Samfunn og demokrati

KS i Brussel: Lyttepost i Europas hjerte

Europapolitikk er også kommunepolitikk. Beslutningene fra Europa får stor betydning for kommunesektoren her hjemme – uavhengig om vi er medlem av EU eller ei. KS-kontoret i Brussel følger samarbeidet på nært hold.

KS i Brussel: Lyttepost i Europas hjerte
KS-kontoret i Brussel, som kun ligger et steinkast fra Europaparlamentet, er bemannet av rådgiver Stig Bang-Andersen og daglig leder Åse Erdal.

”I starten brukte KS-kontoret mye tid på å knytte nettverk og kontakter. I dag medvirker vi i utviklingen av EU-politikk. “ - Åse Erdal

Hva, har KS et kontor i Brussel? Hva har norske kommuner og fylkeskommuner i kjernen av europeisk politikk å gjøre? Dette spørsmålet blir ofte stilt av folk som lurer på hva norske kommuner og EU har med hverandre å gjøre. Svaret er: Veldig mye. Egentlig mer og mer.

Taler med én stemme
Brusselkontoret er KS` forlengede arm i Brussel, en lyttepost og et kunnskapssenter. Kontoret skal både formidle aktuell EU- og EØS-informasjon til norske kommuner og fylkeskommuner og ivareta KS´ interesser i Brussel.
- Vi skal bidra til at kommunesektoren taler med én samlet stemme mot EU-
institusjonen. Det gir oss tyngde og legitimitet, sier rådgiver Stig Bang-Andersen fra sitt KS Europakontor midt i den belgiske hovedstaden. Han svarer ofte på spørsmål fra andre nordmenn om hvorfor KS jobber akkurat herfra. 

Brusselkontoret er en lyttepost og et kunnskapssenter om EU og EØS som politisk system. Relevant informasjon formidles videre til medlemmene. Stig Bang-Andersen tilbringer mye tid utenfor kontoret.

52 personer fra KS
1396 km fra KS i Oslo, en to-timers flytur, opererer KS-kontoret i Brussel. To faste, Åse Erdal og Stig Bang-Andersen, er alltid på plass. Fra 2003 hospiterer en person fra KS-systemet fast i tre måneder av gangen. For tiden er det Kristine Vigander fra KS-advokatene som er på plass. I løpet av årene har 52 KS-ansatte hatt et Brusselopphold. 

Åse og Stigs oppgaver og synlighet er viktigere enn de fleste vet. Kontoret følger det europeiske samarbeidet som Norge deltar i på nært hold. Åse sier det slik: - En studie viser at 7 av 10 saker i fylkes- og kommunestyrer berøres av EØS-avtalen. Det er nok litt høyt, vi tror ca. 50 prosent er riktigere. I det perspektivet er vi 50 prosent "medlem" av EU. Tallet forteller hvor integrerte og berørte vi er. Debatten hjemme er så svart-hvitt. Vi påvirkes av EU om vi vil eller ei. Derfor må vi være her hvor alt skjer.  

Der det skjer
KS-kontoret, som kun ligger et steinkast fra Europaparlamentet, ledes siden «tidenes morgen» av Åre Erdal. Det vil si siden kontoret ble åpnet i 1993, altså for 24 år siden. Etter å ha skrevet hovedoppgave om EU-politikk, vært trainee i Europakommisjonen og funnet seg en mann fra Belgia, var valget enkelt på begynnelsen av 1990-tallet. Det måtte bli Brussel for Åse.

Hør hva Åse sier om KS´ arbeid i Brussel: 

- Dette arbeidet har vært en reise. Jeg har sett kommunenes forhold til Europa endre seg dramatisk i disse årene. Vi har kommet betydelig nærmere Europa enn vi var for snart 30 år siden, sier Åse. Hun oppsummerer arbeidet disse årene slik:

- Søsterorganisasjonene i de nordiske landene etablerte kontorene før oss. Da EØS-avtalen kom i 1992, ble behovet for tettere kontakt med Europa også helt nødvendig for KS. Temaer som vann- og avløp og offentlige anskaffelser ble raskt relevante for kommunesektoren i Norge. I starten var det fylkeskommunene som jobbet med Europapolitikk. De fikk mange gulrøtter fra staten for å samarbeide med regioner på tvers av landegrensene i Europa. Fylkeskommunene ble raskt aktive og dyktige på Europapolitikk. Deres internasjonale engasjement og arbeid smittet over på de største kommunene som først kom på banen.

Jobber systematisk
På 2000-tallet ble de seks norske regionkontorene etablert. Stavangerregionen hadde allerede i 1993 etablert seg i Brussel på grunn av regionens energivirksomhet og internasjonale orientering. Utover 2000-tallet ble både kommunene og fylkeskommunene mer aktive i europeiske paraplyorganisasjoner. Ønsket om å forstå hvordan Europa henger sammen og hvilken betydning dette har for kommunesektoren hjemme, økte for hvert år. I dag jobber mange av KS-medlemmene systematisk via egne regionkontor i Brussel for å ta i bruk virkemiddelkassen fra Europa, og ikke minst for å få penger fra de mange pengeprogrammene til utviklingsarbeid

Får nabohjelp
Hver fredag er det felles frokost i korridoren i fjerde etasje i European House of Cities, Municipalities and Regions der Norge, Sverige, Danmark, Island, Finland, Baltikum og Skottland holder hus. Engelsk er korridorspråket. Det er lett å stikke hodet inn til nabolandene for å få hjelp eller dele erfaringer.  

- Det har stor verdi å dele kontorplass med søsterorganisasjoner i de nordiske landene pluss noen til. Vi samarbeider både formelt og uformelt hele tiden. I landene som er EU-medlemmer fungerer også kontoret som politisk sekretariat. Sånn er det som kjent ikke for Norge, sier Stig Bang-Andersen.

Får ofte besøk
Medlemskontakt, «medlemsutdanning» og skolering i politikk og regelverk er noen av hovedoppgavene. Omtrent ukentlig kommer det en norsk delegasjon på besøk for å lære mer om det europeiske samarbeidet. Og de ansatte på KS-kontoret syr sammen pakker tilpasset den enkelte gruppe. I dag er tre personer fra KS-advokatene på besøk for å delta på et lunsjseminar om innovative offentlige anskaffelser for regionkontorene i Brussel. Tidligere på dagen har advokatene hatt et møte hos ESA om det samme temaet og offentlig støtte, og på ettermiddagen går turen til nærings- og fiskeriråd Nina Gørrissen i EU-delegasjonen for å høre hva som rører seg på området for anskaffelser og støtte. Senere på dagen skal Stig til samme sted for møte med klimaråden.
- Ingen dager er like. Alle er like interessante, oppsummerer Stig. 

Brusselkontoret arrangerer møter og seminarer, tar imot besøk og holder en rekke foredrag i Brussel og i Norge. Her er det representanter fra KS-advokatene som er på besøk. 

Egne temaer for regionkontorene
De seks norske regionkontorene i Brussel har både kommuner og fylkeskommuner som medlemmer. I motsetning til KS-kontoret, som jobber for hele kommunesektoren og tenker helhet, jobber regionkontorene med temaer som er spesielt utfordrende og aktuelle for sin region. Stavangerkontoret jobber mye med smartbykonsepter, og Nord-Norgekontoret med fiskeri og arktisk politikk. Noen kommuner og alle fylkeskommuner er også med i egne organisasjoner som storbyer, nordsjøregionen og fjellområder.

- Medlemmene er godt representert i Europa og de bruker oss og hverandre aktivt i arbeidet. Vi samarbeider også mye med norske aktører i Brussel som er viktige for kommunesektoren, som for eksempel Den norske EU-delegasjonen, sier Åse.

- Vi følger lovutformingen her i Brussel tett. Dette er lover som norske kommuner igjen må forholde seg til når de skal håndtere avfall, foreta anskaffelser eller legge til rette for næringsutvikling. Hvis vi ikke er til stede, kan vi heller ikke ivareta kommunesektorens interesser. Vi har ingen formell makt eller stemme i EU, men opp gjennom årene har vi opparbeidet oss mange uformelle kanaler som vi bruker aktivt, sier Åse og Stig.


Kommunesektorens ekspertise er etterspurt, og det er viktig å få særnorske problemstillinger på bordet på et tidlig tidspunkt. EU-institusjonen er interessert i et solid lovverk, og bruker mye tid på å samle inn synspunkter i forarbeidet.


- Da har vi vår sjanse og vi kobler ofte på fageksperter fra KS i Norge. Når så mye av lovverket i Norge kommer direkte fra Brussel, må vi være forberedt. Det er viktig å sikre at lovendringene ikke kommer som julekvelden på kjerringa, sier Stig. – For eksempel vet vi at det snart kommer et nytt regelverk om vann- og avfallsbehandling, og tidligere har det vært et tunellsikkerhetsdirektiv som sier at det skal være to separate løp, ikke ett som i dag. For kommuner og fylkeskommuner som jobber med dette, er dette ytterst relevant informasjon å vite om når de skal bygge nytt.

Harmoniserer avfallspolitikken med EU
Stig har vært i Brussel i halvannet år nå. Det tar tid å få innpass i de rette foraene og få oversikt over prosessene. Han mener at det er helt nødvendig å være fysisk tilstede for å få innsikt i prosessen som pågår.


– Å målbære synspunktene til kommunesektoren fra et kontor i Oslo til kommuneorganisasjoner i Europa og til EU-politikere kan vi bare glemme.

Han har adgangskort til å gå inn i Europaparlamentet på en del møter hvis han ønsker det, fordi han tilhører en organisasjon som representerer norske lokalmyndigheter. Her kan han fange opp det som skjer og følge med på stemmegivninger. For tiden jobber han med å harmonisere norsk avfalls- og gjenvinningspolitikk med EUs.

- Mange norske politikere tilbringer mye tid i Brussel. Vi «markedsfører» gjerne kommunesektorens synspunkter overfor dem også.  Vi ønsker jo blant annet at samfunnet skal utvikle se i en klimavennlig retning. Da må vi samarbeide med andre land i Europa og politikken må harmoniseres.  

Kommunesektoren nyter godt av EU-programmer
Det er ikke bare KS som har skjønt betydningen av å ha kontor i Brussel. Omkring 1000 nordmenn har arbeidsplassen sin her. 50 selskaper, organisasjoner og andre er til stede i Europahovedstaden.

Erasmus, Kreativt Europa og Interreg er eksempler på programmer som mange norske kommuner og fylkeskommuner nyter godt av i dag. Ved sist opptelling deltok hele 62 prosent av norske kommuner og samtlige fylkeskommuner i minst ett EU-program. 
En FoU-rapport fra 2008 slo fast at en stor del av EØS-avtalen berører medlemmene våre. – Derfor er det selvsagt ekstra viktig å skape en forståelse for at EU-politikken ikke er noe vi kan operere på siden av, men må være  en del av. For eksempel er svært mye av miljøpolitikken og utslippsnivå definert herfra, forteller Stig.

Har jobbet motstrøms
- Å øke forståelsen av at mye av EU-politikken berører kommunepolitikken i Norge og får direkte konsekvenser for oss om vi vil eller ei, har tatt tid, innrømmer Åse.
KS-arbeidet i Brussel har også gjennomgått en stor endring siden etableringen.


- I starten brukte vi mye tid på å knytte nettverk og kontakter. I dag medvirker vi i utviklingen av EU-politikk. Vi jobber systematisk med å kartlegge fakta. At EØS-avtalen er blitt viktig og relevant for kommunesektoren, har vi bidratt til.

Både Åse og Stig understreker at lovgivningen i EU «lander» i en region, et fylke, en kommune. Derfra blir innbyggerne berørt. Fordi det berører oss alle er det viktig å ha en stemme i prosessen. Reglene som blir utformet i EU blir gjeldende i Norge også. Styreleder Gunn Marit Helgesens rolle i CEMR (Council of European Municipalities and Regions, som har som oppgave å representere den europeiske kommunesektorens fellesinteresser ovenfor EU) gir Norge tyngde og gjør at norske kommuner igjen blir mer synlige.

- Er det behov for et KS-kontor i Brussel også fremover?
- EU endrer seg hele tiden. Det vi lærte for ti år siden, gjelder ikke i dag. For å kunne påvirke, må vi være tilstede. Det er en stor fordel for både kommuner og fylkeskommuner - også i fremtiden, avslutter Åse.   

Slik påvirker KS

Påvirkningsarbeidet gjøres spesielt gjennom medlemsskapet i de to paraplyorganisasjonene CEMR (Council of European Municipalities and Regions) som har som oppgave å representere den europeiske kommunesektorens fellesinteresser ovenfor EU, og CEEP (European Centre of Employers and Enterprises providing Public services) som fyller en dobbeltrolle som representant for arbeidsgiverorganisasjoner fra offentlig sektor og private eller offentlige bedrifter som yter tjenester av allmenn interesse. I disse organisasjonene sitter politikere og fagpersoner fra KS sentralt, og KS Bedrift i komiteer og arbeidsgrupper.

Brusselkontoret arrangerer møter og seminarer, tar imot besøk og holder en rekke foredrag i Brussel og i Norge. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

 
Artikkel: KS i Brussel: Lyttepost i Europas hjerte