Samfunn og demokrati

Folkevalgtopplæring med Frank Aarebrot

- Kommunestyrene bør ha mot til å gjeninnføre politikerprivilegier, sier valgforsker Frank Aarebrot. I Kommunespeilet diskuterer han folkevalgtrollen, kommer med tips til folkevalgte og sparker bak til lokale og nasjonale politikere.

Folkevalgtopplæring med Frank Aarebrot
Å være kommunestyrerepresentant er en plikt. Blir du valgt, er det din plikt å møte. Møter du ikke, bryter du loven og kan straffes for en forbrytelse, sier Frank Aarebrot.

”Kommunestyrene burde ha mot til å gjeninnføre politikerprivilegier, for eksempel gratis barneparkering i møtetiden.“ - Frank Aarebrot

Frank Aarebrot døde 9. september 2017. Intervjuet med ham ble gjort ett år tidligere. 

Når vi snakker om kommunestyrerepresentanter er ordet folkevalgt et litt ullent begrep, sier han og lader opp til en lang innledning om temaet folkevalgte. - Folkevalgte er jo først og fremst stortingsrepresentanter og fylkesstyrerepresentanter. Kommunestyrerepresentanter har rent juridisk en litt merkelig status. Da formannskapslovene ble innført, var jo myndighetene mer opptatt av befolkningens plikter enn rettigheter. Helt fram til 1925 var kommunestyrene rene personvalg.

Når professor i sammenliknende politikk og valgforsker Frank Aarebrot får dosere om et kjent tema, er han nesten ikke til å stoppe. Og godt er det. Hjemme på kontoret i Bergen har han alt han trenger for å holde seg oppdatert. CNN på TV-en, stabler med aviser og bøker, oppslagsverk og røyk. Valgforskeren sitter i rullestol hjemme på «røykerommet». – Jeg er den eneste valgforskeren som er påført en yrkesskade, humrer han og sikter til at han måtte amputere venstrefoten etter at han fikk en alvorlig infeksjon i fotsålen da han var valgobservatør i Romania i 1991. 

- De som tenkte ut formannskapslovene, tenkte at det skulle være en plikt, ikke bare en rettighet. Og sånn er det fremdeles. Å være kommunestyrerepresentant er en plikt. Blir du valgt, er det din plikt å møte. Møter du ikke, bryter du loven og kan straffes for en forbrytelse. En kommunestyrerepresentant kan altså ikke bli lei. Formelt sett er det bare en legeerklæring, at du er medlem av et annet parti eller flytting ut av kommunen som fritar deg fra din plikt, sier han. Derfor kan vi si at ordet folkevalgt, eller tillitsvalgt, ikke er helt dekkende for kommunestyrerepresentanter. Ingen har heller rett til å ta fra deg denne «plikten». Du kan myrde et menneske, sone din straff, og ha rett til å komme tilbake som ordfører i en kommune i samme fireårsperiode.

- Den folkevalgte i dag er ikke den samme som for 40 år siden. Hvem er den typiske folkevalgte anno 2017?

- Jo, det skal jeg si deg: Selv om de fleste partier har innført regler om at det skal være like mange representanter av begge kjønn, er det forskjell. Partiene på venstresiden har satt inn i partireglementet at det skal være like mange av hvert kjønn, mens høyresiden baserer seg på frivillighet. Det er flertall menn i kommunestyrene. Men både Stortinget, fylkestinget og kommunestyrene ligger foran de fleste andre institusjoner i samfunnet. Pussig, i et fritt demokrati er det jo ikke mulig å påtvinge velgerne noe som helst. Partiene har gått foran og satset på likestilling. Men også i de kommunale utvalgene, der det også sitter andre mennesker, har vi tilnærmet kjønnsbalanse. Så da er jo skammen desto større for det private næringsliv der alle tillitsverv er utnevnte, at de ikke klarer å få like mange av hvert kjønn. Næringslivet ligger milevis etter kommunestyrene. Det er en stor fordel for det offentlige. De har fått tilgang til kvinnelig brainpower i mye større grad enn de private toskene har fått. Hjernekapasitet er en begrenset ressurs i samfunnet. Fryktelig mange smarte kvinner har lært seg ledelse i kommunene og forblir lojale mot kommunesektoren.

- Jeg er opptatt av to andre grupper som er underrepresentert i kommunestyrene, kanskje de to største brukergruppene av kommunale tjenester, nemlig småbarnsforeldre og pensjonister. For å få småbarnsforeldrene til å bli med, må man tilrettelegge. Det er ikke manglende samfunnsinteresse som er problemet her, men tidsklemma. Kommunestyrene burde ha mot til å gjeninnføre politikerprivilegier, for eksempel gratis barneparkering i møtetiden. Politikerne i dag er så redde for å gi seg selv såkalte privilegier.

- Mange sier at det er krevende å være folkevalgt på fritiden. Går vi mot mer profesjonelle politikere?

- I de store byene, som har innført parlamentarisme, ser vi en interessant trend. De som har makt, altså byrådene, de er ikke folkevalgt. Man velger inn partibyråkrater. Det kan jo også være at det er arbeidsbyrden som gjør at folket unnslår seg. Men årsaken er nok delvis hvordan kommunestyrene organiserer sitt arbeid, og har delvis sammenheng med antall oppgaver kommunene har fått oppnevnt. Kommunestyrenes møteplikt er ikke så hyppig at ikke folk burde kunne gjøre det på fritiden, men komitearbeidet skjer på kvelden og er dårlig kompensert. Som en følge av dette får du en overrepresentasjon av offentlig ansatte i norske kommunestyrer, fordi de får permisjon fra jobben for å møte. Nyvalgte representanter i kommunestyrene kan gjerne se litt kritisk på selve måten tilsynskomiteene er organisert på. Jeg vil lansere en ide som det kan være fint å bruke vanlige kommunestyrerepresentanter til: Hva med å la den menige representant i kommunestyret ha plikttid til å møte borgerne en gang i måneden, for eksempel på biblioteket eller kulturhuset? Da kan de få vite hva vanlige folk mener. Det kan bli meningsfullt.

-Vi har høy grad av tillitt til de lokale folkevalgte i Norge. Hva er det lokaldemokratiet får til når tilliten holder seg så høy over tid?

- Internasjonale undersøkelser viser at de nordiske land skiller seg ut med en usedvanlig tillit til de folkevalgte. Den berømte nordiske modellen baserer seg på at viktige avgjørelser i samfunnet ikke fattes av dem som mer eller mindre tilfeldig har vunnet et storingsvalg, men fordi Stortinget har trukket seg tilbake fra en del viktige avgjørelser i samfunnet. For eksempel spørsmål som handler om arbeidstid, lønn og priser på matvarer. Bondeorganisasjonene og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene har stor makt og legitimerer de offentlige vedtakene. Alle interesseorganisasjonene føler at de systemisk blir hørt helt uavhengig av om det er Høyre eller Ap som har regjeringsmakten. Det er den viktigste årsaken til den høye tillitten. En kyniker vil si at det er fordi vi er blåøyde og naive, men det er det altså ikke.

Kan kommunereformen rokke ved denne høye tilliten?

- Nei. Kommer an på hvordan den utførers, selvsagt. Men at vi først diskuterer hvor mange kommuner vi skal ha i Norge uten at vi har diskutert hva disse skal gjøre, er jo merkelig. Mitt poeng er at antall oppgaver er en direkte følge av hvor mange kommuner. Sånn sett kan vi jo ha 1000 eller 10 kommuner. Det er oppgavene som vil være avgjørende. Som professor i statsvitenskap er dette en av de tingene som undrer meg intenst. Spesielt i disse dager når vi har en statsminister som er min gamle elev. Skal jeg være ærlig, tror jeg at Erna er fullstendig klar over dette, men selv statsministeren får ikke alltid viljen sin når kulturen for å diskutere geografi før innhold sitter så dypt i veggene. Kommunene får ikke mer makt om de får flere oppgaver. Det er mye bedre med færre oppgaver, og å ha skikkelig ansvar for dem. 

- Hva vil du si til kommunerepresentantene?

- De må ikke skamme seg over å være politikere. Mange trekker seg etter en periode. Som nyvalgt er det viktig å finne ut hvordan systemet fungerer. Få det til å fungere med din egen familie og vær modig nok til å ta opp ting som ikke fungerer. Ikke la deg frustrere og være lettet når fireårsperioden er over. Få til en arbeidssituasjon som gjør at du kan holde ut mer enn en periode.

Sett i gang diskusjoner og prat direkte med folk. Vær den tillitten verdig som befolkningen har til deg. I utgangspunktet har de jo høy tillitt. Og da er det viktig å dyrke denne tillitten.

Fakta om Frank Aarebrot

- 70 år, gift, to voksne barn
- Professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen
- Mye brukt kommentator i norske medier, valgforsker. Har fått pris for formidling av forskning.
- Har fått mye oppmerksomhet i det siste for sine TV-sendte foredrag «200 år på 200 minutter» og «Krig på 200 minutter». Begge foredrag er blitt bøker.

Fotograf: Ingunn Gjærde

- Hva er sannsynligheten for å få utrettet noe som lokalpolitiker i Norge?

- Det varierer fra kommune til kommune. Antall oppgaver som kommunene har fått tildelt de siste årene, står ikke i samsvar med økningen i bevilgningene. I svært mange kommunestyrer opplever de folkevalgte at de isteden for å bedre tjenestene, må kutte i dem. Disse forbedringene som folket ønsker, betyr jo at det må være et rom i budsjettet for å skape dem. Politikerne må sikre seg et rom for å kunne foreta endringer. Ikke alle kommuner har dette rommet. Mulighetene for å skaffe dette rommet er begrenset på grunn av økonomi og dommer i høyesterett. Boligskatt er jo omtrent den eneste muligheten de har til å få inn noen kroner.

Vi må tillate kommunen å skaffe sine egne inntekter. Økt adgang til det vil være en fordel, slik at kommunene ikke kun blir totalt avhengige av statlige overføringer. Kommunal handlefrihet er blitt begrenset, og derfor blir de jo teknisk sett forvaltningsorganer under staten fordi de er totalt avhengige av de statlige midlene.

Kommunene har noen muligheter til å skaffe seg egne inntekter, for eksempel en eiendomsmasse som de kan selge. Pengene kan de reinvestere og sørge for større avkastning. Selvsagt må de ikke la seg friste til å bruke arvesølvet til drift. Overskuddet av kapitalen kan brukes til drift. Jeg vil oppfordre nye folkevalgte til å få oversikt over eiendomsmassen i kommunen. Kanskje er det mulig å få inntekter av denne eiendomsmassen? Et mål må være å forlate sin post etter noen år i kommunepolitikken med en bedre kommune enn du gikk inn i.

- Hvorfor er rollen som folkevalgt så viktig?

-Vi får ikke noe representativt demokrati uten de folkevalgte. Hva ville skjedd dersom ingen partier i en kommune kunne stille liste? Da ville den kommunen blitt styrt av fylkesmannen. Å forestille seg at kommunene skal bli styrt diktatorisk, er vanskelig. Det forteller jo hvor viktig det er at ordningen fungerer og at folk vil være lokalpolitiker. De folkevalgte er nødvendige, ikke minst for at det skal være lokalkunnskap som danner grunnlag for beslutningene som betyr noe for vårt hverdagsliv. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

 
Artikkel: Folkevalgtopplæring med Frank Aarebrot