HINT og kommunene... et fellesskap?
Foto: Scanstockphoto

HINT og kommunene... et fellesskap?

Det er mange reformer som for tiden berører kommunene og distriktene. En av disse er strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren som har resultert i en debatt om sammenslåing av HINT med enten NTNU, HIST eller Universitet i Nordland.

En slik debatt gir opphav til mange spørsmål og problemstillinger. Et av de grunnleggende spørsmål er hvordan man kan etablere ny struktur til beste for regionen? Hvordan kan man på best mulig måte bidra til å utdanne kompetent arbeidskraft til velferdssamfunnets arbeidshester …… kommunene…… og samtidig styrke regionens utviklingskraft?

Strukturreformer utløser ofte strid om lokalisering og antall arbeidsplasser. I nordtrøndersk sammenheng representerer HINT sårt tiltrengte kompetansearbeidsplasser. Dette er i tillegg etterlengtede arbeidsplasser for høgt utdannede kvinner som ønsker å bosette seg i fylket.

En annen vesentlig side av dette er HINTs regionale betydning for rekruttering av kompetent arbeidskraft til kommunene i fylket gjennom ordinære utdanningstilbud, tilpassede etter- og videreutdanningstilbud hvor HINT fram til i dag, innenfor dagens struktur, har gjort en god jobb.

I den sammenheng kan det derfor være av en viss interesse å gå tilbake til utgangspunktet for høgskolene; distriktshøgskolene.

Grunnlaget ligger i Ottosenkomiteens arbeid på 60-tallet. Komiteen vektla samspillet med regionene, regionens behov, økonomiske stilling og kultur som ledetråd i sin relativt radikale utredning. Komiteens forslag ble riktignok modifisert i Stortinget. Det er imidlertid verdt å merke seg Kirke- og undervisnings komiteens leder L R Langslets(H) uttalelse i stortingsdebatten hvor han sa «et regionalt styre er forutsetning for en reell desentralisering, som også garanterer at regionens behov og muligheter blir tillagt avgjørende vekt i planleggingen».

Det var med andre ord stor enighet om at i utviklingen av de nye høgskolene skulle regionens behov og muligheter tillegges avgjørende vekt.

Utdanning er viktig for den enkelte for å kunne realisere sine evner med sikte på et godt liv. Utdanning har også en viktig demokratisk betydning for utjevning og utvikling i hele landet.  Ved sammenligning av utdanningsnivå (høyere utdanning) viser det seg at NT kommer dårlig ut. I NT har 24,4 % av befolkningen høyere utdanning, Sør Trøndelag 32,6 % og nasjonen 30,4 % (SSB2013). Internt i fylket er det i tillegg store forskjeller. Dette vil være krevende i et framtidssamfunn hvor utdannelse og kunnskap kommer til å spille en stadig viktigere rolle med tanke på innovasjon og utviklingskraft.

Næringslivet, kommuner, og samfunnet som helhet står overfor et teknologisk kjempesprang som vil stille store krav til endringsevne, vilje og ikke minst verdivalg (konsernsjef Finn Haugan, Stiklestad 2015)

Kommunene i fylket står overfor store utfordringer fram mot 2050. Statistikken viser en aldrende befolkning og behov for rekruttering til kommunene for å erstatte de som går ut av tjeneste samt å rekruttere nye for å øke kapasiteten i enkelte tjenester.  En tilleggsutfordring er rekruttering til og utviklingen av nye kvinnearbeidsplasser samtidig som både effektivitets- og innovasjonskraft må økes. Det vil kunne hevdes at noe av dette behovet kan tas ved effektivitetsøkning, økt heltidsandel, bruk av velferdsteknologi osv. 

Produktivitetsvekst drives fram av ny og bedre kunnskap, og best i tett samhandling mellom utdannings- og forskningsinstitusjonene, næringsliv og offentlig sektor. Dette vil stille stadig større krav til kunnskap, kompetanse, politisk og administrativ ledelse..

Fremtidsbehovene i kommunene ligger i stor grad på helsefag, sykepleie, lærere, ingeniører, moderne administratorer og ledere. Ikke minst det siste for å drive moderne kommuner effektivt i tråd med brukerbehov og de krav og forventninger de «nye» arbeidstakerne har til teknologi, kompetanseutvikling og fleksibilitet. Dagens nærhet, i regionen, gir i utgangspunktet HINT gode muligheter til å dekke fremtidens behov.  

Det vil være behov for en moderne og fleksibel høgskole som både kan og er opptatt av samhandling. En høgskole som, gjennom forskning og utviklingsorientering, bidrar til å oppfylle kommunenes fremtidige behov for modernisering, effektivisering og rask omstilling. I en slik sammenheng vil en høgskole, med en klar regional bevissthet, ha en sentral rolle i samhandling med regionale aktører

Den desentraliserte modellen som er valgt i NT ivaretar i utgangspunktet nærheten til næringsliv og offentlig sektor. Denne organiseringen og behovet er nødvendigvis ikke forstått i deler av det akademiske- og politiske miljøet som har en forbausende stor tro på store enheter.

Forskningen viser imidlertid at det er svært krevende å slå sammen enheter i både offentlig og privat sektor.  Forskning gjennom mange år viser at 70 % mislykkes. Vi vet at økt størrelse fører til økt administrasjon(formalisering (byråkratisering), og fremmedgjøring (Øgård, UiA, 2015). Vi vet også at små universitet/høgskoler kan lykkes like godt som store.

Det er heller ikke enkelt å påvise sammenhenger mellom størrelse og kvalitet. Vi vet at mye stort og viktig for både samfunn og næringsliv er skapt i små grupper. Hvorfor fokusere så sterkt på struktur når det, på dette området som ellers i samfunnslivet, er innholdet som teller.

Distriktshøgskolene kom som et alternativ til universitetene og skulle i sin tid utgjøre en forskjell. Er ideen om høgskolenes rolle i forhold til regionens behov og muligheter gått ut på dato? Hvis svaret på det spørsmålet er nei, er det da noe poeng å stille seg i kø for å gå over til i bli en del av et stort universitet?

Uansett….vi skjønner at HINT må foreta noen valg, men håper at valget blir en partner som forstår og aksepterer innholdet i Ottosenkomiteens og Langslets vektlegging av regionens behov og muligheter.

Denne kronikken er skrevet av Fylkesstyreleder i Nord-Trøndelag, Marit Voll og daglig leder Einar Jakobsen. Den stod på trykk i Trønder-Avisa 22. mai 2015.