Utdanning og oppvekst

Pedagogikkens popstjerne

- Jeg er ikke dum selv om jeg snakker slik at folk forstår, sier professor i pedagogikk, Thomas Nordahl, på bred hedmarksdialekt. Å formidle et klart budskap om skole og utdanning ved hjelp av et enkelt språk er blitt hans varemerke.

Pedagogikkens popstjerne
Illustrasjon av Thomas Nordahl.

”Vi kan ikke bygge en god skolekultur ved hjelp av ett nytt bygg“ - Thomas Nordahl

Alle vil mene noe om den gode skolen i media. Forskere, politikere, elever og foreldre kaster seg ut i debatten. Er det innføring av heldagsskole, gratis skolefritidsordning og skolemat som skal redde Norges skoleframtid, eller er det økt satsing på bedre lærere og det som skjer i klasserommet? Verken leksefri, baseskoler eller lengre lærerutdanning virker alene, sier den innflytelsesrike skoleforskeren Thomas Nordahl fra sitt kontor på Hamar. 

Lærerne er alfa omega
Slike «fasadetiltak», altså enkle politiske tiltak som ifølge ham ikke betyr noe for om skolen blir bedre, venter Nordahl seg flere av.

– Det finnes ikke tilstrekkelig forskning som viser at dette er avgjørende for hva elevene lærer. Norske politikere må basere sine avgjørelser på forskning på hvilke tiltak som virker, ikke lansere stadig nye forslag for å bli populære i valgår. På den annen side: Hvis vi har så mye penger at vi kan ta oss råd til slik luksus, så la skolene få det. Men hvis jeg virkelig ville gjort en forskjell, ville jeg ikke satset pengene mine på dette.

Han kikker utover Mjøsa og sprer gjerne det glade budskap om hva som skal til for å løfte skolen. Et rundt 40 kvadratmeter stort tidligere klasserom er med enkle grep gjort om til kontor med panoramautsikt over innsjøen. Et treningsapparat, en gymball og mange hyllemeter med skolebøker vitner om at det tilbringes mange timer i rommet der det har pågått læring i over 130 år.

Når professor i pedagogikk Thomas Nordahl entrer scenen land, strand og utland rundt lytter forsamlingen. Han har den gode skolen under huden og avslører raskt at han mener at dyktige og kompetente lærere er alfa omega. - Det som gir best læring handler i stor grad om lærerne. Altså faktorer som tilbakemeldinger, lærernes forhold til elevene og lærerens ledelse og klarhet i klasserommet. 

                                
                            Foto: Høgskolen i Hedmark

Vekkelsespredikant
I det siste vil «alle» ha en bit av professoren som mange mener sitter på nøkkelen til det gode skoleliv. Han snakker med glød og hans taler er blitt sammenliknet med en vekkelsespredikants når det gjelder engasjement.

- Jeg tror folk lytter til meg fordi jeg snakker klart og tydelig. Jeg snakker klart fordi jeg vil bli hørt.

Og hørt blir han. Etter flere tiår som talsmann for den gode skolen inviteres senterlederen for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark stadig til nye utvalg. Og til å delta med sin kunnskap i utredninger.  

Det var ingen selvfølge at Thomas Nordahl skulle tre inn i lærernes rekker.  Han kommer fra en arbeiderfamilie fra Stange i Hedmark. Han var den første i familien som tok gymnaset. Da han kom så langt som til universitetet, ble han innkalt til bestefaren som sa følgende: «Universitetet er itte for øss».

- Det var et klassesvik å gå der. Arbeiderklassen skulle jobbe, ikke sitte på kontor, minnes han. Han trosset bestefaren og dro til hovedstaden. Selv har han fått tre barn, og to er allerede i lærernes rekker. 

Det er de kollektivt orienterte skolene som klarer seg best. Her jobber lærerne sammen og lærer av hverandre. De bruker mye av arbeidstiden sin på skolen. Thomas Nordahl

Den gode skolen
- Gode skoler har også gode ledere, konstaterer han. Og med gode skoler tenker Thomas Nordahl på nasjonale prøver, lite mobbing, god gjennomføringsevne og lite frafall – blant annet.

For å realisere potensialet hos elevene mener han at lærerne ikke fritt kan velge undervisningsmetoder.

- En lærer som har en klasse med dårlige resultater på nasjonale prøver trenger kunnskap om hva som er effektiv undervisning.  På dette punktet er han i strid med lærerorganisasjonene som tror på lærerens frihet til å velge metoder i undervisningen som læreren selv tror på.

- Forskning viser at det må gis føringer for hvordan læreren skal undervise, det er ikke slik at all undervisning virker like godt. Det er vel rimelig at de som styrer norsk skole kan stille krav om at læreren skal være forskningsbasert og ikke basere undervisningen på hva de selv tror på?    

Læring gjennom livet
- Lærerens rolle har aldri vært viktigere enn i dag, konkluderer han. - Barn og unge tilbringer alle hverdager fra de er omkring 1 til 19 år i en institusjon der de møter lærerutdannede. I dag betyr utdanning mer for hva slags liv du får enn for tidligere generasjoner. Barna som vokser opp i dag må leve av skolegangen sin. Jeg synes at vi skal være litt mer forsiktige med å kritisere lærere. De gjør en viktig jobb, men får mye pepper. Selv arbeidstakerorganisasjonene prater ned yrket ved å fortelle hvor slitsomt og vanskelig det er for lærerne.

Det er de store variasjonene mellom skoler og kommuner som bekymrer skoleforskeren. I hans eget fylke, Hedmark, spriker resultatene fra landstopp til landsbunn. Satt på spissen mener professoren at skole egentlig er for viktig til at kommunene kan drive med det. Han utdyper gjerne: - Hvis norsk skole skal blir bedre, må vi ta skole på alvor. Det kan ikke overlates til hver enkelt rektor, skole og kommune. Mange rektorer går rundt og håper at resultatene skal bedre seg til neste år. Håp er ingen strategi. De kommunene som er gode på skole, er gode til å samarbeide. 

- Er det egentlig så vanskelig å lage en god skole?

Thomas Nordal har lista klar: - Vi må satse på lesing, skriving og regning i barneskolen, jobbe kollektivt, opprette nettverk med skoleledere og sette dette i system. Lærer og skoleledere må tenke større enn seg sjøl. Punktum.  

Stram opp foreldrene
Samarbeidet hjem – skole er viktig, samtidig ber Nordahl rektorer stramme opp foreldrene.

- Foreldre i dag er gode på rettigheter, svakere på plikter. Mange tar ut barna av skolen flere uker i året for å reise til Syden fordi «det er mye billigere enn i ferien». Det er dårlige signaler å gi videre til barna at ferie er viktigere enn skole. Det svekker også læringsutbyttet og det skaper store utfordringer for lærerne. Samfunnet satser tross alt mye på barna våre: En gjennomsnittlig utdanning, fra barnehage til videregående skole, koster samfunnet rundt halvannen million kroner. Da må vi forvente at foreldrene prioriterer skolen.

Skoleprofessoren snakker seg varm om viktigheten av skole.

- Å få ungdommene gjennom videregående skole er en oppgave som kan endre liv, bokstavelig talt. Av dem som ikke klarer videregående skole, havner 20 prosent nesten direkte hos NAV. Det er dyrt for samfunnet å mislykkes med å få barn og unge gjennom utdanningssystemet. 

Valuta for pengene
Thomas Nordahl mener de «dyre», norske elevene bør prestere bedre. - Tross mange tiltak, klarer ikke norske elever å klatre på PISA-stigen. Ikke alle tiltak som er satt i gang har truffet.  Få elever i verden er dyrere enn de norske. Vi får ikke helt valuta for alle pengene vi investerer i elevene.

Norge har høy lærertetthet sammenliknet med andre land. Størstedelen av ressursene på skolebudsjettene går til lærerlønninger, men en god del går til assistenter og ufaglærte.

– Er det hensiktsmessig å bruke ressurser på voksne i skolen som ikke har pedagogisk utdanning? spør han retorisk. Vi bruker to milliarder kroner årlig på assistenter. For denne summen kunne vi betalt 2500-3000 kvalifiserte lærere. 

Bygg kultur, ikke skolebygg
Det brukes enormt med ressurser på skolebarn i en kommune. Og vi bruker stadig mer. I Danmark bruker de 50.000 kroner per elev i året. I Norge er tallet 80.000 kroner.

- Vi er kanskje ikke klar over at vi er så heldige. Skole har høy status hos myndighetene. Men det er ikke avgjørende med fine bygg og varm mat. Vi kan ikke bygge en god skole ved hjelp av ett nytt bygg. En god skole bygges ved hjelp av god skolekultur. Og en slik investering kan være gratis bare man griper fatt og gjør noe med de riktige tingene. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

 
Artikkel: Pedagogikkens popstjerne