Samfunn og demokrati

Sagaen om Snillfjord

Etter at kommunereformen startet i 2014, tok politikerne i Snillfjord kommune frem kommunekartet igjen. Det endte med at kommunen deles i tre etter innbyggernes ønske. Det lever ordfører John Lernes godt med.

Sagaen om Snillfjord
John Lernes foran rekken av sine forgjengere. Han blir den siste ordføreren i Snillfjord kommune.

”Det er klart at områdene her blir for små til næringsutvikling og større investeringer. “ - John Lernes, ordfører

Temperaturen ligger rett under null og tåka ligger tett over fylkesvei 714. Noen gårder ligger spredt langs veien, men etter hvert som vi passerer tregrensa blir det øde. Det er knapt biler på veien, men 320-bussen på vei til Trondheim passerer.

- Dette minner aller mest om Finnmarksvidda, sier fotografen.

Vi er på vei til Snillfjord kommune. Snart er den lille kommunen, som strekker seg fra Krokstadøra mot det åpne havet og øyene Hitra og Frøya til Hemne kommune i sør, historie. 30. juni i fjor vedtok kommunestyret i Snillfjord kommune med 12 mot fem stemmer å dele kommunen i tre.

Etter drøyt 30 minutters kjøring fra Orkanger er vi i Krokstadøra. Midt blant bratte fjell ligger kommunehuset i Snillfjord.

Alt på ett sted 
I 1. etasje i kommunehuset på Krokstadøra står det et stort skilt med informasjon i håndmalte røde bokstaver på blå bakgrunn. Det står: kommuneadministrasjon, kirkekontor, forsøksring (hva er det?), frisør, bibliotek, helsestasjon, lege, tannlege og kro. Nevnte jeg at barnehagen og skolen ligger vegg i vegg, og at områdets eneste butikk ligger i første etasje?

Ordfører John Lernes sitter bak høye bunker med papirer. Snillfjords grønne kommunevåpen, som skal betegne lange håndverk-, sjø og jordbruktradisjoner, pryder gardinene. Ellers er det lite som tyder på at patriotismen står sterkt. På rad og rekke står det vimpler fra nabokommunene på bokhylla.

Fra og med 1. januar 2020 blir kommunen delt i tre. Den ytterste delen i nord mot kysten går til Hitra. Indre Snillfjord går til den nye storkommunen Orkland, mens den siste delen slår seg sammen med Hemne.

– Det forbauser meg stort at det ikke er flere av landets kommuner som har gjort det slik, sier Lernes.

En brokete historie
Kommunen er delt av flere fjorder og fjell som skaper store avstander mellom småstedene. Snillfjord har en sterkt desentralisert struktur, hvor områdene Sunde, Krokstadøra og Ytre Snillfjord er noenlunde like store.

- Snillfjord danner overgangen fra innlandet til kysten og det åpne havet, sier Lernes under den majestetiske barten mens han peker mot et kart av kommunen som henger på veggen.

- Kommunen består blant annet av 16 kvadratkilometer ferskvann og det er lang avstand mellom der folk har bosatt seg.

Snillfjord kommune har en nokså brokete historie bak seg med stadig justeringer av kommunegrensen.

I 1924 ble Snillfjord skjært ut fra Hemne kommune. 40 år senere ble Heim herred og ytre del av Agdenes herred slått sammen til nåværende Snillfjord kommune. Kommunens nåværende grenser ble justert igjen i 1995, da kretsen Moldtun med 21 innbyggere ble overført fra Agdenes kommune.

Prosessen frem mot deling
Etter at den ferske kommunal- og moderniseringsministeren Jan Tore Sanner satte i gang kommunereformen 3. juli 2014, tok politikerne i Snillfjord kommune frem kommunekartet igjen.

- Da vi begynte prosessen med kommunesammenslåing, startet vi bredt med å se på Snillfjord som en del av en stor kystkommune. Vi så i alle retninger, men det var mindre interesse i nabokommunene, sier ordføreren.

- Vi listet opp ulike alternativer i innbyggerundersøkelsen, men den viste at det kun var 20 prosent som ønsket å beholde kommunen som i dag.

Innbyggerundersøkelsen viste at befolkningen var delt. Delt i tre for å si det nøyaktig. Flesteparten ønsket seg til Orkdal, en del ønsket seg til Hemne og befolkningen i sør ønsket å bli en del av Hitra. Og slik ble det.

Møtte Sanner personlig
Siden har ordføreren og rådmannen jobbet iherdig med tre ulike sammenslåingsprosesser samtidig.

Prosessen med Agdenes, Meldal og Orkdal har kommet lengst. Rindal og Skaun var opprinnelig med i arbeidet, men har siden meldt seg ut. Etter at intensjonsavtalen var på plass tidlig i januar ble det opprettet et interimstyre. En prosjektleder ble ansatt 3. mai.  

Snillfjord jobber også videre med Hitra etter at nabokommunen Frøya sa nei til sammenslåing.
– Det ble for store diskusjoner om hvor kommunesenteret skal ligge til at begge ville fortsette, forklarer Lernes.

Snillfjord har også tett kontakt med Hemne kommune og Halsa kommune. Fylkesmannen i Møre- og Romsdals nei til sammenslåingen satte først en stopper for prosessen videre. I januar reiste derfor ordfører John Lernes til Oslo for å diskutere saken personlig Jan Tore Sanner personlig. I prosesjonen som var lagt frem så ville Sanner foreslo at Hemne – opprettet – det er i dag opprettet en fellesnemd og et interimstyre.

- Det var en flott opplevelse å få treffe Sanner personlig. Godt å få et tydelig svar og en klapp på skuldra, sier Lernes.  


Ordfører i Hemne kommune Odd Jarle Svanem, kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, ordfører i Snillfjord kommune John Lernes og ordfører i Halsa kommune Ola Rognskog.
Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Handelslekkasje og dårlig økonomi
Under Kommunehuset i Krokstadøra ligger kommunenes eneste butikk Coop. Det er stille i dag. Butikksjef Erna Jacobsen priser varer når vi kommer inn og sorterer litt i hyllene. 

- Vi strever med handelslekkasje. Heldigvis har vi noen veldig gode kunder, som alltid kommer innom, sier Jacobsen.

John Lernes har vært en del av kommunestyre i Snillfjord i 17-18 år. Til tross for lang fartstid har han til gode å oppleve at lønnsveksten har vært større enn de kommunale overføringene, og det til tross for at ulike regjeringer har kommet og gått.

- Det er klart at områdene her blir for små til næringsutvikling og større investeringer. Vi har dessuten et enormt areal, som gjør det vanskelig å holde kommunen sammen, sier Lernes.

Den største næringen i Snillfjord er havbruk og skogbruk. Den mekaniske bedriften Skårill har klart seg gjennom generasjoner.

- Det er klart det er mange fordeler med å bo i Snillfjord. Det er relativt lite kriminalitet og trygge oppvekstsvilkår for barn og unge. Fjellet er lett tilgjengelig med mange fiskevann, og det er kort vei til sjøen. Samtidig er det kun en time til City Syd i Trondheim, sier ordføreren i Snillfjord.

Lokaldemokratiets kår
- Et annet aspekt er lokaldemokratiets kår. Vi har slitt med å få folk på liste. Det er ikke akkurat det store spekteret av meninger og partier. I år var det kun Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet som stilte med lister.

Selv er han egentlig regnskapsfører og er egentlig i avslutningsmodus. Det lå an til å bli en utskiftning i kommunestyret uansett. Han er heller ikke bekymret for at kommunesenteret i Krokstadøra legges ned.

- Hva er viktig for folk? Det er skole og helse som er viktig for folk. I løpet av min periode hadde jeg en dag tre personer som har ønsket å besøke ordføreren. Alle var født i 1934, sier Lernes med et smil. Det er ikke det samme behovet for å snakke personlig med ordføreren lenger.

Flest fordeler
- Hva med innbyggerne? Hvordan vil de merke sammenslåingene?

- Noen vil få lengre reisevei, men de aller fleste vil få kortere. De to grunnskolene blir opprettholdt, men vil sokne til andre kommuner. Rekrutteringen til sykehjem blir nok enklere, spår ordfører.

Kommuneoverlegen har hatt ustabile forhold, det har vært vanskelig å rekruttere. Løsningen har vært å rekruttere sammen med Orkdal i 7-8 år. I dag er både kommuneoverlegen og jordmor tilgjengelig en fast dag på kommunesenteret i Krokstadøra.

- Det er klart det er en frustrerende situasjon for mange småbarnsforeldre. De har til tider måtte forholde seg til seks ulike helsesøstre. Det er vanskelig med rekruttering og vi har vært nødt til å kjøpe tjenester fra Hemne, sier Lernes.

Besøk i barnehagen
Like i nærheten av kommunehuset ligger barnehagen i Krokstadøra. Her går i alt 16 barn fordelt på to avdelinger. Her jobber Elisabeth Ranevik, som er hovedtillitsvalgt i Fagforbundet og derfor også sitter som representant i formannskapet i Snillfjord med Hemne kommune.

- Jeg representerer alle ansatte og har jevnlige møter med alle hovedtillitsvalgte, sier hun.

Barnehagen har fem ansatte. Unge som har studert kommer tilbake til Snillfjord og stifter familie. Ordfører John Lernes er på besøk. Nå sitter han ved bordet med jakka på og tegner en båt. Han gir den ferdige tegningen til en gutt:

- Se her! Nå kan du fargelegge.

Smarte elever
På Aa skole er det friminutt. Noen elever sitter spredt i et klasserom og jobber med presentasjoner av symboler, som skal representerer noe de liker. En ung jente liker dans, klubben i Orkanger og lakris. Hun trener tre ganger i uka og foreldrene kjører begge veier.

I Snillfjord har kommunen en spesiell skolestruktur, ettersom befolkningen bor i klynger med lang avstand mellom hverandre. I dag går det 12 elever på Hemnskjela skole, 14 elever på Ven skole og det går totalt 60 elever på barneskolen og ungdomsskolen i Krokstadøra.

- Aa skole kommer godt ut på nasjonale prøver, sier oppvekstsjef Åge Røe fornøyd. Han har inntrykk av at det er et tett og oversiktlig miljø på skolen.

I fjor ble tiendeklassingene fylkesmestere i klassequizen på NRK Trøndelag i fjord. Snillfjord-elevene møtte Selsbakk skole til fylkesfinale på Tyholt. Finalen ble nervepirrende da lagene endte likt, og det måtte avgjøres med utslagsspørsmål. Der trakk Krokstadøra oppvekstsenter det lengste strået, og ble kåret som Sør- Trøndelags smarteste tiendeklasse.

Når elevene er ferdig med ungdomsskolen venter videregående i Orkdal, Meldal eller Hitra. For mange betyr det at de må flytte inn på hybel.

Det er liv i gymsalen. En liten gutt løper blant ungdomsskoleelevene, som spiller fotball. Noen spiller bordtennis i friminuttet.

-Det er tett forhold mellom lærer og elev, og statistikken viser at elevene i Snillfjord har høy gjennomføringsevne på videregående skole. Det er så å si ingen skulking, sier Røge. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

 
Artikkel: Sagaen om Snillfjord