.
Halden: nedgang på 1.7 prosentpoeng på to år - frå 11.2 % i 2007 i 9.5 % i 2009.
Det ser ut til at det er lettere å redusere fraværet hvis:
- sentrale ledere gir klare signaler om at dette er viktig for kommunen
- samarbeidsklimaet er gunstig mellom ulike aktørgrupper i kommunen
- de ansatte trives og har gode ledere
- gjennom velegnede fysiske tiltak
Læring og omdømme – læringsinspirasjon og gode byggesteiner
Kvalitetskommuneprogrammet er et omfattende samarbeidsprosjekt der utviklingsarbeid og forsøksvirksomhet skal gå sammen med iverksetting av tiltak for å sikre læring og bedret omdømme.
Når det gjelder læring internt i kommunene har flere betingelser vært på plass. Samarbeidet mellom ansatte, ledere og tillitsvalgte er bedret som følge av Kvalitetskommuneprogrammet og det er i to tredjedeler av kommunene laget systemer for å samle inn erfaringer fra utviklingsarbeidet.
Kvalitetskommuneprogrammet – en bred dugnad for kommunal fornyelse
Et bredt samarbeid både sentralt og lokalt er et særtrekk ved Kvalitetskommuneprogrammet. Mange ansatte i kommunenes første -linje har for første gang deltatt i denne typen utviklingsarbeid.
Kvalitetskommuneprogrammet har et klart nedenfra og opp fokus, som har ført til at mange av de tiltak og grep som er gjennomført både for å bedre tjenestekvaliteten og å redusere sykefraværet er konkrete tiltak av begrenset rekkevidde, men for å lykkes har lederengasjementet også vært nødvendig. Det er sannsynlig at involvering av mange aktører og eierforhold til verdier har potensial for å skape langsiktige og vedvarende virkninger av større rekkevidde enn det en kan forvente å oppnå gjennom utprøvinger av bestemte oppskrifter på løsninger.
