Utdanning og oppvekst

Barneombudets juleønske

Ikke alle barn gleder seg til jul. I alle kommuner, skoleklasser og nabolag er det barn som blir utsatt for vold eller overgrep. – Hvis vi lurer må vi våge å spørre hvordan det går hjemme og ikke gi oss før vi får svar, sier barneombudet Anne Lindboe.

Barneombudets juleønske
Barneombud Anne Lindboe mener at norske kommuner må sørge for at alle barn har et sikkerhetsnett.

”Vold og overgrep mot barn er det største folkehelse- problemet vi har. “ - Anne Lindboe, barneombud

Om du titter ut av vinduet en sen desembernatt og du føler deg litt ensom, litt alene og forlatt. Skal du tenke på en venn, der du sitter for deg selv for da er du ikke ensom likevel.

Slik lyder Hanne Hukkelbergs sang til den populære adventsserien Jul i svingen som går for fjerde året på norsk barne-tv. Julen er først og fremst familietid, men hva med de barna som ikke har det så bra hjemme?  De er det urovekkende mange av.

- I barneombudet snakker vi om «tiprosent-barna». Vi vet at det er to til tre i hver eneste skoleklasse som har med seg alvorlige opplevelser i bagasjen. Det sjokkerer mange når de får høre hvor mange barn som faktisk blir utsatt for vold og overgrep, sier barneombudet.

Helsesøster på skolen er viktig. Oppmerksomme lærere og barnehageansatte. Alle barn bør ha minst en god venn eller en trygg voksen i sine omgivelser for å fortelle.

- Barn betror seg ofte først til en god venn hvis de ikke har det bra hjemme. Da er det utrolig viktig at vennene vet hva de skal gjøre, sier Lindboe.

Vonde hemmeligheter
Når barneombudet er på skolebesøk snakker hun ofte om gode og vonde hemmeligheter. Budskapet er: Hvis du har en venn med en vond hemmelighet må du fortelle det til en voksen. - Dette må alle barn og unge læres opp i, slår hun fast.

Allerede i barnehagen bør barn lære om grensesetting, at kroppen er din og at du selv setter grenser for hva som er greit.

- Det er viktig å bygge sunn atferd. Jeg vil rose Sortland kommune som med prosjektet «Æ e mæ» lærer barn og unge om kropp, seksualitet og grenser fra barnehagen til russetiden, sier Lindboe.

«Jeg har en venn som blir mishandlet av foreldrene sine. Foreldrene hans blir sure og slår han hvis han får lavere karakter enn 6. Jeg har snakket med han om det av og til, men han har byttet tema raskt. Han blir veldig sur og sliten av og til. Hva kan jeg gjøre?»

Gutt (14) til barneombudets anonyme netttjeneste

Barneombudet er opptatt av å lære barn om gode og vonde hemmeligheter. Her på tur med Barneombussen. Foto: Barneombudet

Høynivåmøte til endring i praksis
I april inviterte barneombudet til et høynivåmøte mot vold mot barn på Grefsenkollen. Kronprins Haakon var der sammen med representanter fra de politiske partiene, Legeforeningen, Folkehelseinstituttet og Psykologforeningen. Styreleder i KS Gunn Marit Helgesen var blant dem som deltok på møtet og underskrev erklæringen om arbeidet mot vold og barn

- Det er naturlig å ha oppmerksomhet på kommunene. Det er jo der barna bor og de får tjenester, sier Lindboe og ramser opp helsestasjon, skolehelsetjenesten, foreldreveiledningsprogrammer, familievernkontor, NAV, skole, barnehage og barnevern.

Kommunene som satser på disse tjenestene og jobber godt forebyggende lykkes med å fange opp barn og familier i risikosonen tidlig. Det er helt nødvendig at kommunens ledelse, både ordføreren og rådmannen, forstår alvoret og viktigheten av å jobbe forebyggende, understreker barneombudet.

- Vi ser at de kommunene som har gode planer, evaluerer tiltak underveis og sørger for at alle ansatte har kunnskap om hva de skal gjøre hvis mistanken oppstår, der er det ofte kommuneledelsen som ønsker endring. Skal det virkelig skje noe må ordfører og rådmann gå foran, sier Lindboe.

«Mamma og pappa bor ikke sammen mer. Og jeg er hos pappa annen hver helg. Men jeg liker meg ikke der. For når jeg har lagt meg kommer pappa inn på rommet mitt og tar handa si ned i trusa mi og tar fingre inn i. Hva skal jeg gjøre?»

Jente (12) til barneombudets anonyme netttjeneste

Får enorme konsekvenser
- Å velge og ikke satse på forebyggende tiltak er kostbart i lengden, sier barneombudet.

Depresjon, søvnvansker, spiseforstyrrelser, angstlidelse, lærevansker, kriminalitet, rus, aggresjonsproblemer. Listen er lang. Barn og unge som blir utsatt for seksuelle overgrep eller vold har økt risiko for å få psykiske og fysiske problemer og lidelser. Overgrep kan også påvirke barnets nevrologiske, kognitive og emosjonelle utvikling og kan ha store konsekvenser for muligheten til å lære på skolen.

- Det er ekstremt alvorlig for den enkelte. Overgrep og vold ødelegger liv for alltid, men det er også svært kostbart for samfunnet, sier Lindboe.  

Vista Analyse har gjort nøye begrunnende anslag for Barnevoldsutvalget. De summerer at produksjonstapet hos dem som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt i barndommen alene er opp mot 33 milliarder 2015-kroner. Deres analyser er gjennomgående basert på konservative tall. De mener selv at kostnadene med stor sannsynlighet er langt høyere enn anslått. De utelukker ikke at de i praksis kan ligge nærmere 75 milliarder kroner.

Anne Lindboe ramser opp: - Barneverntiltak. Utgifter til spesialundervisning i skolen. Rusomsorg. NAV-tiltak. Fysiske helsetilbud.

- Vold og overgrep mot barn er det største folkehelseproblemet vi har, konkluderer hun.

«Jeg bor med pappa. Hver dag må jeg legge meg klokken 8 om kvelden og han pleier å sove med meg. En gang gikk han inn. Jeg vil flytte, men han sa hvis jeg flytter så kommer han hjem til meg for å fortsette. Hva skal jeg gjøre?»

Jente (14) til barneombudets anonyme netttjeneste 

Første bud: Snakk med barna
Barnevoldsutvalget som ble ledet av Ann-Kristin Olsen slo fast i sin rapport at samfunnets unnlatelse til å hjelpe dem som trenger det mest ikke bare handler om systemsvikt. Det er også et alvorlig svik mot barna det gjelder. Rapporten «Svik og svikt» viser at i mange av de sakene utvalget gjennomgikk var det ingen voksne som hadde snakket med barna.

- Første bud er å snakke med barn. Det er ikke hokus pokus. Det viktigste er å være en tilgjengelig, trygg og varm voksen, sier Anne Lindboe.

Barn som barneombudet er i kontakt med sier de ønsker at voksne skal spørre. Barneombudet har meldeplikt på lik linje med alle andre, men nettjenesten «Spør Barneombudet er en anonym spørretjeneste. De henviser til de hjelpetilbudene som finnes og oppfordrer barn til å ta kontakt med en voksen de stoler på.

- Vi er helt avhengig av at den voksne finnes i den kommunen barna bor. Kommunene må sørge for at alle barn har et sikkerhetsnett, trygge og gode voksne i sine omgivelser, sier Lindboe.

Hun viser til ordtaket «it takes a village to raise a child». Det handler om sikkerhetsnettet som må bygges rundt barn, som kommunen kan være med på å støtte.

- Det er alltid noen som vet om et barn som ikke har det bra. Kanskje det er naboen, fotballtreneren eller mamma’n til bestevenninna. Vi må våge å spørre dersom vi er bekymret. Kanskje må vi spørre to eller tre ganger for å få svar, men vi må ikke gi oss, sier Lindboe.

«Har jeg rett til å slå i mot mamma hvis hun prøver å slå meg, som selvforsvar?»

Jente (14) til barneombudets anonyme netttjeneste

Forebyggende tiltak virker
- Alle som kommer i kontakt med barn og unge må vite noe om vold og seksuelle overgrep. Det gjelder på fritidsklubben, i barnehagen, på skolen og i NAV. De må vite hva de skal gjøre hvis de er bekymret. De må vite om meldeplikten til barnevernet, sier Lindboe.

I tillegg til at kommunen må sørge for at alle ansatte vet hvordan de skal snakke med barn som ikke har det bra hjemme, så oppfordrer barneombudet alle kommuner til å ruste opp det forebyggende lavterskeltilbudet.

- Vi vet hva som virker. Det ene er svangerskapsomsorgen på helsestasjonen. Det er utrolig viktig at alle nybakte foreldre får hjemmebesøk. Og det bør bli like naturlig for helsesøster å snakke om vold som vektutvikling og ernæring. Det andre er skolehelsetjenesten og helsesøster, sier Lindboe.

Ved veis ende: Et juleønske
- Det som gjør dypest  inntrykk på meg er alvorlighetsgrad av volden barn blir utsatt for. I noen tilfeller er det ren tortur. Det er også sjokkerende hvor lang tid det går før barn får hjelp, sier Lindboe.

Hun har bakgrunn som barnelege og spesialt innenfor sosialpediatri, avdelingen for seksuelle overgrep og vold. Hun har sett det meste. Før hun begynte som barneombud møtte hun barn som hadde vært stengt inne i tørketromler, blitt brent med sigaretter og slått med balltre.

- Jeg husker spesielt godt en jente jeg gjorde medisinsk undersøkelse av. Jeg var opptatt av å bruke god tid og fikk god kontakt. Da hun skulle gå spurte hun: «Kan ikke du bli mamma’n min?» Da tenkte jeg at dette barnet er det faktisk ingen som har sett, forteller hun. 

Hun har vært barneombud siden 2012 og hennes tid på kontoret er snart ved veis ende. Hun opplever at barneombudet har gjennomslagskraft og at de møter velvilje.

- Vi har blant annet fått til en stor satsing på helseskoletjenesten og bedre rettssikkerhet for mobbeofre. Det er jeg glad for. Nå ønsker jeg meg en god finansiering av opptrappingsplanen mot vold. Og så ønsker jeg at alle barn skal bli sett. Det er mitt juleønske, sier hun.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

 
Artikkel: Barneombudets juleønske