Samfunn og demokrati

- Ekstremisme er forakt for demokratiet

- Arbeid mot utenforskap er arbeid mot ekstremisme. Reduserer vi antall mennesker som faller utenfor, vil det også bli mindre ekstremisme, sier Yngve Carlsson, KS´ fagekspert på temaet i Kommunespeilet.

- Ekstremisme er forakt for demokratiet
Utenforskap var hovedtema på Kommunalpolitisk Toppmøte i Kristiansand i februar 2016.

”Kommunenes viktigste oppgave i dag er nok å drive et godt integreringsarbeid slik at barn og unge føler seg inkludert i lokalsamfunnet.“ - Yngve Carlsson

Arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme skjer ikke bare i de store byene, men hele landet rundt. For mange kommuner er det utfordrende å forebygge og håndtere voldelig ekstremisme. Yngve Carlsson mener at å forebygge voldelig ekstremisme kanskje er den mest komplekse utfordringen det norske samfunnet står overfor, og at ekstremismeproblemet henger sammen med andre problemer som for eksempel utenforskap, konflikter i den muslimske verden og dagens flyktningsituasjon i Europa.

Utenforskap var hovedtema på Kommunalpolitisk Toppmøte 15.-17.-februar 2016.

Ekstremisme = utenforskap
- Vi kan ikke forvente at kommunene kan forebygge all ekstremisme, men de kan likevel bidra til å begrense rekrutteringen til ekstreme miljøer. Kommunenes viktigste oppgave i dag er nok å drive et godt integreringsarbeid slik at barn og unge føler seg inkludert i lokalsamfunnet, og et godt holdningsskapende arbeid som gir dem motstandskraft mot voldelig og anti-demokratisk propaganda på nettet, sier Yngve Carlsson. Han mener lokalpolitikerne har en viktig rolle i å forebygge utenforskap, og på den måten også forebygge radikalisering og ekstremisme. 

Radikalisering i det skjulte
- Frykten for at vi har «hjemmeavla» ekstremister som bor her og folk som returnerer fra Syria og som er villige til å bruke vold her i landet, er tilstede hele tiden. Men det er relativt få steder i Norge dette skjer  –  foreløpig. I dag er utfordringene knyttet til en del kommuner i det sentrale Østlandsområdet, men det kan selvfølgelig dukke opp hvor som helst, når som helst, sier Yngve Carlsson. Han har jobbet mot voldelig ekstremisme i mange år, og sier at det i forkant normalt skjer en gradvis radikaliseringsprosess. 

- Og denne prosessen kan skje på gutte- eller jenterommet. I motsetning til i de høyreekstreme miljøene for 20 år siden, da de møttes fysisk, kan denne prosessen skje hvor som helst. Derfor må kommunene ha en annen type beredskap denne gangen. Selv om det er relativt få kommuner som har dette som en håndfast utfordring i dag, har allerede Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Larvik, Halden og Fredrikstad opplevd å håndtere slike situasjoner.
Flere kommuner har kurset førstelinjetjenesten, altså sosiallærere på skolen, utekontakten, barnevernet og personer som jobber med ungdom slik at de vet hva de skal se etter og hvordan de skal håndtere eventuelle bekymringer.

- Hvem er disse personene som står utenfor?

- Det er lite forskning på akkurat dette. NRK presenterte en gjennomgang om dem som hadde dratt til Syria. Det dreier seg stor sett om unge menn som ikke går på skole eller jobber. De har trolig liten fremtidstro og er sinte på det norske samfunnet. I Norge er nok størsteparten av fremmedkrigerne personer som ikke føler seg som en del av det norske samfunnet.

- En ekstra utfordring for kommunene er at personene ofte er 20 år eller eldre.  Da er det kommunale virkemiddelapparatet nesten uttømt. Personene går ikke lenger på skolen og har heller ingen kontakt med sosiallærere, barnevernet eller utekontakten. Dette er en av de store forskjellene mellom dagens ekstremister og de høyreekstreme for noen tiår siden. Den gang var de involverte fra 15-18 år og det kommunale apparatet hadde fortsatt noe å tilby.



- Hvilke tiltak vet vi virker?

- Kunnskap om forebyggende aktiviteter lokalt i kommunene er dessverre lite dokumentert og forsket på. KS har lenge etterlyst informasjon om hva som skjer i kommunene, ikke bare fenomenkunnskap om hvordan de ekstreme organiserer seg og tenker. Hvis kommune har en så stor rolle i dette arbeidet, hvorfor er det da så liten interesse for å følgeforske og støtte dette arbeidet? Det er en av grunnene til at KS selv har satt i gang en større analyse av hva som skjer ute i kommunene. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) leder et forskningsarbeid som skal bidra til kunnskap om hvordan radikalisering og voldelig ekstremisme kan forebygges lokalt. Her får vi et klarere bilde av hva som gjøres og samspillet mellom kommunene, PST, politiet og det sivile samfunnet.

- Har den økte flyktningetilstrømningen aktualisert frykten for ekstremisme?

- Det er få, om noen, som kommer via flyktningstrømmen som er så ekstreme at de vil begå voldelige handlinger i Norge. Disse menneskene flykter fra nettopp ekstremisme! Hvis de har til hensikt å begå slike handlinger i Norge, hadde de kommet hit på en annen måte enn ved å gå til fots gjennom Europa. Utfordringen er ekstremister som allerede bor her.

- Kan mange flyktninger i kommunene, og mye fokus på at vi må være et åpent og inkluderende samfunn, føre til at flere får ekstreme holdninger?

- Hvis det kommer 50 000 eller 100 000 flyktninger på kort tid vil det bli vanskelig å inkludere alle raskt nok. Da kan det kan være at noen av dem får håp og drømmer knust og som igjen vil finne støtte i religion og ideologi. Dette kan bygge opp under en høyreekstrem ideologi. Vi vet også lite om dem som truer flyktninger og for eksempel tenner på asylmottak for å markere sine meninger. Det har hittil ikke gått liv i verken Sverige eller i Norge etter påsatte branner, men risikoen for en katastrofal brann er til stede. Flere ganger i uka brenner det i et asylmottak i Sverige etter at brannen er påsatt.

- Jeg er engstelig for denne typen ekstremisme. Personene som gjør dette opplever i dag en slags medvind i befolkningen som gjør det enklere for dem å bruke vold som virkemiddel. De føler en sosial støtte som legitimerer for eksempel bruk av brann. Denne gruppen mennesker vet vi ikke så mye om. De er aktive på sosiale medier og i kommentarfeltene. På dagens sosiale medier har du et klappekor som aldri stopper.

- Hvordan går det med anbefalingen fra KS om et statlig exitprosjekt?

- Å drive med rehabilitering av fremmedkrigere fra Syria er såpass krevende at det sprenger rammen for hva en kan forvente av norske kommuner. Dette forutsetter en spisskompetanse som en ikke kan forvente at en enkeltkommune har. Re-integrering av ekstreme fremmedkrigere bør være et statlig ansvar, men må skje i nært samarbeid med hjemkommunen.

- Hva kan vi forvente at kommunene gjør fremover?

- Mye innsats henger sammen med generelt arbeid mot utenforskap. Noen ganger er det nok litt tilfeldig om disse personene havner i et ekstremt miljø eller i et kriminelt miljø. I Norge er det stor overlapp mellom gjengmiljøer og ekstreme, islamistiske miljøer. Det som forebygger kriminalitet, forebygger også ekstremisme. Fordi kommunene er blitt mye bedre til å forebygge kriminalitet, blir de også automatisk bedre til å forebygge ekstremisme. Jeg vil understreke en ting vi er veldig gode til i Norge og som er med på å forebygge ekstremisme:  Vi har ikke ghettoer. I Danmark og Sverige skjer mye av rekrutteringen til disse miljøene fra ghettoer rundt de store byene. Innbyggerne føler en kollektiv håpløshet. De har små forventninger til fremtiden, og noen steder lever de med fysisk forfall omkring seg. I Norge er også områdene der det bor mange med innvandrerbakgrunn og flyktninger velholdte, barna går på gode skoler og det normale er at de voksne er i arbeid. Og sånn bør det fortsette. Kommunene må også jobbe med holdninger til toleranse til mennesker med annen bakgrunn. Det finnes blant annet i dag gode programmer som skolene kan velge mellom for å begynne med bevisstgjøring fra tidlig alder.

Lokaldemokrati forebygger ekstremisme
Yngve Carlsson understreker betydningen av et godt, velfungerende lokaldemokrati for å forebygge ekstremisme.

- Ekstremisme dreier seg også om forakt for demokratiet. Et godt lokaldemokrati er bolverket mot ekstremisme. Øvre Eiker kommune har hatt dette som sin innfallsvinkel mot ekstremisme. Det må finnes kanaler i en kommune der synspunkter kan drøftes og møtesteder der holdninger kan brynes på en konstruktiv måte. Det betyr også at vi må ha gode ordninger der barn og unge kan lære demokrati, for eksempel elevråd og ungdomsråd. I et demokrati tar også befolkningen til motmæle mot rasistiske og fiendtlige holdninger. De som er skrive- og taleføre bør være aktive slik at det ikke bare er de ekstreme synpunktene som dominerer i sosiale medier og kommentarfeltene.

- Er ekstremisme et stort problem i kommunene i dag?

- Risikoen for at det skal skje terroranslag er relativt liten, men sårbarheten er stor. Det betyr at vi må ha beredskap og jobbe aktivt for å hindre utenforskap. Akkurat nå er det en viktig jobb å inkludere flyktninger slik at de kan få en jobb og en fremtid i Norge. Det skal vi først og fremst gjøre fordi det er bra for dem og for det norske samfunnet, men også fordi dette vil forebygge ekstremisme. Hvis disse menneskene sitter i ti år og stirrer i veggen og får alle håp knust, er det klart at noen vil kunne vende seg i retning av ekstreme ideologier. Utenforskap skal vi bekjempe av mange grunner, ekstremisme er en av dem. På 1990-tallet fikk vi drahjelp av gode økonomiske tider. Alle fikk jobb. Nå er vi nede i ei dump, men det vil endre seg. Det vil trolig være plass til både flyktninger og frustrerte, unge menn i arbeidslivet i fremtiden. Får vi derimot permanent høy ledighet, vil situasjonen bli mer usikker. Unge mennesker handler også på bakgrunn av den framtiden som de kan se for seg. Heldigvis ser de fleste norske ungdommer for seg et liv med arbeid, bolig og normale velferdsgoder. I Europa er situasjonen annerledes. Norske ungdommer har framtidstro, men den kan få en knekk. Da blir det flere som tyr til kriminelle og ekstreme miljøer.

Dette gjør kommunene

* Et 20-talls kommuner har utarbeidet lokale veileder for hvordan en skal avdekke og håndtere bekymringer. De fleste kommuner over 50.000 har utarbeidet en slik veileder, men også kommuner som Time, Hå, Elverum og Orkdal har gjort det. I Nord-Trøndelag er det utarbeidet en felles veileder for hele fylket – ut i fra en forståelse av at ekstremisme ikke bare er et storbyfenomen.

* Kommunene i Agder satser sterkt på forebyggende arbeid mot radikalisering ved hjelp av en forebyggende koordinator. De 29 sørlandskommunene har fått én million kroner for å bekjempe ekstremisme og radikalisering.

* Bergen, Bærum, Drammen og Oslo har utarbeidet en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Flere andre kommuner er i ferd med å utarbeide en slik plan.

* Regjeringen har etablert et senter for forskning på (høyre)ekstremisme, C-Rex. Noe av KS´ rolle blir å hjelpe kommunene å få tak i denne kompetansen.


Hatmeldinger undergraver lokaldemokratiet
Yngve Carlsson er også bekymret for det «politiske utenforskapet.» Han viser til at det i dag utøves et betydelig hat mot lokalpolitikere på sosiale medier.

- Det flommer over av hatytringer på sosiale medier. Flyktninger omtales på en dehumaniserende måte. Også dette dreier seg om utenforskap – det er noen som sier "dere skulle vært et annet sted" og "dere har ingen verdi". Når du møter slik fiendtlighet så virker den veldig sterk og overskygger de positive og nøytrale møtene man står ovenfor. Lokaldemokratiet er grunnmuren i det norske demokratiet. Derfor er jeg også litt bekymret for den hatefulle retorikken på sosiale medier som rammer lokalpolitikere. De blir skjelt ut og beskylt for det verste. Noen rammes oftere og hardere enn andre. Jeg er redd for at disse politikerne ikke vil fortsette. Den typen hatefulle ytringer kan virke så sterkt at man blir såret eller skremt og derfor ikke ønsker å bruke tid på lokalpolitikk. På den måten vil lokaldemokratiet undergraves.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

 
Artikkel: - Ekstremisme er forakt for demokratiet