Kultur, idrett og fritid

Suksesshistorien Sula

Sula kommune klarte det utrolige, og bykset 393 plasser på TV-aksjonens giverstatistikk på ett år. Med ordføreren i spissen klarte kommunen både å øke antall innsamlede kroner og å samle lokalsamfunnet.

Suksesshistorien Sula
Sula kommunes aksjonskomité i fjor fikk til utrolige resultater. Fra venstre: Roar Tynes, Svein Værnes, Eilin Salen, ordfører Jim-Arve Røssevoll, Jostein Håland, Anne Lise Enkrog Salen og fylkesaksjonsleder Marius Hammer. Foto: TV-aksjonen

”Skal jeg peke på én suksessfaktor, så var det at ordføreren engasjerte seg og satte fokus på aksjonen. Forankringen i kommunen er veldig viktig“ - Marius Hammer, fylkesaksjonsleder i Møre og Romsdal

I 2014 lå Sula kommune på 381. plass på TV-aksjonens giverstatistikk og i 2015 på 415. plass. Kommunen hadde ingen aktiviteter utover bøssebærere, ikke noe kommunebidrag, ikke bidrag fra næringslivet og ingen skoler engasjerte seg. Det så med andre ord ganske mørkt ut.

I 2016 lurte fylkesaksjonslederen for Møre og Romsdal, Marius Hammer, på om det var mulig å endre trenden. Han kommer selv fra Sula, og hadde et ekstra stort ønske om å få kommunen opp fra jumboplassen på giverstatistikken. Hammer hadde noen ideer, og tok en prat med ordfører Jim-Arve Røssevoll.

– Jim-Arve er av den handlekraftige typen, og tok selv kontakt med rektorene i kommunen og oppfordret alle til å bli med. Og alle ble med.

Skolene hadde nøkkelrolle
Alle var med, noe som skapte stor entusiasme for TV-aksjonen. Sula gikk fra 415. plass i 2015 til 22. plass i 2016 – et byks på 393 plasser på ett år! I tillegg var Sula den beste kommunen i Møre og Romsdal og den beste kommunen i landet i kategorien 5000–14.999 innbyggere.

Hammer forteller at noe av det som fungerte godt var å gjøre det enklere for skolene å delta.

– Vi koblet blant annet opplegget tett til Gyldendals undervisningsopplegg om TV-aksjonen. Slik fikk elevene først lære om årets tema i klasserommet, og så bidra ved å løpe for TV-aksjonen. Poenget med opplegget var at elevene skulle få lære – og gjøre. Det ga et enormt engasjement, masse glede og entusiasme, sier Marius Hammer.

Les om suksesshistorien på Nesodden: - Jeg er stolt av kommunen min


Barna på Langevåg skole i Sula kommune arrangerte joggedag for å samle inn penger til barn på flukt. Det innsamlede beløpet ga rektoren sjokk. Foto: Langevåg skole

Joggedag for barn på flukt
Det hører med til historien at Marius Hammer ikke bare trodde, men visste, at Sula-folket var fulle av giverglede. Året i forveien hadde nemlig Langevåg barneskole arrangert joggedag med innsamling for flyktninger. Rektor Marit Tone Aasen forteller at de fikk sjokk da resultatene fra joggedagen ble klare.

– Vi så for oss at foreldrene skulle gi en tier her, og en tier der, og hadde kanskje en drøm om å samle inn 50.000 kroner, maks.

Men barna på Langevåg skole jogget gjennom regn og uvær, vel vitende om at de løp for de barna de hadde sett på TV, de som ble reddet opp av båter og de som ikke ble reddet opp av båter. Barna løp, og foreldrene – og bygdas næringsliv – bladde opp. Det viste seg at innbyggerne i Sula hadde masse å gi.

– Vi samlet inn 250.000 kroner! På én joggedag for barn på flukt. For et sjokk!

Hvordan er det mulig?
– Jeg vet ikke! Jeg tror vi må ha truffet et punkt. Flyktningekatastrofen var på sitt verste. Ungene var utrolig opptatt av det, om barna som flyktet fra krig og kom i båter til Europa. De lurte på hvordan de barna hadde det. Så ble de ivrige, og det samme ble foreldrene, tydeligvis!

Langevåg skole kaller seg for «Redd Barna-skole», fordi en del av verdigrunnlaget til skolen er at barna skal bidra og hjelpe andre. Barna på skolen samler inn penger til Redd Barna hvert år, blant annet gjennom «omvendt julekalender».

– Her på skolen er vi opptatt av den gleden det er å få gi noe til andre. Det jobber vi med hele tiden, i tillegg til det faglige, og det er en del av verdiplattformen vår, sier rektoren.


Langevåg skole er Redd Barna-skole, så elevene er vant til å gjøre en innsats for å hjelpe andre barn. Her synger de skolesangen. Foto: Langevåg skole

Ordførerens ansvar å bidra
– Da jeg fikk vite at vi lå dårlig plassert på både lands- og fylkesoversikten ville jeg gjøre noe med dette. Jeg fikk dermed flyttet ansvaret for gjennomføringen av TV-aksjonen fra formannskapet og ut til en aksjonskomite, sier ordfører Jim Arne Røssevoll.

I aksjonskomiteen satt folk fra ulike deler av samfunnet, og her førte idedugnader til skoleløp og auksjoner. Kommunen organiserte showkamp mellom Ålesund og Hødd, engasjerte næringslivet og fikk samtlige skoler til å benytte seg av undervisningsopplegget som var laget. 

– Alt sammen førte til mye positiv oppmerksomhet og vi fikk engasjert en langt større del av innbyggerne. Som ordfører var det mitt ansvar å sørge for at TV-aksjonen ble avviklet. Jeg ville ikke godta at Sula kommune skulle ligge på Jumboplass. Sulamittane er nemlig flinke på dugnad og frivillig arbeid. Dette kunne vi gjøre bedre! Dette var først og fremst teamwork og dugnad som bidro til det gode resultatet, forteller Jim-Arve Røssevoll.


Ordfører i Sula kommune, Jim-Arve Røssevoll. Foto: Sula kommune

Fra kjedelig ansvar til felles fest
– TV-aksjonen gikk fra å være en «årlig plikt» til å bli en fest, med fotballkamp, skoleløp, masse bøssebærere, stolthet og glede. Det var mange som bidro, både fra lag og foreninger, frivilligsentralen, servicekontoret, idrettslag, kommunekomiteer, ordfører og varaordfører og mange andre. Alle skolene på Sula deltok, sier Marius Hammer.

Sula kommune ble historisk i TV-aksjonen i 2016. Aldri før har en kommune steget slik på resultatlistene. Sula steg fra å være 20. dårligste kommune til å bli 22. beste kommune i landet. Fra å være tredje dårligst i fylket, til å bli best i fylket.

– Skal jeg peke på én suksessfaktor, så var kanskje en av de viktigste at ordføreren engasjerte seg og satte fokus på aksjonen. Forankringen i kommunen er veldig viktig, og Sula kommune leverte til gangs, sier Marius Hammer.

Ordfører Jim-Arve Røssevoll mener aksjonen har betydd mye for kommunen.

– Det bidro til å skape mer samhold og å løfte selvfølelsen vår. Vi ble kanskje litt mer stolte av den innsatsen vi gjorde. Ikke minst så var den innsatsen som barna ved skolene sto for formidabel. Det betydde mye for dem å kunne bidra. Dugnad og felles innsats for andre skaper mer samhold og felleskap, og det er bra, sier han.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

 
Artikkel: Suksesshistorien Sula