Helse, sosial og omsorg

Helse og trivsel i Fredrikstad

Fredrikstad kommune har som mål å utjevne sosiale forskjeller. Med hjelp av grundig levekårskartlegging kan kommunen sette inn konkrete tiltak for å bedre folks liv der det trengs aller mest.

Helse og trivsel i Fredrikstad
Traraprosjektet er et av mange tiltak som fremmer både folkehelse, deltakelse og integrering i Fredrikstad kommune.

”Å aktivisere barn gir ikke bare høyere trivsel og er viktig for deres utvikling. Det drar også med seg foreldre.“ - Morten Johnsen

Fredrikstad har en del utfordringer. Det er en tidligere industrikommune midt i en omstillingsprosess, sier folkehelsekoordinator Bent Olav Olsen. Han kjører en av kommunens mange el-biler fra veletablerte Kråkerøy til nabolaget Holmen, det området i Fredrikstad som har størst utfordringer, hvis vi ser på statistikken som ligger til grunn for kommunenes levekårskartlegging.

Denne artikkelen ble første gang publisert i desember 2016. 

Vi passerer koselige hvitmalte trehus på rekke og rad. Området ser ikke særlig belastet ut, men her er det den høyeste andelen barnefattigdom i kommunen. Området er dessuten preget av mye flytting og en høy andel arbeidsledige.

- Det er ikke noe tradisjonelt øst- og vestskille her i byen. Kommunen er mer som en mosaikk preget av blant annet de gamle fabrikkområdene langs elva, ifølge Olsen, som har god oversikt over levekårsstatistikken.

Kommunen strever med arbeidsledighet, mange unge på sosialhjelp og høy drop-out blant elevene på videregående. Samtidig er Fredrikstad en by mange ønsker å flytte til.

- Med både store utfordringer og mange ressurser, har vi rett og slett ikke råd til å la være å jobbe med dette i Fredrikstad, sier Olsen.

Ingen rakettforskning  
Prosjektet er ikke lenger kun knyttet til kun Trara skole, men involverer i dag en rekke skoler, idrettslag og Fredrikstad idrettsråd. I løpet av en uke går 52 aktiviteter av stabelen for elever fra Trara, Cicignon og Nøkkelby skole.

- Å aktivisere barn gir ikke bare høyere trivsel og er viktig for deres utvikling. Det drar også med seg foreldre, sier Johnsen.

Prosjektet har fått oppmerksomhet utover landegrensene. For to år siden fikk Trara-skole besøk av to forskere fra University College of London.

- Det er ikke rakketforskning. Trara skole har funnet oppskriften på hvordan utjevne sosiale forskjeller innen helse, sa de engelske forskerne til Fredrikstad Blad.

Også folkehelsekoordinator Bent Olav Olsen skryter av tilbudet på Trara.

- Prosjektet på Trara skole bygger på ett av grunnprinsippene i folkehelseplanen vår. Det er et universelt tiltak, et tilbud som går ut til alle, samtidig som det gjøres en ekstra innsats for å nå fram til de som trenger tilbudet mest. Trara-prosjektet er genialt i sin enkelhet, sier Olsen.


Instruktørene Viktor Hov og Mohammed Muhedin fra Kongstensvømmerne i vannet med noen unge gutter fra Nøkleby skole. Foto: Siv Dolmen

Svømmekurs for alle
I Holmen, den bydelen som peker seg ut mest negativt på levekårsstatistikken, ligger Trara skole. Her er det full aktivitet på en tirsdag ettermiddag, selv om det er langt over skoletid. Klokken på veggen viser ti over fire. I bassenget er de tre instruktørene Ingvild Skårdalsmo, Viktor Hov og Mohammed Muhedin fra klubben Kongstensvømmerne sammen med to jenter og fem gutter.

En av dem er 12 år gamle Philip. Han syns det er kult med svømmeundervisning. Det lukter klor. Hvin og latter gjaller i veggene. Foreldrene sitter med blå poser på bena og følger med.

- Det begynte med at vi ble oppmerksomme på de barna som ikke hadde noe å gjøre etter skoletid. Derfor tilbød vi idrettsaktiviteter på kveldstid, sier rektor på Trara skole, Morten Johnsen.

På skolen har omtrent halvparten av elevene innvandrerbakgrunn. Skolen tok kontakt med kommunens idrettsråd med ønske om å starte idrettstilbud, og slik begynte ballen å rulle. Tilbudet ble raskt populært. Elevene deltok på svømmeopplæring, kampsport og utendørsaktiviteter i regi av de lokale idrettsklubbene. 

Forskere hyller Traraprosjektet


Noen gutter slår i hjel tiden med ballspill i pausen mellom bryting og innebandy en ettermiddag på Trara skole. Aktivitetene etter skoletid er svært populære. Foto: Siv Dolmen

Ikke bare frukt og tobakk
Folkehelse handler ikke bare om å forebygge sykdom, men å legge til rette for at folk kan skape seg det gode liv. Betydningen av et godt og bredt folkehelsearbeid får stadig mer oppmerksomhet. Regjeringen har satt av 56 millioner kroner til et langsiktig folkehelsearbeid i kommunene. 

Programmet som skal rettes inn mot psykisk helse og rusforebyggende arbeid har fått en helhjertet støtte av KS, som trekker frem Fredrikstad som et eksempel på en kommune som har jobbet bredt, langsiktig og systematisk med folkehelse i lang tid.

- Folkehelse er ikke bare frukt og tobakk. For oss handler det om det som ligger bak de valgene vi gjør; om utdanning og om du er med i arbeidslivet. Dessuten handler det om tillit, mestring og deltakelse, til syvende og sist – om muligheten til å skape seg et godt liv, sier Bent Olav Olsen.

Et ansvar for alle
I kommunen er folkehelsekoordinatoren plassert i seksjon for kultur, miljø og byutvikling. Olsen jobber tett med blant annet samfunnsmedisinere, lokalsamfunnsutviklere og kommuneplanleggere. I Fredrikstad er folkehelse både på papiret og i praksis tverrsektorielt, og når rådmannen sender ut sitt «budsjettrundskriv» så understrekes det at ansvaret for å følge opp kommunens første folkehelseplan ligger i alle seksjonene. Slik bygges folkehelse inn i kommunens grunnmur og er en viktig oppgave for alle, ikke noe som settes bort til en saksbehandler, folkehelsekoordinator eller kommuneoverlege.

- Det sier litt om hvordan kommunen tenker om folkehelse, som en sentral del av en bærekraftig samfunnsutvikling, sier Olsen.

Glomma renner tvers igjennom byen. Over elva går det jevnlig røde ferger. Kommunen tilbyr gratis byferje flere steder i kommunen, som binder byen sammen og er veldig populær.

- Det er jo et eksempel på at klima, nærings- og folkehelsearbeidet møtes, sier han.

Der skoen trykker
Lokalavisa Fredrikstad blad har vist stor interesse for kommunens folkehelsearbeid og har laget flere saker med utgangspunkt i levekårsrapporten. «Gjennom kartleggingen fikk kommunen nyttig informasjon om hvor skoen trykker mest. Etter det jeg kan se har sammenlikningen av levekår vært et praktisk hjelpemiddel i byplanleggingen», står det i en kommentar.  

I samfunnsdelen i kommuneplanen står det at Fredrikstad kommune har som mål å utjevne sosiale forskjeller. Levekårskartleggingen viser at forskjellene var enda større enn antatt. Ved å jobbe med å få folkehelse inn i det ordinære plan- og budsjettarbeidet har Fredrikstad kommune klart å gjøre folkehelse til konkret prioritering og politikk. Og det er det som skal til for å skape varig endring.

– De harde fakta kan gi et veldig negativt bilde. Men så har vi innbyggerundersøkelser og denne direkte dialogen i tillegg, som viser at folk trives her, syns det er godt å bo i «rød sone». Den viser oss hvilke muligheter som bor i kommunen, sier Olsen. - Og det er med den positive mulighetsbeskrivelsen som utgangspunkt at vi kan skape forandring.


Anne Skauen og Bent Olav Olsen fra Fredrikstad kommune utenfor Det hvite hus på Selbak torv. Foto: Siv Dolmen

Sellebakk torg
Olsen er på vei til en annen kant av kommunen. Sellebakk er et annet lokalsamfunn med opphopning av utfordringer. Han har med seg Anne Skauen. Hun er spesialkonsulent for bærekraftig utvikling og har hatt prosjektansvar for området.

- Folkehelse handler om møteplasser og det er det vi er på jakt etter i Sellebakk, sier de.

Fra midten av 1800-tallet vokste Sellebakk frem som følge av hektisk aktivitet på Glomma. På den tiden var det yrende handelsliv her og i sentrum samlet folk seg på torget foran Det hvite hus.

- Det er jo vakkert her med klassisk bystruktur, sier Anne Skauen.  

I dag er plassen tom og øde, og levekårsstatikken nokså dyster: Høy andel innvandrere, fattigdom, lavt utdanningsnivå, mange barn med enslige foreldre og en høy andel unge uførepensjonister.

Utenfor Narvesen
- Sentrum er i ferd med å flytte seg lenger sør på grunn av ny bebyggelse og et nytt kjøpesenter, sier Skauen.

Nå er det Bøckmann-senteret utenfor Narvesen som har blitt den nye møteplassen for både unge og eldre.

Her sitter en gruppe ungdommer ved et plastbord, drikker cola og titter ned i mobilene sine. Noen pensjonister med hårruller sitter og ser tomt ut i lufta. Noen av Narvesens kunder har samlet seg foran spilleautomatene. Og i gangen står tre smørblide svenske gutter og forsøker å rekruttere forbipasserende til Røde Kors.

Vi møter Synnøve Halvorsen (82) med krøllet hår og lilla boblejakke. Hun forteller at hun var gift med den siste ordføreren i tidligere Borge kommune, Roald Halvorsen. I Borge kommune var Sellebakk det administrative sentrum før sammenslåingen med Fredrikstad var et faktum i 1994.

- Ja, jeg trives godt her. Men det var bedre før vi ble sammen med Fredrikstad. Det var koseligere på en måte, sier hun.

Roald Halvorsen var ordfører i 13 år og døde i 2011, 83 år gammel. Nå står bysten hans utenfor Det hvite hus og skuer utover Sellebakk torg. Han var en bauta for lokalsamfunnet i sin tid. Nå trengs det nye krefter.


Både unge og eldre innbyggere i Sellebakk treffes utenfor Narvesen på det nye senteret. Foto: Siv Dolmen

Med mulighetsbrillene på
Kommunen ønsket å gjøre noe med den negative utviklingen og startet med torget. Men da ble kommunens saksbehandlere lyttende endringsagenter som skiftet problembrillene ut med mulighetsbrillene. De ønsket å få vite direkte fra befolkningen hva som kunne og burde gjøres. Hva de hadde lyst til og hva de kunne tenke seg å være med på. De satte opp stand, arrangerte utendørskino og snart blir det storstilt julemarked.

I denne større medvirkningsprosessen, der kommunen møtte innbyggerne på deres hjemmebane, var dommen klar: Folk på Sellebakk ønsket seg møteplasser og aller helst en café.

Gjenbruksbutikken Zoé
På sin jakt etter møteplasser fant kommunen den populære bruktbutikken rundt hjørnet, som er drevet av Bodil Aleksandra Bjørk i elleve år. Her står det hyller fulle av 70-tallsservise, keramikk, en gammel radio med en lapp «jeg virker» og stativer fulle av fargerike klær. Alle inntekter går til å bygge skoler i India.

- Mange av de som bor her er kanskje dårlig i norsk. Her kan de titte litt, snakke litt med Bodil og få hjelp til selvangivelsen. Møteplasser er utrolig viktig også for integreringen, sier Anne Skauen. 

Et par snakker lavmælt på engelsk i et hjørne mens de prøver å sette opp en reiseseng for barn. En ung jente på rulleskøyter med knallgul lue forsvinner inn på et prøverom. Erika (29) er her hver dag. Hun er på jakt etter noen lysestaker, men finner aldri de hun leter etter.  Men det viktigste er kanskje at hun har et sted å gå, selv om hun er arbeidsledig og bor i kommunal bolig. Og snart får kanskje også innbyggerne her et sted å treffes og kjøpe seg en kaffe.

- Vi har snakket med mange aktører, både i næringslivet og det frivillige. Vi har sjekket boligmasse og universell utforming. Det er jo ikke et kommunalt ansvar å starte en café, men vi har i det minste sådd et lite frø, sier Skauen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

 
Artikkel: Helse og trivsel i Fredrikstad