Helse, sosial og omsorg

Inn på tunet - et tilbud til demente

Kan gårdsarbeid hjelpe mennesker med demens til et bedre liv? Det undersøker ergoterapeut Frøydis Bjerke nærmere i sin masteroppgave.

Inn på tunet - et tilbud til demente
I sin masteroppgave undersøker ergoterapeut Frøydis Bjerke om dyrestell og gårdsarbeid kan gjøre at mennesker med demens får bedre liv og opplever større glede. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

”"Inn på tunet" gir gode muligheter for at brukeren finner noe som er interessant og gir glede, og i neste omgang gir bedre fysisk og psykisk helse. “ - Frøydis Bjerke, ergoterapeut

I min masteroppgave ser jeg nærmere på konseptet "Inn på tunet". For å avgrense og spisse oppgaven, har jeg valgt å rette søkelyset mot kommuners bruk av det som et dagaktivitetstilbud for mennesker med en demenssykdom, forteller Bjerke.

Opplegget "Inn på tunet" bruker gårdsarbeid for å gi mennesker en bedre hverdag. Personer med psykisk eller fysisk sykdom, barn og unge som sliter eller mennesker som står utenfor arbeidslivet tar del i den tradisjonelle gårdsdriften og steller dyr, kløyver ved, dyrker grønnsaker, plukker frukt og lager mat. Målet er å gi dem bedre livskvalitet gjennom oppgaver som gir mestring og glede.

Ulike tilbud til ulike mennesker
Nasjonale føringer pålegger kommunene å tilby differensierte dagtilbud for personer med demens og Bjerke har stor tro på at "Inn på tunet" kan være et viktig og godt supplement til andre dagtilbud kommuner tradisjonelt tilbyr.

- Som ergoterapeut er jeg opptatt av at aktivitet er viktig for menneskers livskvalitet. "Inn på tunet" kan tilby aktiviteter som for eksempel vedkløyving, dyrking av bær og grønnsaker, stell av dyr, hagearbeid og matlaging. Det er viktig at aktivitetene kan tilpasses brukergruppen og den enkelte. "Inn på tunet" gir gode muligheter for at brukeren finner noe som er interessant og gir glede, og i neste omgang gir bedre fysisk og psykisk helse, sier Bjerke.

Arbeid med overføringsverdi
Mange kommuner bruker allerede "Inn på tunet" som en del av sitt omsorgstilbud, men enda flere kan ta det i bruk. I sin masteroppgave ser Bjerke på det strukturelle og på hva som skal til for at kommuner skal vurdere å ta i bruk "Inn på tunet" for mennesker med demens.

Selv om hun har spisset temaet i masteroppgaven, regner Bjerke med at flere elementer i oppgaven har overføringsverdi til andre brukergrupper der kommunen har ansvar for å gi et tilrettelagt og meningsfylt dagtilbud. 

- Tema for min masteroppgave kan være relevant for kommuner som vurderer bruk av "Inn på tunet". Mange kommuner har utfordringer i forbindelse med omsorg for mennesker med demens. Mange får en demensdiagnose på et tidlig stadium og vi får dermed stadig yngre brukere. Flere av mine informanter sier at spesielt menn med demens i en tidlig fase ikke er interessert i et tradisjonelt dagtilbud på institusjon fordi de hverken identifiserer seg med brukerne der eller innholdet i tilbudet. Yngre brukerne kan ha ektefeller som fremdeles er i arbeid og da er det også i et samfunnsperspektiv viktig å ivareta et variert aktivitetstilbud som treffer alle brukergrupper, mener Bjerke.

Et tilbud for fremtiden
Bjerke håper hun kan være med på å utvikle et fremtidsrettet tilbud til ulike brukergrupper.

- Flere av mine informanter påpeker at en er avhengig av ildsjeler for å etablere og satse på "Inn på tunet". Jeg håper at enda flere kommuner ser verdien av "Inn på tunet" som et supplement til eksisterende kommunale tilbud, og at både lokalpolitikere, administrasjon og enhetsledere engasjerer seg. "Inn på tunet" kan være en viktig tilleggsnæring for gårdbrukere. Kommunene bør derfor også se på dette i et næringsutviklingsperspektiv. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

 
Artikkel: Inn på tunet - et tilbud til demente