Helse, sosial og omsorg

Barnevernet hjelper deg

Barnevernet er i krise, skriver mediene. De tar barna våre, roper sinte demonstranter. I Sandnes kommune møtte vi bare fornøyde foreldre.

Barnevernet hjelper deg
Familieterapeut Hege Jansett Mostein jobber i barnevernet i Sandnes og har betydd mye for Fatima (26) og de to barna hennes.

Klokken er åtte. Fatima (26) står utenfor kontoret til familieterapeut Hege Jansett Mostein.

Denne artikkelen ble publisert for første gang i Kommunespeilet i mai 2016. 

- Hege er en person jeg kan snakke med om alt. Hun smiler alltid og er positiv, sier Fatima.

Mostein kommer ut og gir henne en klem, som om de var gamle kjente, før hun sier på kav Sandnes-dialekt:

- Vil du ha en kopp te før vi setter oss og jabber litt?

Fatimas første møte med norsk barnevern var da de kjørte henne til krisesenteret etter at hun ble slått av mannen sin. På det tidspunktet hadde de flyktet fra Syria med to små barn. Det hadde vært en farefull ferd, men plutselig forsto Fatima at mannen hennes var mye farligere.

- En dag mens jeg var på butikken kom barnas farfar og hentet ungene mine mens de var i barnehagen. Han hadde med pass til dem og kom seg over grensen til Sverige, sier Fatima.

Barna ble kidnappet av sin egen farfar. Fatima var fortvilet og redd, men hadde en mistanke om hvor barna ble holdt skjult. Hun reiste til Tyrkia – helt alene. Som et lykketreff fikk hun plutselig øye på de to små barna sine utenfor et hotell i Istanbul.

Ønsket selv kontakt
Da Fatima og barna hennes endelig var i trygghet tilbake på mottaket utenfor Sandnes, tok det ikke lang tid før de fikk oppholdstillatelse. Til tross for mange advarsler fra andre flyktninger på mottaket, så valgte hun å søke hjelp hos barnevernet da barna skulle begynne på skolen.

- Det var skummelt i starten, fordi jeg hørte så mye negativt om barnevernet her i Norge. De andre flyktningene sa for eksempel at dersom jeg spiste med hendene eller ikke passet på klærne, så ville de ta barna mine, sier Fatima.

I dag driver Fatima sin egen bedrift og ønsker selv å jobbe i barnevernet på sikt. Barna hennes trives på skolen og er med på flere aktiviteter.

- Barnevernet har hjulpet meg utrolig mye! Jeg har lært så mye om norsk kultur og jeg har fått hjelp til å få på plass økonomi og rutiner, sier hun.

Les også Vildes historie: En lykkelig slutt 

Vemodig avslutning
Hege Jansett Mostein, som er Fatimas familieveileder, er imponert over hvilken innsats hun har lagt ned for å lære seg språket og tilpasse seg norsk kultur.

- Fatima er en skikkelig modig dame. Det er dessuten ganske tøft å forandre seg selv. Det krever bevissthet og knallhard jobbing, sier hun.

Nå som det går så bra med Fatima og barna hennes, så mener barnevernet at det er på tide å avslutte saken. Men det liker Fatima dårlig.

- Jeg prøver stadig vekk å finne på noe nytt, sånn at jeg kan fortsette å treffe Hege, sier hun med et smil.

Hvert tiende barn i Norge vil motta minst ett tiltak fra barnevernet i løpet av oppveksten. Barnevernstjenestene setter sjeldnere inn tradisjonelle tiltak som støttekontakt og tilsyn, men gir i større grad råd og veiledning til foreldrene. Det viser en forskningsrapport fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). 

Kuttet privat barnevern
- Jeg tenkte at kommunalt barnevern var veldig kjedelig, men jeg endret mening raskt. Her har du virkelig mulighet til å påvirke, sier Arild Heskje, som er leder for Ressurssenteret for barn og familie i Sandnes kommune.

Da Heskje begynte som leder i den nyopprettede seksjonen for tiltak i barnevernet i Sandnes i 2009, oppdaget han at kommunen brukte millioner på privat barnevern. Posten for eksterne tjenester ruvet i regnskapet.

- 65 prosent av utgiftene gikk til å kjøpe tiltak til unge mellom 16 og 18 år. Evalueringen var mangelfull, sier Heskje.

Da Sandnes droppet å kjøpe tjenester fra private aktører, sparte kommunen millioner.

- I dag har vi mange flere ansatte og har omorganisert tjenesten. Det gir mer trivsel, høyere kompetanse og bedre kvalitet på tjenesten. Samtidig har vi oppnådd bedre kontroll ved å drifte alt selv. Dette gir oss større frihet til forløpende å evaluere tiltakene og endre dem underveis. Vi kan omdisponere ressursbruken fra dag til dag om nødvendig, sier Heskje.

Etter lunsj har Hege Jansett Mostein og de andre kollegene fagteam, et møte der de utveksler erfaringer og hjelper hverandre med aktuelle saker. Familieterapeut Kathrine Haugland har vært i kontakt med en afrikansk familie, som har vært inn og ut av barnevernet.

- Bakgrunn for saken var melding om at far og stemor slår samt høylytt krangling. På møtet vi hadde var det mildt sagt høy temperatur på kontoret, sier hun.

Hun får råd av de andre.

- Det kan virke som far har store utfordringer når det gjelder grensesetting. Det ser ut til å være en evig maktkamp. Kanskje du bør finne mer ut av hva det handler om, sier Mostein.

Foreldre er fornøyd
Foreldre står fritt til å takke ja til hjelpetiltak fra barnevernet. En forskningsrapport fra Bufdir slår fast at de fleste foreldrene som takker ja er fornøyd med den hjelpen de får. Så mange som åtte av ti oppgir at de er tilfredse. Nordlandsforskning har slått fast at foreldrene som har vært i kontakt med barnevernet har langt større tillit til institusjonen enn befolkningen for øvrig.

- Veldig mye av den veiledningen vi gir går på samspill mellom foreldre og barnet. Dersom foreldrene er overstimulerende eller passive, så kan det være uheldig for barnet, sier Heskje.

Når det konkluderes med tiltak, så blir det laget en tiltaksplan som blir evaluert underveis. Sandnes har, i likhet med en rekke andre kommuner, deltatt i KS-prosjektet «Evaluering av hjelpetiltak», som tok sikte på å sette barn og ungdom i sentrum for sine egne tiltaksplaner. Det ga økt deltakelse og bevissthet fra brukerne selv.

- Tiltaksplanen skal være dynamisk og styrende. Foreldrene skal også ha et eierskap til den, sier Heskje.

Kommunen har også igangsatt et foreldre-barn-prosjekt, der undersøkelse og tiltak blir iverksatt samtidig. Ofte er barnevernet allerede inne ved fødsel.

- Jo tidligere vi kommer inn, jo bedre er det for barnet, sier Heskje.

Et siste evalueringsmøte
Klokken har blitt to. Familieveileder Marthe Bjønnes og fagkonsulent Lene Langseth Hesselberg er to av de ansatte som er involvert i foreldre-barn-prosjektet. Nå skal de avslutte et samarbeid de har hatt med et ungt foreldrepar, Stig Arild (23) og Mette (22). Det står en kaffekanne og vann fremme. Den endelige rapporten ligger på bordet.

- Du har begynt i jobb igjen. Så flott da!

Hesselberg skryter av moren Mette før hun sender over rapporten, som de skal gå gjennom delmål for delmål.

Foreldrene har gått til veiledning hos Bjønnes i to år. Helt siden datteren Aurora (2) kom til verden. De har selv traumer fra egen oppvekst, som har kommet i veien.

- Det var skremmende å forholde seg til et helt nytt menneske. Jeg var redd, medgir Stig Arild.

- De første månedene var det fullt kaos, og så måtte vi plutselig innføre rutiner, sier Mette.

- Nettopp! Da lærte dere at rutiner er viktig, fordi det er trygt for barnet, sier Hesselberg.

Bjønnes har brukt ulike metoder for å hjelpe paret til å bli bedre foreldre. Stig Arild og Mette er ærlige om at ikke alle opplevelsene har vært like positive.

- Jeg klarte ikke å slappe av og være meg selv når vi ble filmet. Det ble så unaturlig, sier Stig Arild.

- Det var helt forferdelig, sier Mette.

Sterke følelser i sving
Stig Arild blir blank i øynene når han snakker om forholdet til datteren (2).

- Jeg har aldri hatt så sterke følelser for ei dame før. Jeg pleier å si til Mette at «på lørdag er jeg opptatt, for da har jeg en date med Aurora på Lekeland».

Foreldrene er glade for at saken kan avsluttes, men er takknemlig for veiledningen de har fått de første årene av datterens liv.

- Marthe brukte lang tid for at vi skulle føle oss trygge, og etter hvert kunne vi snakke fritt. Vi har aldri angret på at vi takket ja til hjelpetiltak, avslutter Mette.

- Jeg personlig opplever ikke at det er skambelagt å få hjelp av barnevernet, men det handler om hvordan du blir møtt av andre, sier Stig Arild, som forteller om en episode på jobb der en kollega sluttet å hilse da han fikk vite at han fikk hjelp av barnevernet.

I likhet med ungdommene som ble intervjuet i rapporten «Forskningskunnskap om barnevernets hjelpetiltak», så opplever det unge paret stigmaet knyttet til å få hjelp av barnevernet i omgivelsene sine og den negative fremstillingen i media som verre enn opplevelsen av at barnevernet griper inn. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

 
Artikkel: Barnevernet hjelper deg