Færre og større kommuner i Nord-Trøndelag
Foto: Scanstock

Færre og større kommuner i Nord-Trøndelag

Innbyggerinvolvering og lokaldemokrati. Kronikk av Marit Moe, Spesialrådgiver. Sto på trykk i Trønder-Avisa 06.05.15.

I 2012 uttrykte lokalpolitikere fra hele kommunenorge, på KS sitt Landsting, at «Kommunegrensene kan endrast med gode lokale prosessar». Stortinget har også vært positive til en kommunereform og det pålegger kommunene et utredningsansvar. Kommunene må innen sommeren 2016 ha utredet mulig sammenslåing med andre kommuner. Da minister Jan Tore Sanner sendte en invitasjon til KS i juli 2014 om et samarbeid om kommunereformen og til deltakelse i de regionale prosessene i reformen, takket KS ja til dette. KS er kommunesektorens organisasjon.
 
Å utrede for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner, er et omfattende arbeid for kommunene. Det er mange som bistår de i arbeidet. Fylkesmannen har fått ansvar for å sette i gang de regionale og lokale prosessene, de har også fått et mandat for å følge opp de kommunene som ikke på egne initiativ tar nødvendig lokalt lederskap og de skal summere opp og vurdere de ulike kommunale prosessene.  Distriktssenteret skal bistå departementet og fylkesmennene. For KS er det viktig å bidra til at prosessene i kommunene blir best mulig.
 
Hvordan involvere innbyggerne? Hvordan ivareta lokaldemokratiet?

Det er andre forhold enn kommunestørrelse som forklarer innbyggernes deltakelse, deres vurderinger av det representative demokratiet og den statlige styringen av kommunene. Spørsmålet om hvor store kommunene bør være, er derfor en avveining mellom ulike demokratiske kvalliteteter (KS-rapport, mai 2014). Undersøkelser viser at innbyggerne har høy tillit til lokale folkevalgte. Likevel kan lokaldemokratiet bli bedre. Innbyggerne er opptatt av muligheten til å påvirke lokalpolitikken. De er ikke fornøyd med muligheten til å påvirke i saker som engasjerer dem. I en innbyggerundersøkelse om kommunereformen utført av Opinion, på oppdrag fra KS, Fylkesmannen, Distriktssenteret og Nord-Trøndelag fylkeskommune 9. april i år, sier 42% av innbyggerne i Nord-Trøndelag (samt Osen og Bindal), at de er opptatt av kommunesammenslåing. 31% er nøytrale og 27% er lite interessert. Når de så ble spurt om de var positive, eller negative, til sammenslåing, var innbyggerne i fylket delt i to. Dvs. 34% var positive, 34% var negative og 30% var nøytrale. Det at såpass mange var positive og nøytrale, har overrasket oss noe, sett i lys av det siste års medieoppslag. Ellers viser undersøkelsen, fra Opinion, at innbyggerne i overveiende grad vil bli involvert i arbeidet med reformen, da 52% ønsker dette. 22% er nøytrale og 25% ønsker i liten grad å bli involvert. Innbyggerne signaliserer i samme undersøkelse at de vil bli involvert, eller informert, gjennom innbyggerundersøkelser, sosiale medier, folkemøter og informasjon i posten.
 
Distriktssenteret har i september 2014 utgitt en rapport som gir kunnskap og deler erfaringer fra prosesser med kommunesammenslåing, basert på 7 sammenslåtte og 7 som ikke endte i sammenslåing. En har summert opp hva det var som virket fremmende for sammenslåing og hva som virket hemmende. KS har utarbeidet to rapporter som har fokus på: Arbeidsgiverpolitikk ved kommunesammenslåinger. Deloitte, har på oppdrag fra KS, januar 2015, presentert erfaringer fra noen av de norske kommunesammenslåingene som har funnet sted etter 1994, samt erfaringer fra Danmark og Finland. 6 sammenslåtte kommuner og 2 som det ikke ble noe av. I forbindelse med FoU-prosjektet er det også utarbeidet et verktøy for arbeidsrettslige spørsmål som oppstår der det fattes vedtak om kommunesammenslåing, utarbeidet av KS Advokatene og KS.
 
Begge disse to rapportene, selv om de har ulikt fokus, viser til mange av de samme fremmende faktorene for sammenslåing. De elementene som har størst betydning er listet opp under.
 
  • Ambisiøs og tydelig kommuneledelse, gjelder både politisk og administrativ ledelse. Hva ønsker en å oppnå? En må ikke kopiere tidligere prosesser, en må være nytenkende og raus. 
  • Reelt lokalt initiativ og eierskap til prosessen. 
  • Tydelige roller og mandat til involverte aktører og organer. 
  • Aktiv involvering, så tidlig som mulig, av alle grupper av innbyggere (ungdom, eldre, råd for funksjonshemmede og andre), næringsliv og kommunalt ansatte.
  • Kunnskap til innbyggerne og de ansatte om hva en har og hva en får. En kommunesammenslåing er ikke et mål i seg selv, men heller et virkemiddel for å oppnå noen mål og disse må kommuniseres.
 
  • Et godt og balansert informasjonsopplegg. Gjøre det mulig for innbyggeren/den ansatte å gjøre seg opp en kvalifisert mening.
Kommunene og andre sentrale aktører, må bidra til at innbyggerne kan få en reell mulighet til å gjøre seg opp en egen mening om ens egen kommunes framtid!
 
 
 
Marit Moe

Marit Moe

Daglig leder, Nord-Trøndelag