Samfunn og demokrati

I denne kommunen stemmer «alle»

I enkelte kommuner er valgdeltakelsen ved stortingsvalget på 91 prosent, mens i andre er den nede på 65 prosent. Hva er det som gjør at innbyggerne i noen kommuner er mer demokratisk anlagt?

I denne kommunen stemmer «alle»
Ordfører Marte Eide Klovning tror nærheten folk har til hverandre i det lille samfunnet på Utsira gir folk motivasjon til å engasjere seg. Foto: Utsira kommune.

”Jeg tror at i mindre samfunn så er folk vant til å tenke at skal du få noe gjort, så må du være med å bidra.“ - Stian Herøy, ordfører i Fedje kommune.

Jeg tror innbyggerne her ute har et veldig nært forhold til kommunen sin. Det gjør at de vet hvordan ulike politiske saker påvirker dem. I tillegg er vi politikere opptatt av å belyse hvordan politikken direkte henger sammen med hvordan samfunnet er, sier Marte Eide Klovning, ordfører i landets minste kommune, Utsira.

Utsira kan skilte med landets høyeste valgdeltakelse. Ved stortingsvalget i 2013 gikk 91,1 prosent av innbyggerne til urnene. Ifølge Klovning fører nærheten til politikken til at folk forstår hvorfor det er viktig å stemme ved valg.


Utsira er landets minste kommune målt i folketall, og landets flinkeste – målt i prosentandelen innbyggere som stemmer ved stortingsvalget. Foto: Atle Grimsby, Utsira kommune.

Små øykommuner i Rogaland topper

– Her på Utsira henger hverdagslivet og kommunepolitikken sammen. Vi lever tett på hverandre. Folk kjenner hverandre og snakker med hverandre. Folk blir sett her ute. Vi har et åpent og inkluderende samfunn. Innbyggerne ser nok viktigheten av å bidra i samfunnet, å engasjere seg og å si hva de mener, sier Klovning.

Utsira er ikke alene som liten øykommune. På topp tre over valgdeltakelse i 2013 finner vi hele tre små øykommuner i Rogaland: Utsira, Fedje og Kvitsøy.

– Det er lettere for innbyggerne å se konkrete resultater i en liten kommune som vår. I mindre samfunn er folk vant til å tenke at skal du få noe gjort, så må du være med å bidra. En veldig stor andel av innbyggerne er aktive og deltar i samfunnet gjennom ulike aktiviteter, sier Stian Herøy, ordfører i Fedje kommune.

– Mitt korte svar på hvorfor så mange stemmer her, er stikkordene: nærhet, tilgjengelighet og gjennomslag.


Ordfører Stian Herøy trekker frem nærhet, tilgjengelighet og gjennomslag, når han skal forklare hvorfor innbyggerne på Fedje er så flinke til å bruke stemmeretten. Foto: Fedje kommune. 

Engasjement går i arv
Kanskje ville det være logisk dersom disse kommunene gjorde det særdeles bra i kommune- og fylkestingsvalgene, fordi «alle kjenner alle», inkludert lokalpolitikerne.

Men hvorfor gjør disse kommunene det så bra ved Stortingsvalget? Det er jo langt fra Utsira til Stortinget sentralt i Oslo.

– I små kommuner er det to faktorer som er sentrale: den sosiale konteksten og historiske forhold, sier valgforsker Anders Todal Jenssen.

Han peker på at det i små kommuner er prosentvis flere politisk aktive enn i store.

– Hvis du skal opprette partilag og rekruttere til kommunestyret i en liten kommune, er du nødt til å engasjere en større prosentvis andel i kommunen. Dessuten vet vi at engasjement går i arv. Har du vokst opp med politisk engasjerte foreldre, er det større sannsynlighet for at du blir engasjert selv. I små kommuner der de først har fått opp et høyt aktivitets- og engasjementsnivå, vil dette fortsette lenge hvis ingenting spesielt skjer, sier valgforsker Anders Todal Jenssen.

– Jeg tror det handler om en indre samfunnssolidaritet, at man har vært avhengig av å hjelpe hverandre. Det innbefatter også den politiske sfæren, at man må samarbeide for å få ting til. Ikke minst handler det om sosial kontroll. Hvis normen er at man skal gå og stemme, så går man og stemmer. Små samfunn er mer gjennomsiktige enn store, fortsetter Todal Jenssen.


Fedje landsby sett fra Toskarhaugen. Foto: Fedje kommune.

Folk med høy inntekt stemmer oftere
På topp ti på lista finner vi også Bærum, Asker, Frogn og Oppegård. Dette er alle kommuner som regnes blant Norges rikeste, målt i inntektsnivå hos innbyggerne.

– Jeg tenker at årsaken til at Oppegård gjør det så bra på valgdeltakelse er delt. Jeg tror delvis dette skyldes ting som vi gjør her i kommunen. Vi har todagersvalg, god tilgjengelighet på forhåndsstemming, og vi har satset mye på demokratiopplæring av unge, sier ordfører Thomas Sjøvold.

Ifølge Sjøvold er Oppegård dessuten heldig med geografien, fordi de er mange innbyggere på et lite areal, noe som innebærer at det er ingen som trenger å reise langt for å stemme.

– I tillegg er vi en befolkning som er svært høyt utdannet. Folk har mange meninger og det er et generelt høyt engasjement. Det er nok en fordel når det kommer til valgdeltakelse. Så den høye valgdeltakelsen skyldes nok en blanding av flaks og ting vi påvirker, sier Sjøvold.

Dette støtter valgforskeren.

– Dette henger selvfølgelig sammen med hvem som bor hvor. Det er store forskjeller i individuelle ressurser blant innbyggerne. Vi vet at høy utdanning, høy inntekt og høy formue henger sammen med politisk interesse og valgdeltakelse. I de store kommunene øverst på denne lista er det nok det som slår ut.


Ordfører Thomas Sjøvold i Oppegård har god grunn til å smile. Innbyggerne i kommunen er engasjerte og bidrar i lokalsamfunnet. Foto: Jan Walbeck, Oppegård kommune.

Det er langt fra Oslo til Finnmark
I motsatt ende av skalaen, de ti kommunene med lavest valgdeltakelse ved stortingsvalget i 2013, ligger alle i Nordland, Troms og Finnmark.

 Hva er årsaken til at valgdeltakelsen i nord er lavere enn i sør og i vest?

– Historisk har det vært sånn så lenge vi har studert valgdeltakelse. Den forklaringen som har vært brukt har gått ut på avstand til maktsenteret i Oslo. At det handler om et slags politisk utenforskap i nord, noe som henger igjen fra gammelt av. Nå skal det sies at det er lenge siden noen har forsket på hvorfor det er sånn, så det er ikke sikkert at denne forklaringen fortsatt gjelder, sier Anders Todal Jenssen.

Fakta om valgdeltakelse

Meld deg på vårt nyhetsbrev

 
Artikkel: I denne kommunen stemmer «alle»