Vold og overgrep mot barn

Barnas forsvarsminister: Barn må bli sett og hørt

- Jeg ønsker jeg at alle som jobber med barn, ser barna, snakker med dem og hører på dem, sier barneminister Solveig Horne ved starten av barnehage- og skoleåret. I Kommunespeilet snakker hun om barn og unges oppvekstvilkår.

Barnas forsvarsminister: Barn må bli sett og hørt
Trygge foreldre skaper trygge barn. For å lykkes med det, må vi jobbe langsiktig og forebyggende. Og det forebyggende arbeidet skjer i kommunene, sier statsråd Solveig Horne. Foto: Ilja C. Hendel/ill: Hallvard Skauge

”Å få penger til forebyggende arbeid kan være veldig vanskelig. Forebygging roper jo ikke.“ - Solveig Horne

Nå starter et nytt barnehage- og skoleår, og det er mange spente barn, foreldre og lærere, sier Horne. Hun er opptatt av at alle barn som begynner i barnehagen og på skolen må bli sett og hørt.
- Det er helt nødvendig for å forebygge og oppdage omsorgssvikt, vold og overgrep, sier hun.

Forebygging i kommunen
Barndommens dal er ikke like grønn for alle. Barneminister Solveig Horne mener at nøkkelen til en tryggere oppvekst er å starte tidlig nok med det forebyggende arbeidet i kommunene. 
Misbruk, omsorgssvikt, barnefattigdom, digitale utfordringer og stress er noe av det flere hundre tusen norske barn møter daglig. I denne artikkelen snakker hun om blant annet det forebyggende arbeidet i kommunene og barn og unges oppvekstvilkår i dag.  
Norge er kåret til verdens beste land å vokse opp i. Vi topper mange indekser for levekår og oppvekst. Få andre land gir barn og ungdom like mange muligheter. Likevel rammer omsorgssvikt 5-8 prosent av alle barn i Norge, én av tre som begynner på videregående skole fullfører ikke etter fem år, barnefattigdommen øker og 135.000 barn har minst én forelder med en alvorlig psykisk lidelse eller alvorlig alkoholmisbruk.

Barneminister Solveig Horne (FrP) har sittet i regjering i snart fire år. Hun mener at vi er på rett vei for å gi barn en tryggere oppvekst, men at det også er mange bekymringer som må gripes fatt i.

 - Hvordan vil du beskrive barn og ungdoms oppvekstvillkår i Norge i dag?

- Stort sett står det veldig bra til. Det viser undersøkelser og forskning. Ungdom i dag har for eksempel et bedre forhold til foreldrene sine, de ruser seg mindre, de drikker mindre, de liker seg bedre på skolen og har et godt forhold til besteforeldregenerasjonen. De har et fritidstilbud som min generasjon bare kunne drømme om da vi vokste opp og den digitale verden åpner en ny verden for dem. Det er absolutt ikke slik at alle barn og unge ramler utenfor. Flertallet har det bra, og det er positivt. Men, selv om de fleste har det bra, ser vi at spesielt unge jenter sliter i hverdagen. De opplever et press for å prestere og være flinke hele tiden. Guttene, på den andre siden, faller ut av skolen og sliter på det området. 

Det er et faktum at det finnes barn som ikke har det så bra – selv i verdens beste land. For eksempel viser tall fra SSB at 92.000 barn i Norge lever i fattigdom over tid. Denne andelen øker. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør nå halvparten av alle barn i økonomisk utsatte familier.

- Bekymrer det deg at denne gruppa barn ikke har en optimal barndom?

-Ja, barnefattigdom bekymrer meg. Flere vokser opp i lavinntektsfamilier, og jeg er redd for at det kommer til å øke fremover også. For første gang ser vi at barn i minoritetsfamilier er overrepresentert. Når vi ser på tilstrømningen av innvandrere og flyktninger, er det grunn til å være bekymret for disse barna. Vi vet at arbeid er nøkkelen til å få familiene ut av fattigdom. Flyktningfamiliene vil trenge lenger tid før foreldrene kommer ut i arbeid fordi de skal lære språket, få kjennskap til vår kultur og så få seg lønnet arbeid.

Det er langt flere gutter enn jenter som ikke gjennomfører videregående opplæring. En studie fra NTNU viser at hver elev som fullfører videregående opplæring gir en samfunnsgevinst på nesten én million kroner. Kostnaden ved å hjelpe hver elev er satt til 100.000 kroner per elev. Nettogevinsten er 900.000 kroner.

- Hvordan kan vi hindre at barnefattigdom rammer så mange?

- At foreldrene har arbeid er det aller viktigste. Regjeringen la i 2015 fram en barnefattigdomsstrategi, den første i sitt slag. Mange av tiltakene er forebyggende – de har som mål å gjøre hverdagen enklere for barna og hindre at fattigdom går i arv. Jeg vil trekke fram noen tiltak: Gratis kjernetid i barnehage til barn under tre år i lavinntektsfamilier, reduserte barnehagesatser og en nasjonal tilskuddordning som har gjort at rekordmange barn og unge får tilbud om fritids- og ferieaktiviterer. Nå jobber vi videre med å utforme indikatorer på fattigdom. Vi har sett at mange kommuner ikke er flinke nok til å se barn som lever i lavinntektsfamilier, og det har Riksrevisjonen kritisert. Vi har også et godt samarbeid med frivilligheten og vil se nøyere på hvordan vi kan klare å få flere kommuner til å gi tilbud om en gratis eller rimelig fritidsaktivitet. Det er mye skam rundt det å vokse opp i en fattig familie. Barna beskytter foreldrene og sier kanskje nei til tilbud hvis de vet at foreldrene ikke har råd. Mange kommuner har allerede gratis utstyrsutleie og kontingent-avtaler med idrettslaget. Nå jobber vi med å få koordinert dette arbeidet bedre i kommunene i samarbeid med frivillige organisasjoner og idrettslag.

Hva er kommunene flinke til å få til?

- Jeg reiser rundt i kommunene og snakker med dem som jobber med barn og unge. Det finnes mange gode eksempler på vellykkede prosjekter og tiltak, men det er ikke alltid vi klarer å få oppmerksomhet rundt de gode eksemplene. KS må være med på å løfte fram de kommunene som gjør mye bra slik at andre kommuner kan lære av dem.

- Hva kan kommunene gjøre bedre?

- Mer samarbeid på tvers og mer fokus på det forebyggende arbeidet. Det er viktig å se alle familienære tjenester under ett, ikke å jobbe på hver sin tue. Tidlig innsats i utsatte familier, slik at det ikke blir en barnevernssak, er et mål. Penger til forebyggende arbeid kan være veldig vanskelig å få. Forebygging roper jo ikke. Politikerne er skrudd sammen slik at de vil se raske resultater. Mens reparasjon - det er det enklere å få penger til. Forebygging er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vi får det tilbake på andre budsjetter. 

- Er det noe regjeringen kan bidra med for å hjelpe til?

-Vi er godt i gang med å ta en del grep. Forebygging har vært min kjepphest helt siden jeg kom inn i disse kontorene. Jeg kom nettopp fra et familievernkontor som var så glade for den historiske satsingen på familievern. Et familievernkontor er ikke et skilsmissekontor. Et familievernkontor jobber forebyggende. Dette er en gratis, skjult skatt med mange kompetente ansatte. Målet er at disse kontorene skal hjelpe familiene til å bli trygge foreldre som igjen skaper en trygg og stabil oppvekst for sine barn. 

Jeg mener også at den velferdsreformen som kommunalministeren har satt i gang med å skape større kommuner vil gi et bedre tjenestetilbud. Også vår satsing på helsestasjoner er med på å styrke dette arbeidet.
Kommunene får mer ansvar og myndighet i forslaget til kvalitets- og strukturreform i barnevernet. Forslaget er i tråd med KS’ innspill om at kommunene har gode forutsetninger for å drive barnevern med samarbeid på tvers av sektorer, med lokalkunnskap og nærhet til barn og deres familier. Grunntanken vår er at det viktigste forebyggende arbeidet foregår i en kommune. Der kjenner de barna og familiene best og kan se tjenestene samlet. KS legger vekt på at overføring av oppgaver fra stat til kommune må gjøres gradvis. Det forutsetter både oppbygging av kompetanse og overføring av ressurser.
Vistarapporten viser at hvis kommunene skal få større ansvar, må det skje en kompetanse- og kvalitetsheving ute i kommunene. Vi setter nå i gang et større kompetanseløft i det kommunale barnevernet for å ruste dem for større oppgaver. Bufdir skal se på hvilken kompetanse kommunene har i dag, og hvilken kompetanse de trenger. Skal vi overføre flere oppgaver, må det følge med penger.

- Barnevernet møter kritikk, både her i landet og fra utenlandske foreldre. Hjelper det da å gi barnevernet i kommunene flere oppgaver?

- Kritikken er krevende. Vi er avhengig av at barnevernet har tillit i befolkningen. Mye handler om å få ut informasjon til alle deler av befolkningen om hva barnevernet er. Barnevernet er der for å hjelpe barna. Vi må ikke glemme at nesten 80 prosent av tiltakene er hjelpetiltak i hjemmet. Det er ikke sånn at barnevernet tar barna uten grunn. Vi har en tett og god dialog med ambassadene i utlandet om hva barnevernet er og hvordan det jobber. Mange innvandrerorganisasjoner, for eksempel Caritas, gjør en god jobb med å informere minoritetsbefolkningen om barnevernets arbeid.

- Vi har gitt nye retningslinjer til kommunene om håndtering av barnevernssaker der barn har tilknytning til to land. Der står det helt tydelig at barnevernet, før de starter en sak om omsorgsovertakelse, skal kontakte familie i barnets andre hjemland. Det kan være vanskelig for en liten kommune som plutselig får en overtakelsessak å vite hvordan den skal håndteres. Barnevernet må møte familiene med respekt og se hva de trenger og hvordan de kan få hjelp. Noen trenger opplæring i grensesetting, hvordan gi ros og støtte barna. Å gi dem redskaper for å trygge dem i foreldrerollen, kan hindre omsorgsovertakelse.
Barnevernet fremstår noen ganger som en hemmelig tjeneste i staten. De mange flinke menneskene som jobber der må være stolte og fortelle om hvordan de arbeider.

- Konsekvensene av omsorgssvikt er betydelige – både for barna og for samfunnet. Hver 20. person har vært utsatt for fysisk vold fra foreldrene sine før de fylte 18 år. Hvordan kan vi komme inn i disse familiene tidligere?

- Det viktigste barnevernsarbeidet foregår ute i kommunene. Det er der barna og familiene bor, der de møter helsesøster, legen, lærere, barnehager og familievernkontor. Det er viktig å se tjenestene til kommunen under ett. De som jobber med barna må ha nok informasjon og kunnskap om opplysningsplikten. Jeg er glad for at kunnskapsministeren har varslet at kunnskap om vold mot barn skal inn i utdanningene. Hvis vi skal hjelpe barn, må vi få vite hvor det svikter og vi må tørre å si i fra.

Over 10.000 barn og unge bor i fosterhjem, det vil si 90 prosent av dem som ikke kan bo med foreldrene sine. Nesten alle fosterhjem har avtale med kommunenes barneverntjeneste.

- KS mener at regjeringens fosterhjemsmelding ikke gir det løftet som er nødvendig for å rekruttere og beholde fosterhjem. Hva mener dere?

-Vi legger opp til at kommunene skal få et helhetlig ansvar for fosterhjemsomsorgen. Vi har tydeliggjort kommunenes ansvar med å veilede og følge opp fosterfamiliene God oppfølging av fosterhjemmene skal bidra til at kommunene holder på fosterhjemmene sine, og gjør dem rustet til å stå i oppgaven.

- Vil behovet for flere fosterhjem øke med tilstrømningen av enslig mindreårige asylsøkere?

- Vi har behov for flere fosterhjem, både til enslige mindreårige og til andre barn i barnevernet. Bufdir anslår at fosterhjem kan være aktuelt for rundt 20 prosent av de enslige mindreårige. Vi har en stor kampanje nå der vi oppfordrer folk til å åpne hjemmene sine, og er glade for at det er så mange som har meldt sin interesse. Kommunene må tenke fosterhjem som et alternativ når de skal bosette enslige mindreårige. Jeg vil understreke at dette ikke skal ikke gå på bekostning av andre barns behov for og tilbud om fosterhjem.

- Hva har vært de viktigste sakene etter at du ble statsråd?

- Da vil jeg først trekke fram det store arbeidet vi gjør med barnevernet. Vi har lagt frem fosterhjemsmelding, forslag til barnevernsreform, vi får ny barnevernlov i løpet av året og har fått en lovendring som gir barnevernet mulighet til å pålegge hjelpetiltak i familien selv om foreldrene sier nei. Arbeidet med forebygging og den historiske satsingen på familievernet har også vært viktig. Mange av dem jeg møter i kommunene, sier at de er glade for at de har fått midler til å drive forebyggende arbeid, familievernet har fått en økning på over 90 millioner kroner. Til slutt vil jeg trekke fram bosettingsarbeidet ute i kommunene. Det var krevende, men også lærerikt og inspirerende. Det ble satt bosettingsrekord i fjor takket være kommunenes innsats.

- Hva er ditt råd til kommunene når det gjelder barn og unge?

- De må bli flinkere til å tenke forebygging og samarbeid på tvers av tjenester. Jeg håper at kommunepolitikerne setter arbeidet med barn og unge høyt på dagsorden. De vil spare penger på sikt hvis de går tidlig inn og driver aktivt forebyggende arbeid. Det er for mange kommuner i dag som ikke følger opp de lovpålagte oppgavene de har. Men det handler ikke bare om å få økte ressurser for å klare oppgavene, men om god ledelse og styring. Politikerne og administrasjonen i kommunene må prioritere det viktige arbeidet med barn, unge og familier.

Solveig Horne er glad for at barns rettigheter står sterkt i Norge og at deres rett til å bli hørt er blitt styrket de siste årene. 

- Dette må kommunene være klar over. Barns medvirkning er viktig når de skal utforme politikk og sette den ut i praksis. Barn er eksperter på sitt eget liv. De må bli hørt. Ikke minst må familiene som sliter bli møtt med respekt. Vår jobb er å finne ressursene i den enkelte familien og bygge opp rundt det. Trygge foreldre skaper trygge barn. For å lykkes med det, må vi jobbe langsiktig og forebyggende.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

 
Artikkel: Barnas forsvarsminister: Barn må bli sett og hørt

Les mer her: