Hele Norges ordfører

I drøyt fem år har styreleder Gunn Marit Helgesen vært den som har styrt kommune-skuta i Norge. Det har vært noen nedturer, men heldigvis langt flere oppturer så langt. Hun ble gjenvalgt i fjor, er inne i sin andre periode som styreleder. Hun har ingen planer om å gi seg. Forgjengeren Halvdan Skard satt jo tross alt i 20 år.

Ut på tur

I dag står utlandet for tur. På flybilletten står det Paris, Charles de Gaulle. I passet, som hun alltid har i veska, står det Gunn Marit Helgesen. Å reise lett, med sekk på ryggen, skal vise seg å bli en stor fordel på denne todagersturen til den franske hovedstaden. Det gjelder å være forberedt på det uventede når man reiser så mye som styrelederen i KS gjør. Klær som ikke krøller ligger pakket for to dager. Møtene foregår både på dagtid og kveldstid når representanter for Europas kommuner møtes til felles innsats for Europas framtid. Når Regionkammeret i Europarådets kommunalkongress og European Committee of the Regions (EUs regionkomite) kaller inn til første møte i «High Level Group», står det kun jobb på programmet.

Et ja-menneske

Nærmere 100 reisedøgn det siste året, utallige møter i inn- og utland og en arbeidsuke som egentlig aldri tar slutt. Hvor mange timer i døgnet hun egentlig er på jobb, tenker på jobb eller forbereder seg til møter og konferanser, har hun aldri regnet på. Antakeligvis de fleste av døgnets våkne timer. Hvis hun har fem helger fri i løpet av året, synes hun det er nok. Feriehuset i Italia står for det meste ubebodd. 

Omtrent sånn ser hverdagen til styrelederen i KS ut. Hver eneste uke er hun på farten til Strasbourg, Brussel, Paris, Kypros eller New York. For ikke å glemme Drammen, Alta, Arendal og Stavanger. Bare de to første månedene av 2017 har hun vært i flere titalls norske byer og tettsteder. Den fullstendige oversikten over hvor mye hun jobber, har hun kun selv. Det meste holder hun styr på i sin egen almanakk som hun alltid har tilgjengelig i veska. 

– Det går mye raskere å sjekke den lille boka enn noe annet elektronisk, sier hun. – Jeg er et ja-menneske. Jeg vil gjerne delta og bidra når jeg kan. Derfor sier jeg helst ja til invitasjoner. Disse mange ja-ene gir henne lite fritid. 

- Jeg føler meg veldig heldig. Jobben er hobbyen min. Jeg får være med på å påvirke verden. Det går ikke an å klage på at jeg jobber mye da. Jeg har valgt bort mye i privatlivet og kommer nok til å bli ensom i alderdommen, ler hun. 

Europas fremtid og de unges valgdeltakelse – Gunn Marit er glødende opptatt av begge deler. 

Tenker internasjonale tanker

I Europa er Gunn Marit president. Hun er president for Regionkammeret i Europarådets Kommunalkongress og like før nyttår ble hun også valgt til co-president i "europeiske KS", Council of European Municipalities and Regions (CEMR) som representerer kommuneorganisasjoner i 47 land og til sammen 150.000 kommuner og regioner. Å nevne alle hennes verv i dag og gjennom årene vil gi en lang og oppramsende artikkel. For i tillegg er hun også gruppeleder på fylkestinget i Telemark og har et par styreverv som følge av dette.

- Jeg orienterer meg mot utlandet. De internasjonale organisasjonene jeg har verv i jobber med mange av de samme temaene som KS – for eksempel menneskerettigheter og demokratiutvikling. Derfor lar denne arbeidsmengden seg gjennomføre. Men svarene er jo ikke akkurat de samme nasjonalt og internasjonalt, understreker hun. For dem som lurer, opplyser hun at vervene hun har i EU-organene er ubetalte.

How are you, my friend?

Møtene i Paris starter tidlig og slutter sent. Det blir ikke tid til sightseeing, kun fra taxivinduet. Det bekymrer henne ikke. Hun er ikke her for å se Eiffeltårnet eller Champs-Élysées. Ingen blir profet i eget land, heter et Bibelsitat. Gunn Marit føler at det stemmer. På de møtene hun ferdes innenfor EU-systemet, er hun kjendis. Hun blir mottatt med åpne armer, og ifølge en innsider i administrasjonen til kommunalkongressen, kan hun nå langt hvis hun vil.

– Verden venter, sier mannen som ikke blir overrasket hvis hun får et internasjonalt jobbtilbud.

 «Alle» kjenner Gunn Marit, blir det sagt. Og det stemmer. På møte i «High Level Group» med andre toppene fra Europarådet og EUs regionkomite er hun i sitt ess. De formelle møtene starter med hyggelige hilsener og klemming. 

- How are you, my friend? spør Gunn Marit de andre deltakerne. De snakker engelsk sammen. Hun smiler og spør hvordan de har det.

- Vi må være tilstede

Det offisielle møtet i Paris varer kun to og en halv time denne gang. Et kort møte. Før det var det et formøte i kommunalkongressen og før det var det en uformell middag kvelden før med de samme medlemmene.

- Hvorfor er du så engasjert i internasjonalt arbeid? Å være KS-leder er vel egentlig nok jobb?

- Det er enkelt. Det arbeidet jeg gjør i Europarådet betyr noe hjemme. Videre får størsteparten av alle nye lover og regler i EU betydning for norske kommuner, fylkeskommuner og for demokratiets vilkår. Hvis Norge skal være en del av fellesskapet, må vi være tilstede og lytte, lære og bidra. Vi har også mye å lære bort fordi vi blir lyttet til av andre land. Det vi gjør i Norge, i norske kommuner, kan ofte være gode eksempler for andre lands kommuner.  

Gir henne æren

«Gunn Marit Helgesen burde settes på sokkel i organisasjonens nyrestaurerte hus», skrev Stein Aabø i Dagbladet i forbindelse med lanseringen av KS-boka "Konstante spenninger". Ifølge ham er det få andre som har fått så mange til å interessere seg for den kryptiske forkortelsen KS. Han sikter til oppmerksomheten både KS og styrelederen fikk under lærerkonflikten i 2014.

Hun sikter til hatmeldinger og lite hyggelige karakteristikker som haglet over henne over lang tid i forbindelse med denne konflikten. I en diskusjonstråd på Facebook, utløst av forhandlingsbruddet med Utdanningsforbundet det året, beskrives hun som løgner, hjerteløs, hjernedød, kameleon og slimål med en virkelig skrudd virkelighetsoppfatning. Det krever sin kvinne å tåle slikt.

Må en av de mektigste i norsk arbeidsliv tåle såpass slik Ukeavisen Ledelse i etterkant belærte henne på lederplass? - Nei, det var ren mobbing, oppsummerer hun selv. Sjelden, om noen gang tidligere i sin karriere, spurte hun seg altså om alt arbeidet og innsatsen var verdt det. Og svaret var nok en gang: Ja. Men hun understreker: - Jeg føler meg ikke som et offer. Vi må kunne snakke sammen som voksne folk. Jeg er blitt kalt det verste på denne jord. På Facebook fortsatte hetsen av meg etter at jeg hadde blitt intervjuet om mobbing. Sønnen min var hjemme den sommeren og hørte meg si at jeg vurderte å kaste inn håndkleet. - Du har vel ikke tenkt å gi opp, sa han. Han er vant til å se på meg som en fighter. Han har bare sett meg sterk. Jeg må aldri vise at jeg er svak. Da blir mine folk rundt meg svake også. En leder kan ikke vakle. Heller ikke denne gangen ga hun seg.

Å reise lett er en selvfølge når man reiser så mye som styrelederen i KS. I veska reiser Gunn Marit Helgesen alltid med pass og almanakk. 

Går for åpenhet - uansett

Lærerkonflikten et par år tilbake satte spor hos styrelederen. 
- Hvis du jobber for at alle skal like deg, blir du konturløs, sier hun mens vårsola forsøker å stikke seg inn av kontorvinduene i åttende etasje, høyt over bygatene i Kommunenes Hus i Vika etter hovedstyremøtet. Hun kikker mot Slottet og avviser at det er stilen hennes som provoserer. – Nei, men saken provoserer. Hver gang vi forsøker å reforhandle avtalen om arbeidstid med lærerne, blir det høy temperatur. Hun leder den største arbeidsgiverorganisasjonen i offentlig sektor, forhandlingsmotparten for 400.000 norske arbeidstakere. Hun var forberedt på reaksjoner, men ikke på ordbruken og vinklingen i media.

- Jeg synes det var merkelig at det var lærere som angrep meg personlig. Det er jo de samme menneskene som er lærere for barna våre, som skal lære dem nettvett, medmenneskelighet og respekt for andres meninger. I Aftenposten på debattplass tok hun lærerne i skole om debattkultur. Det må være mulig å anerkjenne at en motpart kan ha både begrunnede og hederlige motiver for sine standpunkter, selv om de avviker fra ens egne», skrev hun.

Selv da det stormet som verst, valgte Gunn Marit en åpen stil, også i den digitale verden. På nettet ligger både epost og telefonnummer tilgjengelig.  – Det har sin pris i form av mindre trivelige SMS-er og eposter, innrømmer hun.

- Trusler?

- Ja, dessverre, svarer Gunn Marit Helgesen.

Styrelederen ser alle

Et par dager tidligere i KS-huset. Det er klart for hovedstyremøte. Stemningen er uhøytidelig og varm før møtet. Gunn Marit bidrar. Etter en klemmerunde og småsnakk ønsker hun velkommen og roper opp. Hun har full kontroll på styret sitt. Ser utover forsamlingen og kommenterer enkeltpersoner. Hun skryter av medlemmer som er flinke til å sende inn forslag i forkant, ber om innspill til ny barnevernslov og ønsker et nytt medlem av Hovedstyret ekstra velkommen til styret.  

Kan alle hersketeknikkene

Å være kvinne i makttoppen er ikke alltid enkelt.

- Er det en lavere terskel for å dele ut personkarakteristikker av kvinner?

- Ja, vi møter helt andre krav og forventninger til hvordan vi ser ut, kroppsstørrelse og hårfasong enn det menn gjør. Kvinner må ofte forsvare at de har ofret et familie- eller privatliv. Jeg vil gjerne ha en debatt om hvorfor kvinner så ofte trekker seg etter en periode i lokalpolitikken. Mitt inntrykk er at de får mer pepper enn mennene. For å være politiker må man ta et valg. Blir du dypt såret av fæle karakteristikker, tapper det helt energien din. Jeg ser meg i speilet hver dag og forteller meg selv hvem jeg er og hva jeg står for. I en slik jobb har jeg lært meg å takle at det er mennesker som ikke liker meg.

Hun kom inn i politikken som ung kvinne. Ikke alle tålte det like godt da hun begynte å true deres posisjoner noen år senere. Hun ble utsatt for alle hersketeknikker i boka, inkludert forbigåelse, latterliggjøring og fokus på utseende for å gjøre henne ufarlig. «Gutteklubben grei» var ikke alltid hennes støttespillere i denne perioden. At hun ammet sønnen ble brukt mot henne da nye posisjoner i partiet skulle fordeles. 

- I dag opplever jeg heldigvis ikke dette. Jeg er trygg i rollen. Mange år etter har noen av disse mennene oppsøkt meg med en unnskyldning for dårlig oppførsel. Det har gjort inntrykk. Heldigvis har jeg aldri vært hevngjerrig. Jeg er ærlig og skikkelig. Det er viktig at de redelige og ordentlige politikerne fortsetter. Hvis ikke, vinner de andre.

Gunn Marit Helgesen i samtale med administrerende direktør i KS, Lasse Hansen, under et møte i hovedstyret. 

Arvet hjernen til mor

Gunn Marit bor sammen med og har en sønn med Tor Kåsa, nestor i Telemark Høyre og forhandlingsleder for KS på 1980-tallet. I begynnelsen var sønnen Jon med på reiser og møter. Han ble ofte en skikkelig «ice-breaker». I helgene pendler hun ofte hjem til Porsgrunn og mannen som trenger hjelp. Tiden i bilen brukes til telefonsamtaler hun ikke har rukket. 

Sønnen Jon har bodd fire år i USA på tennisstipend og har ingen konkrete planer om å flytte hjem. Etter to bachelorgrader i matte og fysikk, venter mastergrad og kanskje doktorgrad i realfag. 
- Kanskje han har arvet realfagshjernen med sans for logikk og funksjonelle løsninger, smiler den stolte mor. Så ofte hun kan reiser hun til USA for å møte sønnen.

Tar utfordringene som de kommer

Gunn Marit vokste opp som nest eldst av fem søsken i en arbeiderfamilie i industribyen Porsgrunn på 1950- og 60-tallet. Familien hadde ikke spesielt god råd, og det var utfordringer hjemme. Barndommens landskap er fjernt fra sjefskontor i hovedstaden med utsikt mot Slottet og Victoria terrasse. Gunn Marit startet karrieren som kjemiingeniør i Saga Petroleum, senere fortsatte hun i Statoil og Hydro. Der gjaldt faste tidsfrister. Jobben ble gjort ferdig og man gikk videre. I politikken er omkamper noe av det verste hun vet.

- Jeg er utålmodig. Jeg har måttet lære meg at ting dessverre tar tid. At å gå tre skritt fram ofte forutsetter at man går to tilbake. Men det trengs en som tar flokken videre, og det er den rollen jeg trives best med.

Hun er ikke «høy og mørk», men uredd, samvittighetsfull og etterrettelig. Sånn beskrives hun av andre medlemmer i organisasjonene hun sitter i.    

Aktuell for rikspolitikken

Gjennom årene har samboeren Tor vært den beste, og kanskje eneste, hun har søkt direkte råd fra. Da Gunn Marit Helgesen ble valgt til leder i KS, ble hun brått en av landets mektigste. Hennes solide nasjonale og internasjonale nettverk, brede engasjement og politiske lederegenskaper har bragt henne dit hun er i dag. Hun representerer alle landets kommuner og fylkeskommuner og er dermed forhandlingspart for om lag 400.000 ansatte i kommunal sektor. Totalt utgjør lønnsmassen rundt 190 milliarder kroner. Tallene er svimlende og ansvaret er stort. Gunn Marit er rolig.

Kun få mennesker i Norge har direkte tilgang til regjeringen. Gunn Marit har det. Hvert år har KS og regjeringen fire, faste politiske møter. I rollen som styreleder er hun også historisk: For første gang fikk Høyre lederen av KS og det er første gang en kvinne sitter i lederstolen.

- Hva med rikspolitikken? Har det vært aktuelt for deg?

- Ja. Jeg var påtenkt som kandidat til Stortinget for en god stund siden. Jeg ble kalt «dronningen av Telemark» på den tiden og det var en naturlig vei videre for meg. Men Jon var liten og skolegutt. Jeg ville ikke flytte uten ham til Oslo. Så ego kunne jeg ikke være. Så jeg takket nei. I dag er jeg ikke så sikker på at jeg hadde passet så godt inn i rikspolitikken. Istedenfor var jeg fylkesordfører i åtte år. Som styreleder i KS har jeg jo fått en plass på den nasjonale scene.  

Alltid kommunene først

Toppmøtet i Paris nærmer seg slutten. Kun sightseeing står igjen. Triumfbuen sees fra taxivinduet på vei til flyplassen sammen med de andre toppolitikerne. På grunn av stillestående trafikk i den franske hovedstaden, ankommer alle flyplassen kort tid før flyet hjem skal lette. Da er det godt å ha med seg en styreleder som er vant til raskt tempo, er effektiv og alltid reiser lett.

Vel hjemme igjen i Kommunenes Hus snakker Gunn Marit om utfordringene med å snakke med en samlet røst for hele Kommune-Norge.

- Det er min jobb å få det til. På laget har jeg heldigvis et meget kompetent styre som består av politikere fra alle partier. Vår hovedoppgave er å legge forholdene til rette for alle kommuner og ofte kjempe deres sak mot staten, sier hun og kikker utover landets aller største kommune fra hjørnekontoret.

- Dette tempoet du holder. Hvor lange kan det holde?

- Jeg har aldri hatt noen plan. Jeg lever her og nå. Jeg står på og håper jeg kan bety en forskjell i alle mine verv. Jeg har ikke tenkt å sitte i KS til jeg blir 95 år. Nå er jeg valgt for en periode til, og da må jeg og styret vise at vi utgjør en forskjell for medlemmene. Grunnen til at jeg holder ut, er at jeg får mange gode tilbakemeldinger og skryt fra folk.