Samfunn og demokrati

Jobber mot ekstremisme

Mer enn to år etter at syv menn fra Fredrikstad ble fremmedkrigere i Syria, jobber kommunen aktivt med å forebygge radikalisering og gjøre ungdommen motstandsdyktige.

Jobber mot ekstremisme
Erik Kruse er prosjektleder for radikalisering og voldelig ekstremisme i Fredrikstad kommune.

”Det sitter familier igjen i sorg og det er vår viktigste kommunale oppgave å ta vare på dem. “ - Erik Kruse

Høsten 2014 smalt bomben: Minst syv unge menn hadde reist fra samme området i Fredrikstad for å kjempe med terrororganisasjonen Islamsk Stat (IS).

- Det kom ganske bardus på kommunen vår. Det ble plutselig mye oppmerksomhet fra media og press fra regjeringen. Det var en helt ny situasjon, sier Erik Kruse.

Han sitter i knall oransje ullgenser på et kontor på rådhuset i Fredrikstad. På et white-board henger en mengde rosa og gule huskelapper. Kruse er utdannet barnevernspedagog og har lang fartstid med oppsøkende virksomhet blant ungdommer i Oslo sentrum. Sommeren 2015 ble han ansatt som prosjektleder for Fredrikstad kommunes nye prosjekt for å bekjempe ekstremisme og radikalisering.

Fremmedkrigerne – hvem er det?
- Vi har ikke et miljø av fremmedkrigere som vi vet om i dag. Noen av de som reiste har kommet hjem og blir straffeforfulgt, noen er døde. Det sitter familier igjen i sorg og det er vår viktigste kommunale oppgave å ta vare på dem, sier Kruse.

Hvordan kunne det skje? Mange vil lete forgjeves i forklaringer og svar.

- Vi må unngå et sjekkliste-syndrom. De norske fremmedkrigerne er i en sosioøkonomisk sårbar gruppe, men det er viktig at vi ikke tenker at alle i denne gruppa risikerer å bli terrorister. Det er snakk om et lite og marginalisert miljø, sier Kruse.

Han misliker sterkt begrepet «terror-gata», som blir brukt i media. Dette miljøet kunne oppstå nærmest hvor som helst, mener han.

Ruste opp førstelinja
- Vårt svar på denne utfordringen er forebyggende tiltak. Vi har brukt mye tid på å ruste opp hele førstelinja, det vil si foreldre og andre ungdom, i tillegg til profesjonelle og sivilsamfunnet, som frivillige og politiske organisasjoner og trossamfunn.

Profesjonelle og foreldre får veiledning slik at de kan avklare bekymringer. Det har også blitt opprettet et eget kontaktnummer, men Kruse og teamet hans får ikke mange henvendelser.

- Fredrikstad kommune har etablert et tiltak med mentor, som prøves ut på ungdommer, som på en eller annen måte vekker bekymring knyttet til organiserte ekstreme miljøer, hatytringer på nett eller ekstreme holdninger.

Folkehelse?
Det er ingen opplagt link mellom arbeid mot ekstremisme og folkehelse, mener Kruse.

- Samtidig jobber vi jo begge med å redusere frykt, som er en ugrei og skadelig følelse. Terror har som mål å skape frykt. Ofte er vi redd for det vi ikke trenger å frykte, som å bli slått ned på gata.

- Å jobbe med å trygge våre lokalsamfunn i tett kontakt med politi er også viktig i et folkehelseperspektiv, sier han.

RÅD TIL ANDRE KOMMUNER:

1. Gjør utfordringen passe stor. Rus og psykisk helse rammer fremdeles flest. Ekstremisme er et marginalt, men alvorlig problem og tiltakene må komme deretter. Det er ikke realistisk at alle kommuner skal ha en handlingsplan mot ekstremisme.

2. Jobb langsiktig. Ta utgangspunkt i et ti års perspektiv. Det viktigste en kan gjøre er å nå ut med informasjon, og fokusere på godt gammeldags implementeringsarbeid.

3. Reelle endringer krever målrettet innsats. I stedet for å invitere alle ansatte til et stort seminar, så er det fornuftig å reise ut. Besøk alle virksomheter, alle skoler, NAV og barnevernet.

4. Tett samarbeid med politiet. En møter hverandre med ulik fagbakgrunn, ulikt lovverk og noen ganger med ulik agenda, men å få til et samarbeid er helt nødvendig for å lykkes.

5. Jobbe så bredt som mulig og på tvers. Unngå å ha sektorbrillene på og involver alle som er relevante: også høgskolen, kriminalomsorgen. Det er også lurt å samarbeide med andre kommuner. På Østlandet har vi et praksisnettverk, der vi deler erfaringer.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

 
Artikkel: Jobber mot ekstremisme