Samfunn og demokrati

Deltakende budsjettering på Tøyen

De gjør det i Paris, New York, Porto Alegre, Island og Skottland. Deltakende budsjettering er en form for innbyggermedvirkning som er kommet for å bli. I bydel Gamle Oslo er de allerede i full gang.

Deltakende budsjettering på Tøyen
Leo Rygnestad og Sarah Dallas Prosser har holdt i prosessen med deltakende budsjetting på Tøyen i Oslo.

”Alt det vi jobber med er sosial innovasjon.“ - Sarah Dallas Prosser, spesialrådgiver i sosialt entreprenørskap

- Deltakende budsjettering er noe som skjer over hele verden, så hvorfor skal det ikke skje her i Norge, spør Sarah Dallas Prosser, spesialrådgiver i sosialt entreprenørskap og initiativtaker bak Tøyen Unlimited.

Sammen med Leo Rygnestad har de kjørt en prosess i bydelen der innbyggerne har fordelt 200.000 kroner til ulike grønne tiltak.

Å ha et bottom up-perspektiv
Det er nedenfra og opp som gjelder dersom man skal utvikle nærområdet, mener Prosser og Rygnestad.

- Alt det vi jobber med er sosial innovasjon. Det handler om placemaking, samskaping, medvirkning, innovasjon og å ha et bottom up-perspektiv. Det er viktig å åpne opp for å omfavne det engasjementet som er der ute, sier Sarah Prosser.

I forbindelse med områdesatsingen i bydel Gamle Oslo, der Tøyen ligger, har de hatt et ønske om å involvere innbyggerne i større grad, helst før beslutningene tas.

- Det var mye frustrasjon rundt budsjetter, søknader og tildelinger, så vi valgte å snu prosessen på hodet, sier Rygnestad.

Løsningen ble derfor å bruke deltakende budsjettering. Det ble informert tydelig på forhånd hva det innebar, hvem som kunne søke, og hvordan beslutningsprosessen skulle foregå.

– Alle som var interessert, fikk komme. Deretter måtte hver av søkerne «pitche» sin idé for publikum før man stemte over søknadene. Alle oppmøtte fikk til sammen fem stemmer, men de måtte fordele stemmene sine på fem ulike prosjekter. Da forhindret vi at noen inviterte mange kun for å sikre stemmer. Det skulle være likt og rettferdig.

20. desember arrangerte områdeløftet for Tøyen et folkemøte med fordeling av midler fra Tøyens folkebudsjett. Foto: Alexander Benjaminsen 

Fokus på prosessen
Ett av kriteriene for tildeling var at miljøet på Tøyen og grønne prosjekter skulle stå i fokus, og søknadene favnet alt fra etablering av sykkelverksted, vegansk matbutikk, hageparseller til slyng- og klatreplanter i byen. Prosser og Rygnestad synes det var mange fine prosjekter, men understreker at de først og fremst  var opptatt av prosessen.

– Et viktig råd er å bruke nok tid og midler til selve prosessen. Vi lærte mye underveis som vi vil gjøre annerledes neste gang. Det spiller ingen rolle hvor mange søknader som kommer inn, så lenge man har en god prosess som ivaretar søkerne og innbyggerne som skal beslutte. 

Underveis har de begge jobbet tett med å involvere nøkkelpersoner i kommunens administrasjon og ute i de ulike tjenestene.

– Skal du få til en større satsning er det viktig å ha med engasjerte og gode nøkkelpersoner. Det gjør arbeidet mye lettere. 

Inspirasjon fra utlandet
Prosser er selv fra Skottland som har jobbet offensivt med deltakende budsjettering. Parlamentet vedtok en lov i 2015 som omhandlet områder der myndiggjøring av innbyggerne står sentralt. Målet er at en prosent av de offentlige budsjettene i Skottland skal besluttes gjennom deltakende budsjettering.

– Det er også min ambisjon for Norge, skyter Prosser inn.

Flere og flere byer ser verdien av deltakende budsjettering. I Frankrikes hovedstad Paris brukes fem prosent av investeringsbudsjettet, en halv milliard euro, til deltakende budsjettering. Her kan innbyggerne stemme online eller i ulike valgboder. Også i Porto Alegre i Brasil, der ideen om deltakende budsjettering kommer fra, er metoden nå implementert i hele den politiske strukturen.

Også i Norge finner en flere eksempler på deltakende budsjettering, blant annet i Fredrikstad. Prosser forteller at de har vært i kontakt med Stavanger kommune, som gjennomfører et områdeløft i en av bydelene og er interessert i å vite mer om deres erfaringer fra Tøyenprosjektet.

– I Stavanger står det i mandatet for områdeløftet at en tredel av budsjettet kan brukes på sosialt entreprenørskap. Da vet du at du har nådd frem på et vis. I tillegg involverer de næringsansvarlig og frivilligansvarlig, det er spennende, sier Prosser.

– Det er ofte slik at ideene må en loop innom toppledelsen før de kommer ned igjen, men da får man et eierskap oppover i systemet, supplerer Rygnestad.

Her er alle de som fikk midler fra budsjettet samlet. Foto: Alexander Benjaminsen

Noen gode råd på veien
Rådene sitter ikke langt inne hos Sarah Prosser og Leo Rygnestad, for de har nok av erfaringer å dele.

- Bruk nok midler på prosessen, det er et viktig poeng, forteller Rygnestad, før Prosser skyter inn: og finn noen frie midler! De er enige om at man også må være tålmodig, både overfor kommunen, men også de tiltakene som blir iverksatt.

– Du får ikke de største effektene hvis du gjør det bare en gang, det tar tid før endringen kommer, avslutter Rygnestad. Prosser nikker og supplerer: det er viktig å finne noen som brenner for dette, og de finnes!

Flere råd til andre kommuner: 

  • Viktig å ha god oversikt over lokalmiljøet. Ha fingeren på pulsen
  • Viktig å finne frie midler, start gjerne i liten skala.
  • Ha tålmodighet
  • Fokusere på prosessen! Rigg en god prosess som ivaretar alle
  • Dokumentere og ta bilde av stemningen – vise til de gode historiene for å markedsføre
Artikkel: Deltakende budsjettering på Tøyen